Etter stor etterspørsel ble Gojira flytta fra sentrum til Spektrum, for så å bli utsatt på grunn av covid. Og nå står de her her, ett halvt år senere enn planlagt, foran horder med svartkledde fans i Spektrum.
Jeg kommer rett fra konserten med Jacob Collier på Sentrum scene, der publikum sang Fader Jacob i tredelt kanon for å få artisten opp på scena. Her derimot er det mørkt, og foran det store hvite lerretet som dekker scena står publikum, kledd nesten akkurat som jeg så for meg, i svart fra topp til tå.
Gigantiske tall dukker opp på lerretet foran scena. En nedtelling begynner og med samme stiger lydnivåer mange hakk. Idet tallene, som starter langt over 100, når ti, teller et samlet publikum ned.
– 10,9,8,7,6,5,4,3,2,1. Og så faller sceneteppet.
Foran scenen hyles det, intenst og høyt. Og lyden brer seg utover i publikum, på en merkelig samstemt måte.
Stadig dukker det opp publikummere på toppen av alle de andre. De nærmest flyr av sted oppå alle hendene, hender som bærer dem rundt i publikum, og noen ganger helt frem mot scenen. Stagediving.
Det er en intens energi, og så mye nytelse både foran scena og oppå den. Svetten renner der Joe Duplantier synger inn i mikrofonen av full hals.