På scenen

Teatrene er åpne igjen. Disse stykkene står på menyen

Først en pandemi, så en omfattende streik. Norske teatre har ikke vært i normal drift på 20 måneder. Nå kan de endelig åpne slusene, og dette er noe av det du kan få med deg denne høsten.

Norske teaterhus har måttet leve lenge med smittevernrestriksjoner og streik som har lammet de største scenene og flere mindre forestillinger over hele landet. Men nå er streiken slutt, og de kan gjenoppta en rekke av forestillingene som ble utsatt eller til og med kansellert. Ikke alt kommer tilbake, men blant høstens premierer, kommende juleforestillinger og eldre stykker som tas opp igjen, er dette utvalget verdt å se nærmere på.


Disse juleforestillingene kan du se i høst:

Flere juleforestillinger hang i en tynn tråd etter hvert som streiken ved teatrene ble langvarig, og flere av dem ble også avlyst for inneværende år og flyttet til neste år, blant dem premieren på Det Norske Teatrets «Snøsøstera» basert på Maja Lunde og Lisa Aisatos univers.

Blant de forestillingene som likevel går av stabelen spilles følgende:


«En julenattsdrøm» (Nationaltheatret)

Nationaltheatret har et splitter nytt familieeventyr på julemenyen dette året, etter at «Reisen til julestjernen» er overtatt av Folketeatret. Mads Bones og komponist Kyrre Havdal har hatt flere suksesser på Trøndelag Teater, som «Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen», «Tordenskjold – alle tiders trønder» og «Juleevangeliet – The Smash Hit Musical». De har gjestet Nationaltheatret tidligere med «Alice i Vidunderland». Denne gangen, i nyskrevne «En julenattsdrøm», handler det om Johanne, datter av en teatersjef som når faren dør må se at det hele overtas av divaen Ludvikke De Luxe som plasserer seg selv i alle hovedrollene. Hennes eneste sjanse ser ut til å være å kle seg ut som Prinsen når Askepott skal settes opp som årets store juleforestilling. Johanne spilles av Monica Dybwad og et stjernelag fra Nationaltheatret står ellers på scenen. Premiere 13. november.

«Nøtteknekkeren» (Operaen(Nasjonalballetten)

Den klassiske balletten om Clara og nøtteknekkerprinsen ble pusset opp som årviss familieforestilling for noen år tilbake, og resultatet er en «visuelt lekker og stilsikker forestilling (...) en fascinerende visuell blanding av virkelighet og teknologi – en liten genistrek som fører oss med overveldende kraft direkte inn i fiksjonen», het det i Dagsavisens anmeldelse da den «nye» versjonen av «Nøtteknekkeren» hadde premiere i 2016. Det spøkte for den tradisjonelle forestillingen i år som i fjor, men nå har Nasjonalballetten funnet rom for åtte forstillinger på Operaens hovedscene. Til glede for små og trolig mange store. Premiere 16. desember.

Nøtteknekkeren

«Reisen til julestjernen» (Folketeatret)

Sverre Brandt og Johan Halvorsens klassiske «Reisen til julestjernen» ble spilt for første gang i 1924, og da på Nationaltheatret som helt fram til 2018 hadde den på repertoaret. Siden Nationaltheatret snart står uten scene under oppussingen har Folketeatret og Scenekvelder overtatt produksjonen, som skulle hatt premiere i fjor. Nå er pandemien over i den grad at forestillingen endelig ser scenelyset igjen.

Amalie Krogh spiller hovedrollen som jenta Sonja som legger ut på jakt etter julestjernen som hun vil gi til sin ulykkelige pappa. I andre roller finner vi blant andre Håvard Bakke (Kongen), Silya Nymoen (Heksa), Jacob Schøyen (Greven) og Ingar Helge Gimle (Nissefar). Premiere 9. november.

«Reisen til julestjernen» spilles denne høsten på Folketeatret.

«Snøfall» (Oslo Nye)

TV-julekalenderen som tok seerne med storm på NRK i 2016 fikk to år senere nytt liv på Oslo Nye Teater som husets egen juleforestilling, om foreldreløse Selma som ønsker seg en familie til jul og havner i nisseriket Snøfall. Tilbake på scenen 20. november.

