Scene

Vil ta ordene tilbake

Det er kjærlighet og lidenskap i sentrum når både Nationaltheatret og Det Norske Teatret tar Shakespeares sonetter til scenen. Ordet kjærlighet brukes hver dag, men vi glemmer hvor stort og dypt det er, mener premiereklare Ågot Sendstad.

I kveld er det premiere på «Sonetter» ved Nationaltheatret med Andrine Sæther, Ågot Sendstad, Thorbjørn Harr, Hermann Sabado og Petronella Barker. Å ta Shakespeares sonetter til scenen er en utfordring, fordi dette er tekst som i utgangspunktet ikke dramatiseres, forteller regissør Laurent Chétouane.

Han har lenge vært fascinert av de 154 sonettene som Shakespeare skrev om kjærlighetens mange sider på 1500-tallet.

- Det er interessant for meg å se hvordan man kan spille i offentlighet noe som egentlig ble skrevet for bare å bli lest, ikke spilt. Det er veldig intime tekster og skuespilleren må åpne seg helt til publikum, forteller han.

Sonettene er tidløse dikt om kjærlighet, og det er dét som gjør dem så sterke, mener Chétouane.

- Det er tekst om hvordan vi kan klare å elske et menneske, selv om vi vet at det ikke er for alltid. Det er trist, men det er realitet. Du kan gifte deg, konstruere familie, ha et system sammen, men kjærligheten går vekk. Kanskje kommer en ny type kjærlighet fram, sier han.

Les også: Hamlet: Politikk og det tredje kjønn

Utfordrende

- Dette er noe av det mest utfordrende jeg har gjort som skuespiller. Det er som om hjernen min blir for liten, sier skuespiller Andrine Sæther.

Sammen med Ågot Sendstad forsøker hun å forklare hvordan de som skuespillere jobber med å formidle sonettene, noe som regnes som en stor utfordring for skuespillere.

- Når du skal spille en dramatisk rolle er du kun i den karakteren, men i sonettene skal du også kunne kommentere dine egne følelser. Du må stille deg litt på sida i tillegg. Det er som om du skulle spilt at du er midt oppi en skilsmisse, og sier at det er grusomt at du går fra meg, men samtidig er det din fulle rett. Du skal kunne ha en avstand til følelsene, samtidig som du er i dem, sier Sendstad.

Det er ordene som er i sentrum i Chétouanes oppsetning på Nationaltheatret. Scenografien er enkel, og skuespillerne har diskré, tidsriktige kostymer.

- Det er noe som oppstår i rommet med de ordene som har en historie og ordene får en slags stofflighet når de kommer ordentlig fram, forklarer Sæther.

- Vi jobber mye med å ta tilbake innholdet i ordene. Ordet kjærlighet brukes hver dag, men vi glemmer hvor stort og dypt det er. Vi må ta tilbake ordene og åpne dem på nytt, sier Sendstad.

Les også: Da Hamlet møtte henne

Mysterier

Sendstad jobbet med sonettene da hun studerte ved Statens teaterhøgskole. Der ble hun undervist av skuespiller, sceneinstruktør og tidligere teatersjef Ola B. Johannessen, som også skal sette opp Sonettene i anledning Shakespeare-jubileet. Det er i april på Det Norske Teatret at stykket «William i lyst og last» har premiere.

Johannessen har jobbet med Shakespeares sonetter i en årrekke, blant annet gjennom å undervise i dem, og gjennom å ha vært leder i Det norske Shakespeareselskap. Nå har han laget et manuskript der han forteller en av hovedteoriene rundt hvordan sonettene oppsto og hvem personene det handler om er. Det er mange som mener at Shakespeare bruker mye av seg selv i sonettene, og at de egentlig er ganske selvbiografiske. Det blir også spekulert i legningen hans på grunnlag av dette.

- Forskerne blir aldri enige, og derfor er det så morsomt å leke med det, sier Johannessen.

Han tar utgangspunkt i teorien om at sonettene handler om jarlen av Pembroke.

- Det er først og fremst forskeren Kathrine Duncan-Jones som har skrevet veldig fantasivekkende om dette, forteller Johannessen.

Og det er nettopp det fantasivekkende som gjør sonettene så spennende, mener han.

Les også: På nynorsk på ny

Tidløse

- Shakespeare har skrevet så mange skuespill og skapt så mange karakterer som vi synes vi kjenner, men vi vet nesten ikke noe om privatlivet hans. Dette finnes det spor av i sonettene. Her kjenner vi lukt og smak av et menneske som har levd og som er på en helt annen måte enn karakterene i skuespillene hans, sier Johannessen.

Sonettene til Shakespeare har noe tidløst over seg, mener han.

- Menneskenes hjerter forandrer seg ikke, og det er noe i sonettene som enhver kan kjenne seg igjen i.

Men å framføre sonettene er svært utfordrende, forteller Johannessen.

- De er metrisk bundet med de 14 jambiske verselinjene. Det er en utfordring å kna og arbeide med tekstene og å overholde formen, men også å få den til å virke muntlig. Det er mitt syn at dikt skal høres og ikke oppleves i stillhet mens man stirrer på et papir. Det er en lydlig opplevelse, sier Johannessen.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Sonetter

Sonett betyr en liten klang, eller sang, og kan gjerne beskrives som et slags dikt, ofte om kjærlighet.

Det er særlig renessansedikteren Petrarca og William Shakespeare som i hvert sitt århundre, henholdsvis 1300- og 1500-tallet, har utviklet sonetten til den faste formen den har. Man snakker ofte om Shakespeare-sonetten og Petrarca-sonetten avhengig av hvilken form de har.

Også norske forfattere som Herman Wildenvey, Jens Bjørneboe og Olav H. Hauge har skrevet sonetter.

Shakespeares sonetter er blitt gjendiktet til norsk av flere, blant andre André Bjerke.

Nationaltheatret bruker Erik Bystads gjendiktning, mens Det Norske Teatret kombinerer flere versjoner.

Kilde: Store norske leksikon, Nationaltheatret, Det Norske Teatret

Dagsavisen har en serie artikler om Shakespeare i jubileumsåret.

I dag: Dobbel Shakespeare på scenen

Klipp ut bildet av Johannessen til trynebilde

«Menneskenes hjerter forandrer seg ikke, og det er noe i sonettene som enhver kan kjenne seg igjen i.»

Ola B. Johannessen, skuespiller

Mer fra Dagsavisen