Sara Danius er død

Sara Danius’ død er et tap for den kulturelle anstendigheten.

Den tidligere permanente sektretæren ved Svenska Akademien ble 57 år, og døde natt til lørdag etter lang tids sykdom, ifølge familien. Da svenske medier brakte nyheten gjennom helgen var det ikke bare Danius eget hjemland som måtte stanse og trekke pusten. Bare to dager i forveien hadde Svenska Akademiens nåværende «ständiga sekreterare» åpnet den tunge døren og tilkjennegitt at de to Nobelprisene i litteratur som ble utdelt i 2019 gikk til polske Olga Tokarczuk og østerrikske Peter Handke. Sistnevnte ble umiddelbart gjenstand for en bred debatt Europa over om hvorvidt han burde få prisen eller ikke på grunn av hans tidligere uttalelser rundt serbiske krigsforbrytelser. Vi skal ikke spekulere i om Handke er et navn Sara Danius ville applaudert. Hun hadde riktignok en uredd evne til å tenke framover, og hun skydde på ingen måte unna de kontroversielle avgjørelsene. Hvordan kunne hun det. Moren var den svenske barneoppdragelsesguruen Anna Wahlgren, sterkt omstridt og noe av en skikkelse i den svenske offentligheten, og selv valgte Danius litteraturen og omsider Duke University der hun leverte avhandlingen «The senses of modernism», om teknologiens innvirkning på forfattere som Marcel Proust og James Joyce. Hun var en folkeopplyser og en litterær stilist, også gjennom mange år i den svenske avisen Dagens Nyheter.

Da hun ble valgt inn i Svenska Akademien i 2013, på dagen hundre år etter at Selma Lagerlöf ble første kvinnelige medlem, og på Lagerlöfs stol, nummer 7, lå det en dårlig skjult plan bak om at hun skulle bli den første kvinnelige sekretæren i et akademi med ry som konservativt gubbevelde. Hvor «gubbete» det var, fikk Danius og resten av verden innsikt i bare få år senere. Og hun selv skulle bli en foregangskvinne som fikk svenskene til å ta til gatene i protest mot ikke bare gammelmannsveldet i Svenska Akademien, men mot ukultur, maktmisbruk og kvinneundertrykkelse generelt og særlig innenfor kulturbransjen. Danius' spesielle bluser, et utslag av hennes svært bevisste og ofte oppsiktsvekkende måte å te og kle seg på, gjorde den halsknyttede «knytblusen» til et symbol langt utover Sveriges grenser.

Debatt: Sara Danius’ prøvde å røske tak i organisasjonen, men måtte gi opp

Sara Danius hadde en ung og moderne stil sammenlignet med mange av sine forgjengere i Svenska Akademiens lederstol, noe som ble klart da hun i 2016 utropte Bob Dylan til vinner av Nobels litteraturpris. Kritikken skjøt imidlertid fart da hun ikke lykkes med å få Dylan til utdelingen, og knapt i tale. Det var en gavepakke for hennes motstandere i tilfelle krisen skulle komme, og den kom, men ikke i akademisk forstand. I kjølvannet av metoo-bevegelsen sto 18 kvinner fram og anklaget «kulturprofilen» Jean-Claude Arnault, ektemannen til akademimedlem og lyriker Katarina Frostenson, for seksuell trakassering og overgrep. Sammen drev de en kulturklubb som Akademien støttet økonomisk, og han skal også ha lekket vinnerne av Nobelprisen i litteratur, blant annet da Bob Dylan vant, ifølge advokatutredningen som Akademien under Sara Danius bestilte etter avsløringene. Da han ble dømt til to og et halvt års fengsel for to voldtekter, hadde Sara Danius forlengst blitt tvunget til å forlate både stillingen som permanent sektretær og etter hvert også selve Akademien. Det tre timer lange og brutale kveldsmøtet 12. april 2018 endte med at hun gikk ut i Stockholms gater med hodet hevet. Tilbake lå Akademien svertet og skjemt for all framtid, og uten styringsrett og moralsk rygg til å dele ut en Nobelpris i litteratur det året. I 20 år hadde varslene om Arnaults overgrep blitt feid under teppet av Akademiens mannlige ledere. Danius hadde arvet en tikkende bombe, men hvor forstokket Svenska Akademien i virkeligheten var, ble klart i kjølvannet av avstemningene blant akademimedlemmene og rundt håndteringen av varslene og den betente situasjonen. Da flere av Akademiens medlemmer allerede hadde gått i protest, greide den siste gruppen, i en patriarkalsk anakronisme av en klubb man blir valgt til på livstid, å opptre på en sånn måte at Danius ikke hadde noe annet valg enn å fratre. Hun sørget for at hun ikke måtte gå alene.

Les også: – Si nei til Nobelprisen. Svenska Akademien er skittent

Sara Danius handlet klokt og med stort mot da hun krevde at Akademien med sine hundreårige tradisjoner som ballast skulle granskes og selv ta ansvar for en muggen kultur og fortidens feilvalg. Hun lykkes i måten hun fikk brutt opp og luftet gamle skott på, og Akademien er blitt sittende igjen med skammen i så stor grad at man fortsatt ikke vet om selve Nobels litteraturpris noen gang vil bli edel igjen. Slik sto hun uredd opp for de svakeste i hele denne historien, de 18 kvinnene – og alle andre som er utsatt for samme – som varslet om hvilken beskyttende klam hånd Akademiens mektige menn hadde lagt over en overgriper. I Sverige spesielt var Sara Danius et fyrtårn i litteraturens ruskete farvann, men for mange fler og langt utenfor Sveriges grenser ble hun gjennom sine valg da Akademiens ukultur ble avkledd i all sin grimhet, selve symbolet på en anstendighet kulturlivet og samfunnet for øvrig sårt etterstreber.

Kommentar: Gubbekultur raserer Nobel-akademiet