«Detektivbyrå nr. 2 – Operasjon teater» byr på mysterier i særklasse

6

TEATER

«Detektivbyrå nr. 2 – Operasjon teater»

Av Hilde Brinchmann og Jørn Lier Horst

Basert på bokserien Detektivbyrå nr. 2 – av forfatter Jørn Lier Horst og illustratør Hans Jørgen Sandnes

Regi: Hilde Brinchmann

Med: Amalie Ibsen Jensen, Lars Halvor Andreassen, Janne Starup Bønes, Rasmus Ofstad Feidje, Maria Agwumaro, Arjan Nilsen, Thomas Jørstad Pettersen, Amanda Hedvig Lie Strand

Riksteatret

Det er sjelden det oppleves vanskelig å skrive en anmeldelse av et stykke barneteater. Men denne gangen, etter å ha sett Riksteatrets «Detektivbyrå nr. 2 – Operasjon teater» er det det. For dette er en så intrikat, så smart og så godt konstruert forestilling med veldig mange lag – og det uten at den noen gang oppleves som vanskelig tilgjengelig, kjedelig eller mest for de voksne. Hvis det noen gang er lov å føle seg litt målløs som kritiker, så må det være nå.

Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes’ bøker om Detektivbyrå nr. 2, det lille detektivbyrået i Bakergaten 2 i den fiktive byen Elvestad, er en av Norges mest solgte barnebokserier. De to vennene Tiril og Oliver samt hunden Åtto burde dermed være kjent for de fleste barneskolebarn og deres foreldre. Har man ikke lest bøkene, har man kanskje sett filmene, og Detektivbyrå nr. 2-universet har dessuten et stort utvalg av spin-off-produkter. Så stort at man nesten glemmer at det i utgangspunktet handler om bøker og gode fortellinger. Men på Riksteatret, der er den gode fortellingen absolutt i fokus. I den splitter nye fortellingen, som er laget kun for å spilles på teater, brer fortellingen og kriminalmysteriet seg helt ut i salen, det fiktive universet glir på ulike måter over i vår egen virkelighet, og barna får være med og hjelpe Tiril og Oliver med å løse mysteriet.

[ Eventyrlig campingturteater i Groruddalen (+) ]

Denne gangen har nemlig Riksteatret kommet til Elvestad for å spille «Hamlet» (som også er en slags kriminalfortelling). Men noen mystiske ulykker rammer stadig vekk forestillingen, og både teaterkompaniet og Tiril (Amalie I. Jensen) og Oliver (Lars H. Andreassen) lurer: Hviler det en forbannelse over Riksteatret? Dette er en sak for Detektivbyrå nr. 2, og når teatertruppens «Hamlet» spilles for oss i Nydalen og publikum i Elvestad (som faktisk også er oss), inntreffer den ene ulykken etter den andre. En lyskaster faller ned, lyset forsvinner helt og dronning Gjertrud (Amanda H.L. Strand) vrikker en fot. Og: Stykkets kongekrone, et utlånt, gammelt klenodium fra Nasjonalmuseet, byttes i all forvirringen ut med en falsk krone. Hvem kan ha gjort det?

[ Riksteatrets rir norske kulturhus i møte med en «Don Quijote»-forestilling som både er lett og underholdende (+) ]

Det er kjempegøy for oss voksne som har et forhold til Shakespeare, å se dette Riksteatrets kort-korte utgave, som er en herlig vri på «the play in the play», og en svært fengende og veltilpasset versjon for en yngre aldersgruppe. I tillegg får teaterscenen vist seg som et sted der alt kan skje, for mesterdetektiv Tiril kan nemlig starte og stoppe «Hamlet» når det trengs, slik at hun, Oliver og Åtto (makeløst fremstilt av dukkespiller Janne Starup Bønes) kan samle spor etter ulykkene som inntreffer. Men det er også gøy at både scenemester, rekvisitør, kostymeansvarlig og inspisient ved Riksteatret i Elvestad, er ansatte ved det ekte Riksteatret i de samme yrkene. Dette skaper en deilig forvirring rundt dette med virkelighet og fiksjon.

Det er flere overganger mellom fortelling og virkelighet hele forestillingen igjennom som ender med at «Detektivbyrå nr. 2»s skapere, forfatter Jørn Lier Horst og illustratør Hans Jørgen Sandnes, tar del i forestillingen som henholdsvis politimann og bestefar Fritz. De dukker nok ikke opp langs hele turnéruten, men da finner man sikkert andre fiffige løsninger. Det aller beste med disse glidende overgangene mellom reelle og fiktive forhold, er at de aldri blir påtatte, kleine eller vanskelige å forsvare. Dette er et så velsmurt maskineri at alt er bare gøy hele veien.

Det er også fabelaktig at en to timer lang forestilling for barn aldri har kjedelige passasjer, unødvendig fyllstoff eller uklare øyeblikk. Det er jo et spennende kriminalmysterium her som skal løses, sporene er mange og løsningen er på ingen måte opplagt, selv ikke for en voksen som har rukket å se en del påskekrim. Den endelige løsningen blir kanskje noe urealistisk og inneholder en solid porsjon ekstrem feminisme, men det kan vi leve med. Avslutningssangnummeret er uansett en Broadway-musikal verdig, og da står stemningen i taket.

[ Jørn Lier Horsts «Clue: Maltesergåten» er blitt et humoristisk norsk-hverdagslig krimmysterium for litt større barn (+) ]

Å være smart eller ikke være smart, sier detektiv Oliver i en scene, og jeg tenker at det kan være et relevant spørsmål noen ganger. Men denne gangen har Riksteatret virkelig bare vært smart! Et smart manus fra Jørn Lier Horst og Hilde Brinchmann, en smart regissør i samme Brinchmann som med sin solide og prisbelønte erfaring med å lage barneteater har fått alle på scenen til å leke, en smart kostymedesigner Helena Andersson som har gjenskapt Hans Jørgen Sandnes’ Tiril og Oliver slik at vi kjenner dem igjen, og en smart scenograf i Paul S. Garbers som har lagd en både lekker og fleksibel scenografi. Og for ikke å forglemme komponist og lydansvarlig Eirik Myhr som har skapt et lydbilde som rommer alt fra renessansemusikk til musikk med assosiasjoner til film noir – og også klarer å forene disse to på elegant vis. Smart, det også.

Med en slik forestilling, skreddersydd for teatret og alle dets virkemidler, er det vanskelig ikke å trille det høyeste av terningkast. For blir ikke dette en suksess, blir ingenting det.

Riksteatrets «Detektivbyrå nr. 2 – Operasjon teater» har turnépremiere i Larvik 15. september. For full spilleplan, se Riksteatrets egen hjemmeside.