«Jul med Prøysen og snekker Andersen» (Oslo Nye – Trikkestallen)

De aller minste har hatt sin dukketeatertradisjon i 30 år og den heter «Jul med Prøysen og snekker Andersen» og spilles på Trikkestallen i Oslo. Årets sesongpremiere på Alf Prøysens folkekjære fortelling finner sted 13. november.


Dette spilles på de store teatrene (i utvalg):


Nationaltheatret

«Hamlet»

William Shakespeares «Hamlet» er et av historiens mest slitesterke teaterstykker, men fungerer utvilsomt best når det blir behandlet uten ærefrykt. Johannes Holmen Dahl er rett mann bak denne oppsetningen på Nationaltheatret, hvor «Herbert Nordrum har et fysisk nærvær som gir både vekt og letthet til ordene, i en karismatisk og svært direkte sceneprestasjon», som det heter i Dagsavisens anmeldelse. Og videre: «Dahl har sammen med Hege Randi Tørressen bearbeidet teksten og strammet helheten som et trommeskinn over Shakespeares stykke om makt, svik, broderdrap og forrykte hevntanker».

Olav Waastad triumferer i Kjersti Horns «Blikktrommen» på Nationaltheatret.

«Blikktrommen»

Mange har et uforglemmelig forhold til Volker Schlöndorffs filmatisering av «Blikktrommen» (1979) med 11-årige David Bennent som Oskar. Nå er det Olav Waastad som triumferer som gutten som slutter å vokse i Kjersti Horns forrykende teaterversjon av Günter Grass’ «Blikktrommen». Gjennom en nær tre timer lang monstermonolog maner Horn og Waastad fram historiens absurde allegorier, og vektlegger de urovekkende krusningene av hat, angst og smålighet som ga vekstvilkår for krigens grusomheter.

«Mor Courage»

Nationaltheatrets amfiscene er for anledningen omdannet til noe som minner om en dansesal tryllet fram fra Weimarrepublikkens loslitte arkiver, og her spilles Bertolt Brechts «Mor Courage» ut som en illusjon over så vel krigens grusomheter som teaterkunstens formidlingsevne. Laila Goody er god i hovedrollen som Anna Fierling, og historien minner oss om at teater evner å være både politisk og visjonært.

«Forbrent»

Maren Bjørseth, som i høst også har regien på «Lehmantrilogien» på Det Norske Teatret, setter opp den libanesisk-canadiske dramatikeren Wajdi Mouawad stykke som på fransk heter «Incendies». Denis Villeneuve («Dune») filmatiserte historien som «Nawals hemmelighet» i 2010. Om to tvillinger som legger ut på hver sin reise i deres avdøde mors fotspor på jakt etter en bror de ikke visste de hadde, og en far de trodde var død. Igjen gir Bjørseth seg i kast med et stykke med mange historier og forgreininger, og et ensemble på hele ti skuespillere. Premiere 18. november.

«De må føde oss eller pule oss for å elske oss»

«De må føde oss eller pule oss for å elske oss»

Forfatter og dramatiker Camara Lundestad Joof debuterer endelig i rollen som husdramatiker på Nationaltheatret, etter at «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» ble utsatt på grunn av streiken – og hennes forrige stykke, dramatiseringen av boken «Eg snakkar om det heile tida» for Riksteatret, ble avlyst som følge av pandemien. Urpremieren regissert av Ole Johan Skjelbred handler om tre kvinner (Seda Witt, Selome Emnetu og Evelyn Rasmussen Osazuwa) som diskuterer og krangler «om rasisme og seksualitet, lengsler og polarisering – og det evige ansvaret for andres blikk på en selv». Premiere 18. november på Torshovteatret.


