Karl Johann fra Egertorget fotografert i 1989.

Se før 
og nå i sommer

Denne og neste uke kan du se og sammenligne gamle og nye landskapsfotografier fra hele landet i Rådhusgalleriet.

Mennesker påvirkes av landskapet vi er del av. Likevel glemmer vi fort hvordan ting så ut før, så snart noe nytt kommer til. I utstillingen «Bygd og by i endring» som vises på Rådhusgalleriet i Oslo i to uker framover, viser hvordan kulturlandskap, bygder og byer har endret seg de siste hundre årene.

- Alle bildene vises i par, ett gammelt og ett nytt, tatt fra samme sted. Alt mellom 125 år og kun 13 dager skiller parene, sier Hanne Gro Wallin i Skog og Landskap, som står for utstillingen.

 

Klassiske fotografer

Bildene fra vår tid er tatt av landskapskartlegger og fotograf Oskar Puschmann (47). Flere av de eldre bildene er tatt av Axel Theodor Lindahl (1841-1906) og Anders Beer Wilse (1865-1949). Der Lindahl og Wilse ofte søkte seg om spesielt naturskjønne og spektakulære motiver, er Puschmann like interessert i det mer «hverdagslige» landskapet, særlig hvordan dette har endret seg gjennom tida.

- Det har vært en økende oppmerksomhet om temaet gjengroing og landskapsendringer de siste årene, men det er først nå det begynner å ta av. Det er veldig positivt at vi nå får en debatt rundt hvorfor og hvordan våre kulturlandskap endrer seg, sier Puschmann.

 

Naturen tar over

Det er nemlig ikke sånn at naturen alle steder gjorde mindre av seg i gamle dager. Flere av bildene viser hvordan områder som tidligere var preget av jordbruk og dyrehold, i dag gror til fordi driften har holdt opp. Andre motiver viser hvordan nye bygninger og veier har overtatt der jorda tidligere ble dyrket. Mens andre bilder igjen viser at endringen faktisk ikke har vært spesielt stor på de tiårene som har gått mellom de to fotograferingene.

- Formålet er å øke bevisstgjøringen om landskapsendringer samt å invitere til debatt om disse, sier Puschmann.

 

Hele landet

Hvert fotopar har i Rådhusgalleriet følge av en forklarende billedtekst, som viser hvor bildet er tatt, og hvilke endringer som har funnet sted.

- Hele landet er representert, fra nord til sør og fra vest til øst. Tilsvarende utstillinger tidligere har fokusert kun på jordbruksområder, nå er også bygder og byer med, for eksempel Karl Johan i Oslo, sier Hanne Gro Wallin.

 

Vakkert før og nå

Hun begynner å le når hun blir spurt om når Norge var vakrest, før eller nå.

- Det kommer helt an på hvem man spør. Noen mener det er blitt penere nå, siden det er blitt grønnere på grunn av mer skog. Vi har for eksempel et fotografi som viser Engabreen i Nordland. På det gamle fotografiet er breen svær, og landskapet rundt veldig goldt og tomt. På fotografiet fra vår tid, er breen mye mindre, men området rundt frodig med bjørketrær og annen vegetasjon. Andre steder, som et fra Hemsedal, viser hvordan utsikten er i ferd med å forsvinne på grunn av alle trærne som har fått vokse fram der det tidligere var beiteland for sauer.

Eksemplene viser dessuten at mennesket ikke er den eneste faktoren som påvirker landskapet. Det gjør også naturlige faktorer som bresmelting.

 

Glemmer fort

- Vi glemmer veldig fort hvordan ting så ut tidligere. Ofte insisterer fastboende på at «her har det aldri stått noe hus», helt til det gamle fotografiet viser noe annet. Detaljene i fotografiene er også fascinerende. Klesdrakt og andre indikatorer på hvordan folk levde. Der det er naturlig, har fotografen passet på å få med mennesker også i de nye motivene. Folk har vært lette å få med på fotografering, sier Wallin.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no