Minnene lyver. Hvordan var egentlig 22. juli 2011?

– 03:08:38 er nøyaktig den tida det tok fra bomba går av til en ung mann blir arrestert etter å ha henrettet unge sosialdemokratiske politikere på Utøya. Tre timer, åtte minutter, trettiåtte sekunder, sier regissør, dramatiker og komponist Tore Vagn Lid til Dagsavisen.

Han er kunstnerisk leder i Transiteatret-Bergen, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har regissert store, kritikerroste oppsetninger ved alle de største teatrene i Norge.

I 2020 fikk han to Heddapriser for stykket «03:08:38»: en «for særlig kunstnerisk innsats» og en for beste audiovisuelle design.

03:08:38 er nøyaktig den tida det tok fra bomba går av til en ung mann blir arrestert etter å ha henrettet unge sosialdemokratiske politikere på Utøya. Tre timer, åtte minutter, trettiåtte sekunder

—  Tore Vagn Lid

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Sanntid fra Utøya

I forbindelse med teaterfestivalen Heddadagene, som i år er spredd utover hele landet, skal «03:08:38» settes opp på Utøya, og strømmes tolv andre steder.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Stykket har undertittelen «Tilstander av Unntak». Det er ingen tradisjonell teaterforestilling med skuespillere på en scene, men et slags massivt hørespill som lar tilskuerne får gjenoppleve egne minner fra 22. juli 2011. Publikum får høre radiosendinger og andre lydopptak fra dagen, se bilder og filmsnutter, lytte til musikk, og tenke selv.

– I «03:08:38» går vi opp tidsrommet, sekund for sekund, minutt for minutt. Vi tar det tilbake, gjenåpner det. Tida har hovedrollen, og gjør arbeidet. Vi forsøker å fange unntakstilstandens dramaturgi. Det som spiller seg ut i en krise på et tidspunkt der ingen vet hva som skjer, hva som ligger bak, hva som kommer til å skje. Hvordan reagerer egentlig mennesker i en slik situasjon? spør Tore Vagn Lid.

[ – Ti år etter er det for tidlig å bli lei av 22. juli, sier denne forfatteren. Han mener det var en dårlig ide å påstå at terroren var et «angrep på alle» ]

Etterpåklokskap

For selv om så godt som alle i Norge som var voksne nok den 22. juli 2011 husker dagen, kan det godt hende at minnene våre lyver. Hva tenkte vi, følte vi, trodde vi akkurat der og da?

Jeg har alltid følt at når det kommer rapporter og serier og filmer, så mister vi litt av det som særpreget oss akkurat den dagen

—  Tore Vagn Lid, regissør

[ «Er flere drept? Er politiet der? Noen må til Sundvollen», noterte Jens Stoltenberg, kort tid etter terroren ]

Altså før vi visste omfanget av terroren. Før terroristens navn, planer og gjerninger ble kjent. Før rosetogene. Før «dette er et angrep på oss alle». Før begravelsene og rettssaken, før krangler om regjeringskvartal og minnesmerker, før kommentarfeltenes brune grums. Før bøker og rapporter, og lenge før tiårsmarkeringene. Hva husker vi fra selve unntakstilstanden?

[ «Det er dårlig stil å banne på trykk. Men det er verre å spre konspiratoriske tanker og å påstå at ungdom har et ansvar for å bli skutt på av en høyreekstremist. For faen» ]

– Jeg har alltid følt at når det kommer rapporter og serier og filmer, så mister vi litt av det som særpreget oss akkurat den dagen. Denne helt spesielle situasjonen jeg mener kom nær unntakstilstand. Mye av det man tenker man husker, er kommet til i etterpåklokskapens navn, sier Vagn Lid.

Beredskapsteater

I den unntakstilstanden avslører vi oss selv, mener regissøren.

– Man er ved et slags politisk nullpunkt. Når vi blir overrumplet, kommer ting til syne som vi kanskje ikke er så stolte av etterpå. Det gjelder på individnivå, og som samfunn. Derfor må vi inn i det rommet, og reflektere rundt det. En stund kalte jeg dette «beredskapsteater», en slags generalprøve på virkeligheten.