Det Norske Teatret

«Lehmantrilogien»

Dette er både en historietime og drivende godt og episk teater, med øyeblikk hvor absolutt alt stemmer. I Det Norske Teatrets «Lehmantrilogien» er ensemblet så samspilt at det gnistrer, scenografi og et lys formelig stråler, og en energi gjennom musikk og enkeltprestasjoner opphever tid og rom. Slike øyeblikk kompenserer for tompraten og transportetappene i en maraton som strekker seg nær fire timer.

Om de tre brødrene Lehman og deres etterkommere som fra andre halvdel av 1800-tallet bygget opp et forretningsimperium der investeringsbanken Lehman Brothers skulle bli kronen på verket, før banken og dens eiere i 2008 kastet verden ut i finanskrisen da de slo seg selv konkurs med en gjeld på 613 milliarder dollar. Ane Dahl Torp, Ingunn Beate Øyen, Marie Blokhus, Kyrre Hellum, Christian Ruud Kallum, Eivin Nilsen Salthe.

«Lehmantrilogien» er en dans av en maraton på Det Norske Teatret. Her Kyrre Hellum (fra venstre), Eivin Nilsen Salthe, Ingunn Beate Øyen, Marie Blokhus, Christian Ruud Kallum og Ane Dahl Torp.

«Sterk vind»

Et nytt drama for scenen fra Jon Fosse er å regne som en begivenhet i seg selv, og nå er det nærmere ti år siden sist han skrev for scenen. «Sterk vind» hadde premiere under Fossefestivalen tidligere i høst, og framstår som ett av høstens sterkeste teaterkort. «Når Jan Grønli kryper under huden på Jon Fosses funderinger rundt tid og evighet, er det som om han stanser det hele og ingen andre enn han eksisterer. Og nettopp tid og sted er dette stykkets alt og ingenting, glitrende godt iscenesatt av Johannes Holmen Dahl som gjør det klaustrofobiske til en kunst i seg selv og ordene til en del av evigheten», heter det i Dagsavisens anmeldelse.

Jan Grønli bærer Jon Fosses tekst i dramaet «Sterk vind» på Det Norske Teatret. Bak Jon Bleiklie Devik og Anne Marit Jacobsen.

«Tolvskillingsoperaen»

Tore Vagn Lids versjon av «Tolvskillingsoperaen» er et bittert sammensurium av politisk agitasjon, moderne røverhistorier og angrep på noen av dem som står på utsiden av det norske samfunnet. Virkemidlene er kraftfulle, men også gjenkjennelige gjennom Lieds måte å kombinere skuespillere med en flerdimensjonal verden der modeller, avatarer, video og skulpturelle formasjoner underbygger tematikk og handling. Nytt er innlemmelsen av «intelligente» sexdukker, som en understrekning av vår kyniske tidsalder. Men under de store ambisjonene om å gjøre «Tolvskillingsoperaen» til nettopp et testamente over vår egen tid, brister deler av fundamentet i selve formidlingen av historien.

«Slåttekar i himmelen»

Storsatsingen av Edvard Hoems familienære roman om hans egen forfar og Nesje-familien, som i likhet med mange tusen nordmenn vurderte og eventuelt valgte å reise til Amerika på 1800-tallet, er en velspilt og kraftfull forestilling. Nå tilbake på Det Norske Teatret. Dagsavisens anmelder ga «Slåttekar i himmelen»-oppsetningen en 5-er.

«Slåttekar i himmelen», et samarbeid mellom Det Norske Teatret og Teatret Vårt i Molde er en av forestillingene som ble tilbudt som digital opplevelse da teatrene stengte.

«Vikla inn i blått»

Teaterkonserter som bringer artister og sangskatter til scenen er blitt en sjanger i seg selv, og på sitt beste kan teaterkonserter oppleves som en forlengelse av en artists liv og virke. Bob Dylan-oppsetningen på Det Norske Teatret er en slik opplevelse, en røykblå, mørk svir av en forestilling som maner fram aktualiteten i Dylans storhet og hadde fortjent stående ovasjoner fra en full sal uten restriksjoner. Tom Roger Aadlands rike gjendiktninger og regissør Eirik Stubøs visjoner ivaretas av et ensemble som virkelig har latt seg «vikla seg inn i blått». Med Gjertrud Jynge, Bjørn Sundquist, Heidi Gjermundsen Broch, Paul Ottar Haga, m.fl.

