Kultur

Serietegner avslørte svart arbeid

– Kultur er ikke nok. Fagorganise­r­­ing må til, sier serietegner Daria Bogdanska. Skildringen av hennes tid som svart, underbetalt servitør kommer nå på norsk.

– Når jeg fortalte andre om vilkårene for innvandrere som jobbet på restauranten, nektet de å tro meg. Derfor lagde jeg tegneserie om det.

Dette forteller Daria Bogdanska (29). Sist uke var hun i Oslo for å presentere «Lønnsslaver», den norske oversettelsen av hennes selvbiografiske tegneserie, som har vakt oppsikt i Sverige. Her skildrer hun hverdagen blant innvandrere og løsarbeidere i Malmös restaurantverden, der hun jobbet svart for 50 kroner i timen. Innvandrere fra andre land – de som var mørkere i huden og snakket dårligere engelsk – tjente enda mindre. De ble truet med vold, og ingen fikk arbeidskontrakt.

Les også: Kvinnekamp blir tegneserie

Trengte en jobb

Bogdanska kom fra Polen til Malmö for å gå på byens tegneserieskole, og trengte en jobb for å overleve. Først jobbet hun svart på en vegansk burgervogn, der selv raddis-gründere ignorerte grunnleggende spørsmål om arbeidstid og lønnsforhold. «Det er ironisk: De tjener masse penger på ‘dyrs rettigheter’ og driter i arbeideres rettigheter», sier Bogdanska i serien.

– Innvandrere selger billig falafel og curry, unge politisk bevisste folk kjøper av dem, uten å vite hvordan det ser ut på en slik arbeidsplass. Det finnes ingen kommunikasjon mellom de som konsumerer og de som arbeider. Det er to forskjellige verdener, mener Bogdanska.

– De som jobber på disse stedene har ofte ingen sjanse til å få fortalt omverdenen om de elendige vilkårene de jobber under. Men folk bryr seg når det først blir diskutert.

– Det er neppe bedre i Norge. Problematikken er jo global: De som har minst makt blir utnyttet fordi de ikke kan sette krav. Og når du er desperat – du er i et nytt land, du kan ikke språket, du har ikke penger – tar du hva som helst, mener Daria Bogdanska.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Navngir sjefen

Etter noen måneder i serveringsjobben kontaktet hun en lokal fagforening, i all hemmelighet, og tok opp kampen for regulerte lønns- og arbeidsforhold. Restauranteieren ble tvunget til forhandlingsbordet, Bogdanska sto fram med sin fortelling, og det ble en mediesak på nasjonalt nivå i Sverige.

– Jeg satt med en følelse av håpløshet etter at konflikten var over. Jeg hadde vært på TV og i masse aviser, men ingenting endret seg på arbeidsplassen min. Så jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe mer, spre historien videre.

I «Lønnsslaver» navngir hun både restauranten og ledelsen, og beskriver ulovlig virksomhet.

– Alt dette skjedde i virkeligheten. Derfor har jeg ingen problemer med å oppgi både restaurantens navn og sjefens navn. Han har tjent store penger på svart arbeidskraft. Jeg vil at folk skal vite det, sier Bogdanska.

Saken fortsetter under bildet.

Fra tegneserien "Lønnsslaver", der serieskaper Daria Bogdanska jobbet på en indisk restaurant i Malmö - svart - for 50 kroner timen.

Fra tegneserien "Lønnsslaver", der serieskaper Daria Bogdanska jobbet på en indisk restaurant i Malmö - svart - for 50 kroner timen.

Organisering

– Jeg har ikke hørt noe fra dem etter at serieboka kom ut. Men jeg unngår gaten hvor restauranten ligger. Jeg er fortsatt redd for å gå forbi der, så, sier Bogdanska, som nå jobber hun som sykkelreparatør og serietegner, fortsatt i Malmö. I Norge utgis serien hennes på forlaget til tenketanken Manifest.

– Jeg har ingen illusjoner om at boken vil føre til direkte endring. Det er viktig å løfte arbeidslivet inn i kulturen, sette temaet på dagsorden. Men det er ikke nok i seg selv. For å få endring, kreves det organisering.

– Foruten å lage tegneserier er jeg aktiv i den fagforeningsgruppen jeg beskriver i serien. Det hjelper litt mot håpløsheten. Mange innvandrere har meldt seg inn. Man må fortsette å engasjere seg, jobbe politisk, bli med i fagforening, håpe at flere blir med og skaper en forandring. Men det skjer ikke på en dag.

Les også: Tegner utenriksjournalistikk

Fellesforbundet: – Typisk

Daria Bogdanskas historie som polsk innvandrer uten arbeidstillatelse er typisk også for Norge, bekrefter Clas Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet, med ansvar for hotell- og restaurantansatte.

– Restaurantbransjen i Sverige og Norge er ikke så ulik. Og våre undersøkelser viser at utenlandsk arbeidskraft i størst grad blir underbetalt, sier Delp.

– Og Øst-Europa står for den største andelen av arbeidstakere som ikke får tarifflønn. De mest systematisk underbetalte er de som kommer på midlertidig personnummer. Og dette er undersøkelser fra den organiserte delen av bransjen. Det er neppe bedre i den delen av bransjen som driver svart, sier Delp.

Mer fra Dagsavisen