Kultur

«Sett bagen fra deg»: Det er liv laga i Drammen

Sangene til Jonas Fjeld og Ole Paus utgjør tydelige merkesteiner for hverdagsenglene på livets skrå bredder slik Brageteatret ser dem.

Dagsavisen anmelder

4

TEATER

«Sett bagen fra deg»

Av Axel Hellstenius

Basert på Jonas Fjeld og Ole Paus’ musikalske univers

Regi: Simen Formo Hay

Med: Iren Reppen, Anders Mordal, Sunniva DuMond Nordal, Fabian Christensen, Andreas Humlekjær

Brageteatret, Drammen

Det er ikke godt å si om «Sett bagen fra deg» er teater, musikal eller rett og slett en aspirerende rotbløyte på en brun pub hvor husbandet etter beste evne forsøker å holde troppene samlet. Det eneste som kan slås fast med sikkerhet er at Brageteatret lykkes godt i sine ambisjoner om å oppheve scenerommet slik vi kjenner det i møte med universet i sangene til Jonas Fjeld og Ole Paus, om hverdagsenglene i det som en gang var og kanskje fortsatt er papirbyen.

Les også: «Tante Jane»: Slikt skjer bare i de verste familier

Brageteatrets scene er blitt en stor pub med småbord på gulvet og ulike avsatser, to barer og en liten scene hvor bandet holder hus. At du som publikummer faktisk er i en virkelig bar blir en del av illusjonen, og i god tid før «showstart» er stemningen full fredag med et godt voksent publikum. De neste snaue to timene skal de selv utgjøre en del av interiøret i en musikalsk forestilling som lodder dypt i hverdagens stusslighet. Rundt på veggene henger store fotografier med motiver fra lokalmiljø og byen, på bordene lamper som skifter lys alt etter stemningen og takten i det som skjer midt blant publikum og i baren. Scenograf Dagny Drage Kleiva har skapt en overbevisende «arena» for typegalleriet, men å sette opp musikkteater på denne måten er uansett risikosport. Skuespillere og musikere er prisgitt tilfeldighetene og et publikum som blir med på notene selv om de ikke skal foreta seg stort. Premissene endres raskt, og på premieren var skuldrene høye og særlig første del kunne med fordel vært mye strammere og mer smidig i introduksjonen av rollefigurene.

Les også: Det beste bandet i USA

###

Foto: Brageteatret

Det starter med en liten minikonsert bestående av låtene «Nerven i min sang» og «Liv laga». Sistnevnte plasserer oss akkurat der vi skal være før vokalisten (Andreas Humlekjær) presenterer det solide bandet bestående av Eivind Kløverød, Joseph Angyal, Alexander Garborg Ågedal og Arne Iversen, sistnevnte vikar for syk Olga Konkova. Han begynner å småprate med publikum og langs småbordene pipler historiene fram. Om den lett frynsete taxisjåføren Ole (Anders Mordal) som drar kjensel på en kvinne som sitter litt for seg selv, hans store forelskelse fra skoledagenes parallellklasse (Iren Reppen). Om barkeeperen Sara (Sunniva DuMond Nordal) som er i ferd med å slå opp med typen (Fabian Christensen), vakt på puben, fordi hun har forelsket seg i en annen engel. Og han igjen er vokalisten i bandet, Jonas, sønnen til Ole. Det skal bli en kveld om framtidshåp og drømmer som går i knas, om folkene som lever i randsonen til det som en gang var. Og som vi alle vet, en gang var det liv laga her.

Les også: Kom som du er-teater når Jonas Fjeld inntar Bragesalen i vår

De to rustne herrenes musikk er tett forbundet med Drammens folk og sjel, og den er gjenkjennelig i det som utspiller seg på livets store scene, eller baren om du vil. Dramatiker Axel Hellstenius vever fint Paus tekster og Fjelds storslåtte melankoli inn i fragmenter av fortellinger og livsavgjørelser som utspilles mellom og på småbordene. Sangene forflytter seg fra scenen til salen, alt ettersom hvem av skuespillerne som synger og gir kropp til den enkeltes personlighet. For eksempel levendegjør Tine (Iren Reppen) sangen «En sorgtung type», den fineste fra albumet «Hustrig». Alt hun gjør går i moll, men innimellom gjør hun som typen i teksten, lar sorgen dra pokker i vold og tar toget til Drammen for å få litt kontakt. Hun har bagasje, og ikke bare søppelposen som hun gikk ut med og endte i Drammen. Dit hun kommer er alle på plass, alle originalene som nå er borte, samt en promilleglad og brautende taxisjåfør som kjenner henne igjen og gjør seg litt større enn den stakkaren han egentlig er. Samspillet mellom Mordal og Reppen er godt, og de gjør stykket tidvis humrende morsomt selv om det i bunn og grunn er like helsvart som blikket som treffer bunnen av glasset ved stengetid. Publikum får innimellom utfordret intimsonen når krangelen blir en høylytt bordgjest, men her er også varmen som lindrer.

Les også: Geir Rakvaag: Alt jeg har skrevet om Åge (70) i 40 år

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: Brageteatret

Sangene og ekstraktet av disse har en likelydende sår tone, som best av alt kan oppsummeres i tekstlinjer som: «Alt har sin tid/To mennesker kom en gang samme veien/Nå er det forbi/Resten er sangen om Drammen i regn». Utvalget føles naturlig for den som kjenner Jonas Fjeld og Ole Paus, og Hellstenius har ikke tatt letteste vei hjem i måten han binder dem sammen på, men knytter fornemmelser, antydninger og strømninger til klarere bilder av for eksempel «Hun kom som en engel», «Hu derre du veit» eller som sluttsatsen «Skyggen av meg selv» etter et dramatisk oppbrudd. Regien har ikke helt funnet balansen og rytmen i stykket slik det presenteres i en overdådig ambisiøs ramme, selv om Hellstenius blottlegger det hele.

Les også: «Kunsten å falle»: Viser oss hvor langt det menneskelige forfallet kan gå

Historiene i siste halvdel inneholder et påtakelig mørke, så den som er kommet for feelgood-opplevelsens skyld vil måtte regne med andre nyanser. Likevel, Reppen og Mordal synger en inderlig skakk versjon av «Engler i snøen» etter pausen, før det har Sunniva DuMond Nordal kveldens største musikalske øyeblikk med «Tordensky». Noen av dialogscenene mellom henne og Christensen er dessuten gnistrende. I sekvenser som disse treffer stykket en tydelig intensitet og nerve, og da blir også kjærligheten til Drammen og menneskene i og rundt byen tydelig og rørende. Men mest av alt blir «Sett bagen fra deg» en takk til det Jonas Fjeld og Ole Paus skaper sammen av musikk, til englene deres som har sin egen sang, og hvis historier treffer hjertet så himmelen kan revne. Også i en bar på Papirbredden.