Ellings siste akt

Det var under Riksteatrets 75-årjubuileumsfeiring onsdag at det ble avslørt: Hele Norges (og verdens) Elling kommer tilbake. Fra høsten 2024 reiser teatret ut på turné med forestillingen «Bare Elling».

Forestillingen er basert på den siste Elling-boka «Ekko av en venn», og noen Elling-blogger. Nå har Elling blitt 65 år og pensjonist.

Teatret lover at Elling er like sår og morsom som alltid, noe regissør Petter Næss kan bekrefte.

– Jeg tror vi liker å få menneskeliggjort våre dårlige egenskaper. Vi er sjalu, misunnelige og angstfylte, og ikke veldig rause fordi vi har nok med oss selv. Elling er ikke veldig sjarmerende, er ikke egentlig en søt fyr. Men han blir søt fordi vi kjenner oss igjen i plagene hans, sier Næss til Dagsavisen.

Verden elsker Elling

Fortellingen om Elling har gått sin seiersgang kloden rundt både som film og teater. Det første teaterstykket om denne engstelige mannen er verdens mest spilte moderne norske stykke.

– Et gjensyn med Elling nå, er veldig fint. Det er fascinerende hvor stort nedslagsfelt denne karakteren har. Det første teateroppsettingen i ‘99 er det mest spilte norske stykket i verden, etter Ibsen. Som enkeltstykke. Forlaget har mistet tellingen på antall produksjoner, det er rundt 1000 nå og det fortsetter å rulle.

– Hvorfor treffer Elling globalt?

– Fordi vi sliter med de samme tingene. Vi vil bli bekreftet, vi er redde, sjalu, prøver å gjøre oss større, drømmer om å være noen, vil finne forskjellige måter å uttrykke det på. Noen går til sørpolen, mens Elling sliter med å krysse et restaurantgulv alene. I det spennet, kjenner alle seg igjen. Det er ikke bragdens størrelse, men hvem som gjennomfører den. Også er det noe med det at han juger så fritt. I film én sier Kjell Bjarne at «Jeg er 40 år og har aldri pult». Så svarer Elling at «Puling, Kjell Bjarne, det blir man veldig fort lei av». Han er helt uprøvd seksuelt, så vidt vi vet. Hans måte å prøve å gjøre seg stor på, kan alle kjenne seg igjen i. Der er Elling helt hemningsløs.

I denne forestillingen har Elling flyttet inn i en sokkelleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen i Oslo. Han er 65 år og savner Gro Harlem Brundtland, Kjell-Bjarne og mor.

Og selv om han egentlig har vært pensjonist hele livet, ønsker han nå å sette spor etter seg. Han vil ikke lenger være «ingen». Han vil bli «noen».

– Han tenker at hvis jeg dør i morgen, er det ingen som vet at han har eksistert. Bortsett fra at hele verden vet om han, men det vet jo ikke Elling. Det er et behov for å bli noe, i boken blir han jo blogger. Han tar til orde for en side som heter «Vi vil ha Gro tilbake».

Var ferdig

Næss har levd med Elling i snart 25 år, og tenkte etter den første forestillingen og deretter å ha hatt regi på to av tre Elling-filmer, at han var ferdig med karakteren.

– Men så dukket denne ideen dukket opp. En fortelling om en mann på min egen alder. Som kommer til en endestasjon der han skal ende sine dager. Han skal ikke ta livet sitt, men tenker at dette er siste akt. Jeg synes det var fascinerende å gå for et gjensyn, et nytt møte, og en ny tid med den karakteren. Å kjenne på fra hans og mitt eget perspektiv hvordan det er å være – jeg er 63 selv og han er 65. Jeg syntes det var gøy å være med og fabulere omkring det, gjennom den karakteren.

– Har forfatter Ingvar Ambjørnsen hatt noen finger med i spillet denne gangen?

