– Jakob Oftebro (til venstre) er framtidens mann hvis ønsket er å forstå at Norden er en felles kulturell plattform, mener produsenten av kinoaktuelle «Tordenskjold og Kold». Martin Buch som Kold til høyre. FOTO: SF NORGE

Ser Norden som ett filmmarked

Norden må samle seg om et felles filmmarked, mener den danske filmprodusenten Lars Bredo Rahbek. Hans slår et slag for de fellesnordiske historiene med «Tordenskjold og Kold».

– For meg som produsent er «Tordenskjold og Kold» et resultat av en kulturpolitisk oppfatning av den virkeligheten vi er en del av, et nordisk fellesskap som blir stadig viktigere. I Danmark lager vi 23 spillefilmer i året med et gjennomsnittsbudsjettet på 22 millioner danske kroner. Men nesten alle de store amerikanske filmene som går på kino i Danmark og Norge har et budsjett på mellom en halv og halvannen milliard kroner. Sammen med framveksten av TV-serier fører denne skjevheten til at dansk og norsk film blir usynliggjort, sier Lars Bredo Rahbek, suksessprodusenten bak filmer som «Flammen og sitronen» og «En Soap».

Les Dagsavisens anmeldelse av «Tordenskjold og Kold»: Sjøhelt på fylla

Jakob Oftebro

Nå overtar han som leder av Nordens største filmselskap SFs danske produksjonsavdeling. «Tordenskjold og Kold» med Jakob Oftebro – like kjent i Danmark som i Norge – er samtidig Rahbeks første av to dansknorske produksjoner med norske Hummelfilm. Neste år kommer «Mesteren», også den med Oftebro i hovedrollen i tillegg til Ane Dahl Torp og danske Søren Malling. Rahbek mener Tordenskjold var perfekt for en grenseløs satsing.

– For danskene er han en sjøhelt. Spør man nordmenn om Tordenskjold, vil de si han var en stor nordmann, en briljant sjøhelt. Dette er et emne som berører to markeder for en film, og Erlend Loe kan skrive om menn i eksistensiell krise. Heltehistorien om Tordenskjold er ikke så interessant, det er derimot spørsmålet om hva en helt gjør når krigen er over.

– Hvor viktig er skuespilleren i et slikt prosjekt?

– Jakob Oftebro er framtidens mann hvis ønsket er å forstå at Norden er en felles kulturell plattform med en felles språkforståelse. Men det er vanskelig fordi filminstituttene tenker eget marked. Det var provoserende i Danmark at vi valgte Ane Dahl Torp som en tredje hovedperson i «Mesteren» ved siden av Jakob Oftebro og Søren Malling. Den danske distributøren sa rett ut at nå risikerer vi å tape billettpenger. Jo mer kjente dansk desto bedre, er deres tankegang. Vi er for EU-fikserte i Danmark, og Norden er ikke hot nok. Det må vi gjøre noe med. Det skal være fett å vinne en Amandapris i Norge, sier han.

«Tordenskjold og Kold» er en co-produksjon med Norge, med Erlend Loe som manusforfatter, dansk regissør (Henrik Ruben Genz) og norsk delfinansiering.

– Men vi hadde håpet at filminstituttene løftet i flokk og anerkjente at det vi trenger for å konkurrere mot amerikanske filmers kjempebudsjetter er å gi fulle produksjonsstøtter til felles filmprosjekter. Da kunne vi fått 16 millioner fra det norske filminstituttet. Nå endte vi opp med fire millioner fra Norge, en såkalt «minor»-støtte. Det utgjør en stor forskjell, og det gjør det i hvert fall helt umulig å lage en film om Tordenskjold med sjøslag, sier Rahbek, som mener man må bort fra den tradisjonelle tankegangen om hvert land sitt marked.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nordisk vekt

– Den svenske historikeren Gunnar Wetterberg foreslo å danne en nordisk forbundsstat. I Danmark ble forslaget totalt oversett av det politiske etablissementet, men argumentene hans var interessante også for filmbransjen. Ingen av de nordiske landene alene registreres som en betydelig vekt i det økonomiske verdensbildet. Men hvis landene gikk sammen ville den sammenlagte økonomiske vekten bringe oss rett inn på G20-nivå. Norden ville bli en av de tjue største verdensøkonomiene og det skaper synlighet. For filmbransjen er det svært tungt å konkurrere mot filmer som «The Revenant», og vi har vanskelig for å nå ut til publikum med mindre vi lager film på et nivå som folk vil anerkjenne at er kvalitet, mener Rahbek, og legger til at danskene har mistet evnen til å lage gode filmer på små budsjetter, slik som Dogmebølgen.

– Det er et faktum at alle danske filmer som kommer ut med små budsjetter i dag, de forsvinner. Det er de store filmene med store stjerner som greier seg. Vi ser også at nordiske filmer oppfører seg litt rart. En dansk suksess kan være en fiasko i Sverige. En svensk suksessfilm kan gå bra i Norge men bli en fiasko i Danmark. Da handler det om å oppheve noen grenser, og kanskje nettopp se på muligheten for et felles stjernesystem av skuespillere, sier Rahbek, som mener filmbransjen, filminstituttene og politikerne må bevisstgjøres på at alle har en felles oppgave.

– «Tordenskjold og Kold» ble utviklet på det danske filminstituttet med en norsk forfatter. Men vi kan leke med tanken på å samutvikle med to eller tre konsulenter fra de ulike landene som alle gir full økonomisk støtte til gitte prosjekter.

LES OGSÅ: Oftebro - et skandinavisk stjerneskudd

Skremmende tanke

– I både Norge og Danmark tar regjeringspartiene til orde for at kulturen i stadig større grad må finansieres gjennom private sponsorer.

– Jeg kan ikke uttale meg om Norge, men det liberale tankesettet som nå definerer den politiske makten i Danmark er skremmende. At film skal finansieres gjennom privat kapital er en farlig tanke fordi i Danmark eksisterer ikke den private finansieringen overhodet. Det er så høy risiko knyttet til det. Jeg kunne gått til min gamle arbeidsplass Mærsk på Esplanaden og foreslå å lage en sjøslagfilm, og til Wilh. Wilhelmsen i Norge, men når det kommer til stykket vil prosjektet uansett hvor forlokkende det måtte virke vurderes ut fra økonomiske kriterier, og det er ikke mulig å regne ut om det blir en suksess. Jeg lagde «En Soap» for bare seks millioner og den vant Sølvbjørnen i Berlin, men jeg hadde også Thomas Vinterbergs «It’s All About Love» med Claire Danes og Joaquin Phoenix. På papiret kunne den se ut som en suksess, sier Rahbek om Vinterbergs Hollywood-eventyr, en av tidenes største fiaskoer sett fra et nordisk filmperspektiv.

– Det er ingen annen bransje som er så uforutsigbar som filmbransjen. Det gjør den fascinerende, men også håpløs for private investorer.