Sensasjonen på Lillehammer

LILLEHAMMER (Dagsavisen): «Bonnard og Norden» presenterer stor fargeglede og bryter ny mark, og den er en så viktig utstilling at den burde blitt vist på Nasjonalmuseet i Oslo. I Sverige var Nationalmuseum i Stockholm første stopp. Nå er Bonnard-utstillingen åpnet i det i nasjonal sammenheng (sammenlignet med Kode, Munch- og Nasjonalmuseet) lite sentrale (men gode) kunstmuseet på Lillehammer.

Det er flere grunner til at denne utstillingen er initiert fra og havnet i Innlandet: For det første viser utstillingen påvirkningen Pierre Bonnard (1867–1947) hadde på nordiske kunstnere. I denne sammenhengen står kunstnerne vi kjenner som Lillehammer-malerne, med koloristen Thorvald Erichsen (1868–1939) i spissen, sentralt. Hans livsverk har jo en sentral plass i Lillehammer kunstmuseums samling. Edvard Munch (1863–1944) er også en viktig del av utstillingen. Bonnard og Munch inspirerte hverandre, grafikken deres ble utgitt i samme mappe, og de kan ha møttes.

For det andre hadde utstillingen vært umulig å få til uten et betydelig antall innlån fra verdenskjente museer og private samlere. Utstillingen teller tolv verk fra Musée d'Orsay i Paris, pluss innlån fra Tate i London, Metropolitan i New York og The art institute of Chicago, – for bare å nevne noen. En slik samling av verdensberømte kunstverk er vanskelig å få til uten et omfattende, internasjonalt nettverk.