Scene

Med himmel’n sjøl til tak

Utendørsforestillingen «Østkantspellet» settes nå opp på Vålerenga for første gang. Og om ikke fortellingen er så stor, så er i alle fall lokalpatriotismen og spillegleden det.

Dagsavisen anmelder

4

SPEL

«Østkantspellet – neste kamp – kjerka»

Regi: Mads Jørgensen og Johannes Joner

Med: Anders Hatlo, Johannes Joner, Kari-Ann Grønsund, Helle Haugsgjerd, Mads Jørgensen, Jon Vidar Tidemand, Einar Gelius m. fl.

Musikk: Trond Ingebretsen, Vålerenga Janitsjar og Vålerenga Skoles Musikkorps

Spilles utenfor Vålerenga kirke frem t.o.m. 1. september

Spel er noe de fleste ikke nødvendigvis forbinder med Oslo. Vel har hovedstaden hatt «Maridalsspillet» siden 1974, men det utspiller seg jo i Maridalen, i mer landlige strøk av byen. Nå har derimot bydelen Vålerenga for første gang hatt premiere på sitt eget spel. Og da heter det ikke spel, det heter spell; «Østkantspellet».

Noen vil kanskje huske forestillingen «Neste kamp» som gikk på Oslo Nyes hovedscene i 2013. «Østkantspellet – neste kamp – kjerka» bygger på manuset til denne forestillingen, hvor vi følger Henry Abelsen (Anders Hatlo) som ble født i 1913, samme år som Vålerenga IF ble stiftet, og som har levd et arbeiderklasseliv i fattigdom og fyll – og med hjertet godt plantet i VIF. I anledning hans hundreårsdag blir han intervjuet av en Aftenposten-journalist fra Bestum (Helle Haugsgjerd), noe som selvsagt innebærer en god dose øst-vest-humor, og det er gjennom hans fortelling til henne, med flere av scenene spilt ut foran oss, at vi får fortellingen om ham selv, om bydelens opp- og nedturer, og så selvsagt om utviklingen av VIF som idrettsklubb.

Les også:«Lazarus»: I lyset av David Bowies stjerner

På mange måter passer denne fortellingen bedre i sin nye setting som utendørs spell foran Vålerenga kirke enn den gjorde som oppsetning ved Oslo Nye Teater. Det kan skyldes mange ting. En ting er de mange lokale kreftene som er i sving her. På scenen ser vi i tillegg til de proffe skuespillerne aktører fra Akerselva kultur- og teaterlag, Vålerenga skole og Miniklanen. Bandet består av korpsmusikere fra Vålerenga Janitsjar og Vålerenga Skoles Musikkorps. Entusiasmen fra scenen smitter definitivt over på publikum. Regissørene av spellet (Mads Jørgensen og Johannes Joner) er også andre enn av forestillingen på teatret (Steinar Berthelsen og Kjetil Indregard). I tillegg kommer det at spilleplassen utenfor kirken er et vakkert sted, og at det som foregår på scenen, er svært samstemt med omgivelsene det spilles i. 
Scenen bader i sensommerkveldlys hele første akt, og dermed får man ikke noe hjelp av scenisk lys til å rette fokus mot de ulike spillestedene på den store spilleplassen foran kirken. Men en rutinert skuespiller som Anders Hatlo har mer enn nok drivkraft og utstråling til å trekke fokus mot seg, og det er også lagt opp til flere større ensemblescener som er rene energibomber.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Åpningsnummeret med felles sang er ett slikt – det er bare altfor kort. Siden får vi se ensemblet som publikum på både fotball- og ishockeykamper, og disse scenene er rytmiske og godt arrangerte og viser at laget av proffe og amatører har en fin kjemi og et godt gehør for hverandre. Selv om både Anders Hatlo, Johannes Joner og Kari-Ann Grønsund med sine mange års erfaringer som skuespillere er markante drivkrefter i forestillingen, er det også et høyt nivå på flere av amatørene.

Selv om spellet er fullt av overskudd og har en både kreativ og musikalsk regi, blir det når vi nærmer oss slutten på første akt noen hakk for tungt. Dramaturgien i fortellingen er for flat, her er det ingen egentlige høydepunkter eller store vendinger, bare mange små. Plotet som skal drive fortellingen videre, nemlig at Henry Abelsen skal huske en spesifikk ting fra livet sitt som han har glemt, oppleves også som veldig tynt, og når han endelig husker det, er det på ingen måte noen stor begivenhet eller overraskelse for publikum. Den første halvtimen er dette en forestilling som snuser på terningkast fem mer enn en gang, men etter hvert som spellet går sin gang, blir fortellingen ikke spennende nok. Men morsomt er det både titt og ofte, og Vålerenga-fansen får dessuten servert en rekke klubbsanger som de kan synge med på. Og det gjør de.

Les også:«Raskolnikov»: Teaterfest som sporer av

Spellet er nemlig spekket med klubbsanger som er Klanens egne. Her får vi «hits» som «Tramp på en fugl», «Oslo by, St. Hallvards menn» og «Står du stille er du ikke Vål’enga». Trond Ingebretsen, som laget sangen «Vålerenga kjerke» etter kirkebrannen i 1979, opptrer også med denne og to andre av sine sanger. Når han under en av dem ikke har lyd i mikrofonen, er det publikum som drar i land låta med rungende allsang. Og det er en stor stemningsskaper der vi sitter i tussmørket foran Vålerenga kirke, «med himmel’n sjøl til tak».

Anmeldt av Inger Marie Kjølstadmyr