«Persona»

Det Norske Teatret og regissør Johannes Holmen Dahl tar opp igjen det tette relasjonsdramaet «Persona», avledet av filmen fra 1966 som er en av Ingmar Bergmans mest gåtefulle og besnærende, og mest diskuterte og analyserte. Gjertrud Jynge spiller rollen som skuespilleren Elisabeth Vogler, som har sluttet å snakke og pleies av den unge Alma (Kjersti Dalseide). To kvinner; en sykepleier og en skuespiller. Sykepleieren skal hjelpe den stumme skuespilleren i tale slik at hun kan stå på en scene igjen.

Persona

«Raskolnikov»

Kjersti Horns prisbelønte «Raskolnikov» tas opp igjen denne høsten, en liveoverført TV-teaterforestilling av Dostojevskijs klassiker. Publikum sitter i salen til teatrets Scene 3 og ser forestillingen utspille seg på en stor skjerm mens den filmede handlingen foregår i Det Norske Teatrets korridorer og rom, i en eneste vill ferd fra hovedpersonen Raskolnikov (Preben Hodneland) våkner på sin medtatte skuespillerfoajé-hybel, begår sitt blodige mord på et toalett og til slutt roper «Eg er ein mordar» høyt oppe fra teatrets tak og ut i Oslonatten.

«Min venn romvesenet»

Kjersti Horn (igjen) har skrevet og regissert denne barneforestillingen som spilles på Rommen Scene i Oslo. Om Ellie som har sitt og stri med i en familie der ikke alt er som det skal, selv om hun har sitt eget rom i leiligheten de bor i og mor jobber på sirkus. Så en dag dukker det opp et ET-lignende romvesen i en søppelkasse i bakgården, og Ellie har plutselig en alliert alien. Les anmeldelsen vår her.

«Min venn romvesenet»


Oslo Nye Teater

«Ingvar! En musikalsk møbelsaga»

En gjeng børsmeklere hyller IKEA-gründeren Ingvar Kamprad, og resultatet er en møbelmusikal med originalkomponert musikk – om «entreprenørskap, produktutvikling, globalisering, børs og kapitalisme – og også om noen mørke sider» ifølge teatret selv. Skrevet av svenskene Erik Gedeon og Klas Abrahamsson («Evig ung» og «Min venn fascisten»). Premiere i samarbeid med Det Andre Teatret 26. november.

«20. november»

Tarjei Sandvik Moe briljerer i rollen som ung mann som planlegger en skoleskyting i «20. november», slo Dagsavisens anmelder fast etter premieren på monologen i som spilles i Teaterkjelleren (under Centralteatret) Svenske Lars Norén og den tyske skuespilleren Anne Tismer skapte stykket i kjølvannet av en skoleskyting i Emsdetten i Tyskland begått av 18-åringen Sebastian Bosse. Ilene Sørbøe har regien og Tarjei Sandvik Moe spiller fram uhyggen på en medrivende og klok måte. Spilles nå.

Sebastian (Tarjei Sandvik Moe) filmer både publikum og seg selv i forestillingen «20. november», som spilles i Oslo Nye Teaters Teaterkjeller’n.


Operaen - Den Norske Opera & Ballett

«Orfeus i underverdenen»

Skuespiller, regissør og komiker Vidar Magnussen regidebuterer på Operaen med «Orfeus i underverdenen», Offenbachs operette som byr opp til fest og en svir med overklassen og gudemyter og Orfeus som overtales av Den Offentlige Mening (her kalt Folk) til å dra til dødsriket for å hente sin elskede Evrydike, som kanskje ikke vil bli hentet, og slett ikke av musikermannen som heller ikke kan utstå henne? Magnussen, kjent fra Offenbachs NRK-serier og Det Norske Teatret tar blant annet med seg Kristoffer Olsen, Magnus Staveland og Vibeke Kristensen i noen av de fremste rollene.

Diverse ballett og dans

Mange av de planlagte forestillingene ved Operaen denne høsten er blitt avlyst som følge av pandemi og streik, men det som fortsatt gjenstår er «Dialogues», en ballett med seks duetter signert Mats Ek, Crystal Pite, Jiří Kylián, Sasha Waltz, Ohad Naharin og Emma Portner. Spilles i siste halvdel av november.

I tillegg spiller blant andre Jo Strømgren Kompani to ulike forestillinger, klassikeren «There» og «Ministeriet for uforløste følelser», som her får norsk premiere etter at den ble laget etter initiativ fra GöteborgsOperans Danskompani i 2019.

For se Operaens hjemmeside for komplett program og billettinfo.


Rogaland Teater

«Rekviem»

«Rekviem» på Rogaland Teater er basert på diktsyklusen skrevet av den russiske dikteren Anna Akhmatova. Tiden under statsterroren i Sovjetunionen har her fått form som et «allkunstverk», der lys, lyder, bevegelser og skuespillernes uttrykk «Helga Guren ulike sceniske uttrykk, hvor lyd, lys, bevegelse og stemme blandes for å skape et eget scenespråk. Med Helga Guren. Spilles nå.

«Tvillingenes dagbok»

En grim parafrase over brødrene Grimms eventyr om Hans og Grethe, ble «Tvillingenes dagbok» kalt av Dagsavisen/Rogalands Avis’ anmelder da stykket hadde premiere tidligere i oktober. Litteraturinteresserte vil kjenne igjen tittelen og fortellingen fra Agota Kristofs roman om de to tvillingene som i et krigsherjet land blir sendt til en bestemor som er alt annet enn snill og god. Deres historie er her dramatisert av Maria Drangeid og rollene spilles av Kasper Skovli Botnen og Mari Strand Ferstad. Spilles nå.

Tvillingenes dagbok

«Kunsten å rane en bank»

Komedien «Kunsten å rane en bank» er suksessen fra Londons West End som Bartek Kaminski nå overfører til en norsk scene for første gang. Bak originalen står The Mischief Theatre som har hatt en rekke suksesser med smått grenseoverskridende humor, med «Peter Pan Goes Wrong» blant dem est kjente. «Kunsten å rane en bank» er opprinnelig fra 2016. Den handler om et diamantkupp av det helt spektakulære slaget i Minneapolis på 1950-tallet, med inkompetanse i alle ledd, også blant kjeltringene, og på scenen står et stjernelag fra Rogaland Teater. Premiere 8. desember.


Den Nationale Scene

«Engler i Amerika»

Morten Borgersen har regien når Den Nationale Scene gir seg i kast med Tony Kushners ikoniske todelte drama om makt, sykdom, religion, homoseksualitet og store samfunnsmessige sammensmeltninger i 1980-tallets Amerika, nærmere bestemt New York. Aidsepidemien er apokalyptisk tilstedeværende og Roy Cohn, basert på den virkelige advokaten, og Prior Walter er begge smittet i dette stykket som er en kompleks og symbolmettet allegori over Aids i USA på en tid da sykdommen var forbundet med stor usikkerhet og skam. Sverre Breivik, nå også kjent som artisten Metteson, samt Gaute Adela Aastorp Cudjoe og Kristian Berg Jåtten spiller de fremste rollene. Spilles nå.

«Engler i Amerika»

«Kirsebærhaven»

Anton Tsjekhovs klassiker er de siste årene blitt spilt både på Nationaltheatret og Det Norske Teatret, og nå er det den svenske instruktøren Ellen Lamm som bringer den til Bergen og Den Nationale Scene. Ljubóv Ranévskaja kommer blakk hjem til godset på den russiske landsbygda, det som er omgitt av en stor og vakker kirsebærhage. Skal Ljubóv unngå ruin må hun hogge ned hagen og selge tomten bitvis. Lamm har lovet en annerledes innfallsvinkel til historien om familien, dets medlemmer og hvordan de forholder seg til framtida. Premiere 10. november.

«Erasmus Montanus»

2021s store Holberg-suksess i Bergen har noen forestillinger igjen, og den som vil se Holberg med nye øyne har mye å hente i Christian Lollikes smått hysteriske og bokstavelig talt skråstilte bearbeidelse. Kulisser, dukker og skuespillere gir seg absurditetene i vold når teksten om studenten med et ego større enn sola vender hjem til småbyen og blir forhatt av alle. Spilles nå.


Trøndelag Teater

«Allis sønn»

Trøndelag Teater valgte tidlig å utsette premieren på høstens storsatsing «Allis sønn», basert på Magnhild Haalkes roman som nylig ble utgitt på nytt og fikk mange nye lesere. Nå er det klar for spillestart 3. desember, om Alli som har flyttet til et fattig fiskevær på trøndelagskysten. Manner på sjøen, og hun må oppdra sønnen Elling foran mistroiske svigerforeldre og et lite samfunn som ikke uten videre godtar et barn som vil dikte og drømme og som ikke er helt som alle andre barn. Premiere 3. desember.

«Superkid»

Denne forestillingen bør man ikke gå glipp av. En monolog av og med Kingsford Siayor («Hjem til jul», «Twin») som tidligere har vært vist i blant annet Oslo, og som det har vært rift om billettene på. Det er den kjente skuespillerens egen livshistorie som fortelles, en han selv har måttet grave fram fra en tøff barndom og i lys av familietragedier og et brennende ønske om å bli skuespiller. Nå setter han opp forestillingen på sitt «gamle» teater der han var ansatt fra 2010 til 2015. «En både tøff og rystende historie om oppveksten i et hjem med vold og barnevernets svært passive rolle i saken. En historie om hvordan barns liv formørkes av voksnes alvorlige feilgrep», het det i Dagsavisens anmeldelse etter premieren på Torshovteatret i 2020. Nypremiere 7. desember.

Superkid

«Mio, min Mio»

Trøndelag Teater setter opp Astrid Lindgrens klassiker som en forestilling preget av regissør Erlend Samnøens bakgrunn som danser og koreograf, hvor musikken og dansen vil stå sentralt. Om niåringen Bosse som snur ryggen til adoptivforeldrene han ikke trives hos, og som finner sin egen far og legger ut på et magisk eventyr mot landet i det fjerne der han finner både vennskap og fiender. Premiere 27. november.

«En vinterreise»

Hallbjørn Rønning tar for seg kunstens vilkår under oppblomstring av statlig overvåkning og borgerskapets frykt for å miste makt, heter det i Trøndelag Teaters beskrivelse av «En vinterreise», som fokuserer på verket Winterreise av komponisten Franz Schubert, basert på østerrikske Wilhelm Müllers dikt. «En vinterreise» er Rønnings avskjedsforestilling ved Trøndelag teater etter 45 år, og stykket har han selv skapt i samarbeid med gitarist Jarl Strømdal. Premiere 27. november.


Riksteatret

For Riksteatrets turnéprogram, se Riksteatret.no

«Toppar VG-lista»

En forestilling der Are Kalvø forsøker å forklare meningen med livet gjennom ti sanger som har, eh, toppet VG-lista. Angivelig helt tilfeldig valgt. I så fall har han hatt flaks med utvalget, het det i anmeldelsen av det nye Are Kalvø-showet da det hadde premiere på Det Norske Teatret. I høst er det på turné landet rundt med Riksteatret, hvor han oppsummerer både sitt eget liv og livet med stor L gjennom kommersielle popsanger vi alle har et forhold til.

«Don Quijote»

Riksteatrets rir norske kulturhus i møte med en «Don Quijote»-forestilling som både er lett og underholdende, og som ikke krever at du har lest boka på forhånd. Svein Harry Schöttker Hauge og Eirik del Barco Soleglad spiller hovedrollene i en fornøyelig metaversjon som tar ridderen av den bedrøvelige skikkelse og hans væpner Sancho Panza inn i vår egen tid.

Mimmi tamba

«Teaterkonsert Sundfør – Life Does Us!»