– Dramatiker Axel Hellstenius har tett kontakt med han, så han har vært dere nede og Ingvar får lese underveis og komme med tilbakemeldinger. Så har han kanskje ment at «Elling ville ikke sagt det», eller «Elling ville ikke ha ment sånn», men Elling har et nedslagsfelt i så mange mennesker, at det er nok en god del ting han kan gjøre når han allikevel får utfolde seg på en scene sammen med andre. Da må dramaets premisser gjelde. I boken er det mye indre monolog, han er en mann som tenker høyt og mener ting, og diskuterer med seg selv. Her må vi løfte det opp i dialog med andre mennesker, og han kommer til å snakke med publikum også. Vi kommer til å lirke oss fram.

– Er skuespiller Per Christian Ellefsen også med og former karakteren Elling?

– Absolutt. Han leser versjoner, vi diskuterer, fordi han har denne karakteren så inn under huden og har levd med han i så mange år, at han må få komme til orde. Vi er et lite ensemble, så det er et samarbeid. Jeg og Aksel utvikler manus med innspill fra Ingvar, teatersjefer og dramaturger. Men vi er på ingen måte ferdige, det er ikke prøver før i midten av mai. Vi skal bruke tiden til å kna og elte materialet.

Elling om «Makta»

Når Elling nå er tilbake på teaterscenen, er det altså fortsatt Per Christian Ellefsen som spiller karakteren. I tillegg spiller Anne Marie Ottersen rollen som enkefru Annelore Frimann-Clausen, som han leier sokkelleiligheten av.

– Han bosetter seg i en sokkelleilighet på Grefsen hos en 15 år eldre kvinne, og skal prøve å isolere seg og være ensom, alene. Det er selvvalgt ensomhet. Men kanskje de egentlig har mest utbytte av å være til for hverandre. Sånn sett er det et interessant tema, vi har jo uhorvelige mengder sosiale medier, men ensomhetsfølelsen er økende blant folk. Så det er noe tematisk der, som er tidsaktuelt.

– Det er en selvpålagt ensomhet Elling har her, han isolerer seg for å skrive et verk, gjøre noe, bli stor på sin måte. Mens det viktigste du kan være, er å være noe for en annen. Så det er en reise fra ensomhet til tosomhet.

Fra sokkelleiligheten prøver Elling å skape sitt ettermæle.

– Enten anonymt, fortrinnsvis, han var jo den surkålpoeten i den første boka og teaterstykket. Men nå kan han nå ut til flere mennesker via andre plattformer. Og jobbe med disse permene sine om Gro Harlem Brundtland, og kanskje lage noe stort ut av det og bli hørt.

– Gro er mer aktuell nå enn noensinne, både fordi hun sitter i kommunestyret og hun er på TV i «Makta». Elling er jo tung sosialdemokrat, han hyller det apparatet, systemet og politikken som har gjort det mulig å være han. Sånn sett er det æres den som æres bør.

– Hva tror du Elling hadde syntes om Makta?

– Jeg tror nok han ville synes det var uærbødig. Jeg tror det ville vært et litt ensidig fokus på noen tufsete, alkoholiserte menn. Tror jeg.

---

«Bare Elling»

• Urpremiere i Oslo, Nydalen 29. august 2024, turnépremiere i Larvik 3. september 2024
• «Elling» er hovedpersonen i en bokserie skrevet av den norske forfatteren Ingvar Ambjørnsen
• Riksteatrets nye «Bare Elling»-forestilling bygger både på Ingvar Ambjørnsens 2019-bok «Ekko av en venn» og noen Elling-blogger.
• Med Per Christian Ellefsen, Anne Marie Ottersen, Anne Regine Ellingsæter og Thomas Bipin Olsen.
• Et teaterstykke av Axel Hellstenius fritt etter romanen «Ekko av en venn» og utvalgte Elling-blogger av Ingvar Ambjørnsen. Regissør Petter Næss. Komponist Lars Lillo-Stenberg. Scenograf og kostymedesigner Dagny Drage Kleiva. Lys- og videodesigner Oscar Frostad Udbye. Lyddesigner Kolbjørn Lyslo. Produsent Anita Basmo Bjørnstad. Produsert av Riksteatret i samarbeid med Oslo Nye Teater.
• På turné med Riksteatret til hele landet høsten 2024.
• Spilles på Centralteatret i Oslo 4. januar-1. februar 2025.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen