Joachim Rafaelsen (med ryggen til), får gode, men sprikende råd fra Marie Blokhus og Ane Dahl Torp.

Scener fra et testsamfunn

Tester og tilbakemeldinger. Jobbintervjuer og kompetansekartlegging, auditions og dialogmøter. Kan man virkelig lage politisk teater av slikt?


 

«Vær presis!» «Kle deg pent, men ikke overdriv». «Se dem i øynene, men ikke stirr!» «Det er lov å skryte av seg sjøl, men pass deg så du ikke virker blærete». «Vær positiv!» «Bare vær deg sjøl, Bjørn» ...

Jobbintervju

De gode rådene før jobbintervjuet hagler mot skuespiller Joachim Rafaelsen her inne på Scene 2 i Det Norske Teatret, og det siste der blir sagt fra «oven» med skuespiller Marie Blokhus` stemme, i rollen som «Ane». Ane Dahl Torp, derimot, spiller rollen som «Marie», mens Joachim Rafaelsens rollefigur «Bjørn» nok mest sannsynlig er oppkalt etter Bjørn Sundquist. Sundquists malmfulle røst runger i alle fall over høyttalerne i rollen som fortelleren, i regissør Tore Vagn Lids premiereklare teaterstykke «Fridomens vegar».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

PISA-testerne

Inne på prøven er vi omgitt av skjermer med tester og quizer. Lid har satt seg fore å trekke inn det han ser som samtidens kontrollerende tidsånd inn i teateret. Han har som ambisjon å lage politisk teater, og nå er det testsamfunnet han vil se nærmere på.

– Dette er dramaer vi alle går inn i hver dag, og som vi sender våre barn inn i. Det er rasjonaliseringsprosesser, evalueringsprosesser, evnetester, jobbtester og personlighetstester. Det er forslag om PISA-lignende tester i barnehagen og det er nasjonale prøver i skolen, framholder Lid.

– Alle disse rådene, «test deg selv», «slik vinner du jobbintervjuet» – det hele kan virke så lite, forsiktig og velment, men jeg tror disse dramaene påvirker oss mye, mye mer enn vi aner. Det står tross alt om livene våre, jobbene våre, barna våre, mener regissøren.

– Ideen til dette stykket fikk jeg da jeg første gang tenkte: Hva gjør alle disse testene med oss mennesker? Hva skjer når testene begynner å leve sitt eget liv, skaper sine egne mennesker? Det er dessuten en underlig spenning mellom vårt individualistiske frihetssamfunn på den ene siden, og dette stadig mer kontrollerende testregimet på den andre, mener Lid.

– På den ene siden dyrkes den individuelle friheten, samtidig som vi aldri har kontrollert hverandre mer. Rektorene kontrollerer lærerne, lærerne kontrollerer elevene, medarbeidere kontrollerer hverandre. Og hvem tester testerne? spør regissøren.

– Som PISA-testene, som blir lagt så stor vekt på i skolen. Hvem lager kontrollspørsmålene der? Vi har faktisk brukt måneder med research på å finne ut akkurat hvem det er som står bak PISA-spørsmålene. Vi havnet til slutt i Australia! Resten inngår i stykket, sier Lid, som understreker at mange råd, spørsmål og replikker på scenen er hentet rett inn fra virkeligheten. En av hans favoritter er: «Du scorer dårlig på personlighetstesten. Men ikke ta det personlig!». Mens Marie Blokhus har bitt seg merke i formuleringen: «Det er viktig å framstå som oppriktig».

– Er du da oppriktig? spør hun.

Tilpasninger

Blokhus peker også på at testene florerer der ute på de sosiale mediene.

– Du ser det over alt. Hvilke jobber burde du få? Hvem passer du sammen med? Her er det jo en fare for at alle svarer som den personen man har lyst til å være. Hvis alle er enige om hvem det er best å være og vil tilpasse seg det, blir det jo til slutt testene som skaper deg. Det, i stedet for at det er du som gjennom testene finner ut hvem du er, sier Blokhus til Dagsavisen, som selv er vant til å bli testet. Som skuespiller blir hun vurdert for roller, hun kan få terningkast i avisene for antrekk på en kollegas premiere, mens stykker hun er med i blir vurdert av kritikere. Det siste vil nok Tore Vagn Lids nye stykke «Fridomens vegar» bli, også. Etter premieren.