Dette er akkurat det tittelen sier, en forestilling der en rekke av landets fremste skuespillere framfører Susanne Sundførs musikk, i en forestilling regissert av Arne Nøst. Sundfør selv står altså ikke på scenen, det gjør derimot Mimmi Tamba, Lars Henrik Aarnes, Marit Adeleide Andreassen og flere andre skuespillere synger sanger fra album som «Music For People In Trouble» hvor funderingene over livet kommer fint til syne. Premieren var i Sundførs fødeby Haugesund, og nå drar forestillingen landet rundt før den oppunder jul ender i Oslo.


Flere forestillinger som spilles på ulike scener denne høsten:


«Det e hardt å være b**ch»

Skuespiller og artist Iren Reppen innser at «det e hardt å være bitch» etter mange år som toppleder i kulturlivet. Nå deler hun erfaringene i sin nye kabaretoppsetning «Det e hardt å være b**ch», som opprinnelig hadde premiere på Det Norske Teatret. Nå er den på turné i Viken som en del av Brageteatrets satsing. Iren Reppen vet hva hun har i ryggen når hun forteller sin egen personlige historie i en forestilling som også speiler en scenesuksess av de sjeldne. Da hun skrev og framførte «Det e hardt å være mainn» for 26 år siden, kombinerte hun satire og entertainerkunst med et skarpt og humoristisk blikk på en mannsrolle som da var i endring. «Det e hardt å være b**ch» er en frittstående oppfølger med nye blikk på både menn og kvinner.

Iren Reppen i «Det e hardt å være b**ch».


«Stardust»

Hilde Louise Asbjørnsens «Stardust» er en mangfoldig prosjekt, hvor hun forteller og spiller ut historiene om noen av det forrige hundreårets største kulturpersonligheter. Marlene Dietrich, Edith Piaf, Bessie Smith, Mae West, Billie Holiday, Josephine Baker og Marilyn Monroe står alle på scenen i Asbjørnsens skikkelse, samt norske Bokken Lasson. Asbjørnsen har også skrevet en bok om de samme kvinnene, hva de sto for og hvilken betydning de har hatt for ettertiden. Showet spilles på Christiania Teater i Oslo og skal senere i høst settes opp i storsalen på Chateau Neuf.

«West Side Story»

En av verdens mest kjente musikaler hadde opprinnelig premiere i fjor høst, men fikk ikke mange forestillingene før den måtte gi tapt for pandemien. Denne høsten går den igjen på Chateau Neuf, med et tjuetalls forestillinger igjen i skrivende stund. Dagsavisens kritiker konkluderte i anmeldelsen av «West Side Story» med Sondrey og Astrid Giske i hovedrollene, at «Leonard Bernsteins musikk skinner litt ekstra og musikal-klassikeren om den umulige kjærligheten har fått fornyet aktualitet når «West Side Story» nå settes opp på Chateau Neuf».

«Perfekte Fremmede»

I fire år jobbet skuespiller Rudy Claes og resten av Mikroteatret med å sette opp «Perfekte fremmede», men etter premieren i mars 2020 ble alt avlyst. Først nå, 27. oktober, kan de spille ut historien som blant annet er kjent fra den italienske filmatiseringen om vennegjengen som mener de kjenner hverandre så godt at de under et middagsselskap kan legge mobiltelefonene åpne for alle siden de likevel ikke har hemmeligheter for hverandre. Blant skuespillerne er Claes selv, Eilie Harboe og Vanessa Borgli. Mikroteatret spiller stykket i en privat leilighet på Grünerløkka i Oslo, og adressen får man ikke hvite før man har kjøpt billetten.

«Tordivelen flyg i skumringa»

Denne oppsetningen av Maria Gripes «Tordivelen flyg i skumringa» fikk mye godord da den opprinnelig hadde premiere på Det Vestnorske Teateret i Bergen, men som så mange andre måtte også denne barne- og familieforestillingen settes på vent. Miriam Prestøy Lie har dramatisert det opprinnelige hørespillet og romanen til scenen, om tenåringene som fanger opp underlige signaler en kveld de er ute og leker med en båndopptaker, noe som bringer dem inn i mysteriet. Nypremiere på Det Vestnorske Teateret 18. november.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra: På scenen