4
TEATER
«Georgs magiske medisin»
Av Roald Dahl
Dramatisering/regi: Morten Joachim
Scenografi og kostymer: Gjermund Andersen
Komponist og musikalsk ansvarlig: Espen Mauno og Gunnar Eiriksson
Med: Espen Mauno, Ulla Marie Broch, Ellen Andreassen, Kristian Winther, Andreas Bratlie/Tore Sandbakken
Riksteatret
«Georgs magiske medisin» (1981) er en av Roald Dahls kortere og senere barnebøker. Fortellingen om åtte år gamle Georg, som av alt mulig han finner i foreldrenes hus, lager en medisin for å bli kvitt sin sure og slemme gamle bestemor, har gått inn blant våre mest elskede klassikere, og i sin harselas med ondskapsfulle voksne og sin hyllest til det kloke og kreative barnet, er Dahl i denne boken både konsis og brutal.
Det er imidlertid enkelt å konstatere at det er en god avstand mellom Roald Dahls opprinnelige fortelling og den forestillingen Riksteatret nå viser. Dette er ikke nødvendigvis noe hinder for at forestillingen skal være god, men det spørs om ikke regissør og dramatiker Morten Joachims mange innfall kunne vært klippet til her og der.
Resultatet av denne Dahl-bearbeidelsen er at en svært karakteristisk og poengtert fortelling har blitt til en forestilling som ligner veldig mye annet av det som lages for barn for tiden. Bare mens jeg sitter og ser, kommer jeg på en rekke nyere barneforestillinger som er skodd over samme lest; «Snøkvit,» «De tre små griser» og «Pulverheksa», for eksempel. Her tar man en allerede godt kjent fortelling, vrir litt på den, og så fyller man forestillingen med nyskrevne sanger som er mer eller mindre barnevennlige og litt kule, men aldri særlig nyskapende. Scenografien er gjerne fargesprakende. Noen ganger kommer man fra slike prosjekter med æren i behold, men jeg er litt mer tvilende til den nye vrien på Georg og medisinen hans.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Georg spilles som en veldig sympatisk fyr av Espen Mauno, og han har et fint driv gjennom hele forestillingen. Ulla Marie Brochs sure og bjeffende bestemor er heller ikke å forakte – hun er en skikkelig creepy dame, og vi skjønner mer enn godt at Georg helst ikke vil sitte på fanget hennes eller omgås henne. Allikevel er det noe med relasjonene i denne forestillingen som ikke får helt feste, eller som ikke virker troverdige nok. Dette skyldes nok at de mange endringene og nyskrivingene i fortellingen gjør den mindre konsentrert. Men endringene rammer også flere sider av fortellingen. Georgs foreldre tilskrives for eksempel usympatiske trekk, som at moren i mye tydeligere grad enn i boken bare vil at Georg skal bli rik og populær, og det gjør også at de klare kontrastene mellom de gode (Georg og foreldrene) og den onde (bestemoren) løser seg opp. Endringen som imidlertid skurrer mest, er at mange av ingrediensene i medisinen her er noen helt andre enn i den opprinnelige historien. Det er nok gjort for at Gunnar Eirikssons sangtekster skal rime, men her mister vi også mye av sjelen i fortellingen. Det finnes jo bare en måte å lage Georgs magiske medisin på, ikke sant?
Som underholdning for barna fungerer dette uansett ganske fint. Det er noe kommunikasjon mellom sal og scene (nok et brudd med Dahl-universet), og vi finner en masse spennende effekter som røykfylte såpebobler opp av medisinkjelen, en bestemor som vokser mange meter på uant vis, lyssettinger i mange farger, en høne som eksploderer i fjær, og luker i Gjermund Andresens fargerike og viltre scenografi som åpner og lukker seg og skaper nye rom i rommet. Bestemor kan dessuten være skummel for de minste, men fremkaller en skrekkblandet fryd hos de litt eldre. Her har man virkelig lekt seg med fortellingen både på manussiden og i iscenesettelsen. Kanskje så mye at det gjør vondt for den som er glad i Roald Dahl, men også slik at man holder på barna gjennom hele forestillingen.
At det finnes en medisin mot ekle voksne er en lærdom å ta med seg for barn, også nå lenge etter at Roald Dahl er død. Og selv om ikke dette er en superversjon av «Georgs magiske medisin», så formidler den fortsatt det positive overskuddet Dahl bekjemper ondskapen med, og det er en medisin vi alle kan trenge en dose av.