---
5
TEATER
«Peter Pan»
Av J.M. Barrie
Regi: Herman Bernhoft
Med Nora Frølich, Jakob Stabell, Anette Sissener Amundsen, Francisco Kalle Navarro, Emma Nymann, Natalie Tangen, Arturo Scotti, Tone Oline Knivsflå, Ulrik William Græsli, Sarakka Gaup, Aleksander Holmen
Sommerteatret i Frognerparken og Rommen Scene
---
Sommerteatret i Frognerparken har gjennom snart fem tiår vært en institusjon i Sommer-Oslo, med helt ferske skuespillere hvert eneste år, rettere sagt et boltreplass for andreklassestudentene på Teaterhøgskolen ved KHIO. Det er på ingen måte en vanlig sommerjobb, og i tillegg er det et vindu hvor de får vist seg fram for vanlige publikummere, familie og venner og ikke minst bransjen de allerede er eller vil bli en del av. Men aller viktigst er det å gi barn som voksne en opplevelse utenom det vanlige. Og det lykkes årets kull med så sirkustelttaket formelig løfter seg.
J.M. Barries klassiker «Peter Pan» er i Sommerteatrets versjon bygget på boken «Peter Pan in Kensington Gardens». Det er blitt både frodig, lunefullt og fartsfylt. Noenlunde i tråd med Barries opprinnelige intensjoner tar de barnas forestillingsverden på alvor. Det fordrer at forestillingen innimellom tar seg tid til refleksjon og inderlighet, noe den også gjør under veiledning fra regissør Herman Bernhoft.
Han er en av få profesjonelle som bidrar til oppsetningen, som i all hovedsak er bearbeidet, produsert og skapt av elevene selv. På innsiden av det store teltet har de bygd en stor dekorasjon av resirkulerte materialer, en blanding av en trehytte og en gjør det selv-eksentrikers forrykte drøm, og denne dekker alle nødvendige funksjoner.
[ Kloden teater blir en kulturell motor i byutviklingen (+) ]
Her er leiligheten hvor Wendy Darling bor, Aldriland hvor de bortkomne barna og Peter Pan holder til, Kaptein Kroks skute, grotter, gjemmesteder og havfruenes strand, som for øvrig er så myk i fjærene at den fungerer som mye rart, ikke minst som tidvis landingsplass for Jakob Stabell som spiller Peter Pan. Båre fire- og førtiåringer sitter med åpen munn når han opphever tyngdekraften og flyr av gårde helt uten andre hjelpemidler enn akrobatisk spenst, sirkusteft og en og annen svingstang som hjelper han å skifte retning. I tillegg er han en skuespiller med fartstid fra blant annet Hålogaland Teater, og mestrer fint den ambivalente Peter Pan-skikkelsen, på samme vis som Nora Frølich balanserer frydefull spenning med nagende tvil i rollen som Wendy Darling.
[ Dua Lipa ga Oslo varme, fest og kjærlighet (+) ]
Det er noe underfundig og mytisk over Barries historie og Peter Pan, som ble den skikkelsen vi kjenner han som i skuespillet fra 1904 og nevnte roman fra 1906. De mer ulne delene av Barries underliggende motiver og symbolikken i historien skal vi la ligge, også siden Sommerteatret klokelig nok har fjernet både de blodigste detaljene og sidehistorier som i vår tid ville vært vanskelig å forklare, enn si forsvare. «Vår» historie begynner gjenkjennelig med Wendy og hennes fortellinger om Peter Pan som søsknene hennes elsker. En kveld da foreldrene deres er ute kommer Peter Pan og henter Wendy og søsknene til sitt Aldriland, flygende i natten ved hjelp av alven Tingeling. Natalie Tangen spiller en giftig sjalu Tingeling, langt fra Disneys versjoner. Flyturen er en opplevelse av scenisk fantasi, på samme måte som kostymer og dekorasjoner for øvrig i oppsetningen bærer preg av stort overskudd.
Men Aldriland er ikke et paradis. Kaptein Krok er like farlig og slu som piratene hans er dumme, og blant dem er Knutetryne et funn i Anette Sissener Amundsens skikkelse, et komisk talent i en rolle hun får maksimalt ut av. En morsom internvits er at piratenes navn er inspirert av en viss dramatiker, så her seiler det altså både en Werle, en Wangel og en liten Eyolf på de sju hav. Krok er skummel, til tross for at han i Arturo Scottis skikkelse er latterlig redd for den tikkende krokodillen, den som spiste den ene hånden hans med uret på, og som er sulten på mer. Derfor har Kaptein Krok sverget på å drepe Peter Pan, noe som fører til både kidnapping og listige løgner når Wendy ankommer Aldriland. Får du ikke helt tak på motivene i intrigen du heller, kan du trøste deg med at slik har det vært i nærmere 120 år.
Handlingens fine og melankolske nyanser er det som er viktigst ved siden av at denne gjengen har laget glimrende underholdning for både barn og voksne. Her spiller den vakre musikken inn, imponerende komponert av Stabell i den forstand at den blir en «medspiller» som forsterker handlingen. Wendy er uendelig fascinert av Peter Pan, men det er og blir noe sørgelig og sårt over et barn som ikke vil bli voksen, og i tråd med hvordan han med egoistisk tvetydighet tar seg av de bortkomne barna, aner man at dette kan være de skadeskuttes desperate gjemsel for en voksenverden de har grunn til å oppleve som både truende og utrygg.
Både dette og andre deler av handlingen, som Wendys stille refleksjon rundt Peter Pan og andre aspekter ved bitterheten, sjalusien og fiendtligheten som gjennomsyrer Aldriland, går nok over hodet på de minste, men til gjengjeld gir den mye til de større barna og de voksne. Likevel blir det en indikasjon på at denne sommerteatergjengen har tatt på alvor hvordan det kan oppleves å komme ut på den andre siden av nær to års isolasjon, og på samme måte som barn på et tidspunkt brytes mot voksenverdenen med alle de følelsene det bærer med seg, har de fanget den universelle fornemmelsen av tap, men også av å kjempe seg tilbake.
De aller minste får likevel alt det et godt barneteater også kan by på, bøtter av underholdning i form av action, sverdkamper, sjørøvere, ablegøyer, slapstick og en og annen bløt piratvits som går rett hjem over hele linja. Fint er det også at Nora Frølich holder en introduksjon for de minste, som kanskje aldri før har vært på teater, om hvem Sommerteatret er og hvorfor de gjør som de gjør. Det hindrer ikke at Wendys bikkje blir litt i meste laget for et par av fireåringene når Aleksander Holmen i hundekostyme velter seg bjeffende, logrende og glefsende inn over barnehagebarna på første rad og truer med å spise matpakkene. Men som alle vet er det bare en ting som blir spist i fortellingen om Wendy og Peter Pan, og det er ikke matpakken.
«Peter Pan» spilles i sirkusteltet til Sommerteatret i Frognerparken fram til 15. juli. Gjenopptas på Rommen Scene fra 15. august.