[ Ti år er både kort og lang tid. Nå har jeg passe nærhet til minnene, men ser det såpass på avstand at jeg også har lyst til å dele noen politiske betraktninger om årene som fulgte, sier AUFs tidligere generalsekretær ]

Unntak igjen

Så, bare uker etter at «03:08:38» hadde hatt premiere, kom det en ny unntakstilstand.

– Pandemien har så klart ikke noe med Utøya å gjøre, men unntakstilstanden i mars 2020 viste fram noe av det samme som 22. juli 2011, sier Tore Vagn Lid.

– Måten regjeringer tøyer grenser og setter regler ut av spill, for eksempel. Slitestyrken i institusjonene. Hvordan det oppstår et behov for eksperter, som noen trer inn og fyller.

[ Hittil har over 124.000 testet positivt for korona. Her er smittetallene for Oslos bydeler ]

Vi avslører oss

– 22. juli 2011 oppstår det enormt kjapt spekulasjoner rundt hvem som sto bak terroren. Folk teppebomber Facebook med norske flagg, og tar det like fort ned igjen, stille og rolig. «Nå er alt over», sa vennen min fra El Salvador, da vi ikke visste hvem som sto bak, og fryktet utenlandske terrorister. Når man legger det enorme materialet utover, ser man strukturer som avslører hvordan samfunnet er skrudd sammen, sier Tore Vagn Lid.

[ Fikk du med deg at Zeshan Shakar, han med «Tante Ulrikkes vei», har skrevet en ny roman som blant annet handler nettopp om 22. juli? ]

Aldri glemme

Det gjør studien hans av unntakstilstandens dramaturgi til et politisk og eksistensielt prosjekt.

– Vi tenker på minnearbeid som noe nostalgisk, kanskje noe melankolsk og trist. Men det er også dypt politisk, formet av hvordan vi ser ting nå. Minnene endrer seg. Jeg følger selvsagt diskusjoner rundt Utøya veldig tett. Kronikk etter kronikk uttrykker at vi ikke må fortrenge. Selv om det kan bli for tungt for ofrene selv å føre refleksjonen videre, ønsker AUF at Utøya skal være et sted for engasjement, for refleksjon. Et sted å minnes., sier Tore Lid Vagn.

[ Alt henger sammen med alt, og denne boka gir noen eksempler på hvordan ]

– Mange av diskusjonene etterpå har vært så destruktive og vonde, om gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet og inngrep i naturen og oppføring av minnesmerker på Utøya. «03:08:38» er en annen type minnearbeid, som gir rom for politisk ettertanke uten å gripe inn i fysiske landskap.

Hele landet

Fra Utøya strømmes oppsetningen live til tolv teatre landet over, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord, Haugesund i vest og Hamar i øst. I Oslo skjer det på Vega Scene, i Fredrikstad ved Østfold Internasjonale Teater. Det skjer 5. juni, som en del av Heddadagene.

– Et teaterstykke spilles oftest et spesielt sted. Som regel på en scene i en stor by. Men det som skjedde 22. juli 2011 påvirket mennesker fra hele landet, fra helt i nord til lengst sør, øst og vest og alt imellom. Derfor gir det mening at «03:08:38» nå kan oppleves flere steder i landet. Det skjer på Utøya, men samtidig alle de andre stedene, sier Vagn Lid.

– Utøya er ingen enkel eller spekulativ «kulisse» for oss. Tvert om. Vi viser ingen bilder av ofre eller gjerningsmannen. Det vi jobber med, er forestillingene folk har om den dagen. Vi lager et slags alternativt minnesmerke. Trør varsomt, men ikke for varsomt.

---

Heddadagene 2021

• Teaterfestivalen skulle blitt arrangert for fjerde gang i 2020, men ble avlyst.
• På grunn av pandemien blir det ingen teaterfestival i Oslo i år heller. I stedet deltar 35 scenekunstinstitusjoner fra hele Norge, og viser stykker fra deres eget repertoar lokalt. Noe er nytt, mye er gjensyn og repriser.
• Blant Oslo-scenene som deltar er Black Box Teater, Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Dramatikkens hus, Kloden, Nationaltheatret, Norsk Scenekunstbruk, NRK Radioteatret, Oslo Nye Teater, Riksteatret og Vega Scene.
• I Drammen deltar Brageteatret, i Fredrikstad Østfold Internasjonale Teater, i Stavanger Rogaland Teater, i Sandvika Bærum Kulturhus, og på Lillestrøm Unge Viken Teater.