Nye takter

Sammen skal vi leve

«Barn av regnbuen» er en av våre kjæreste barnesanger. Synd at ikke alle voksne forstår den helt.

Nye Takters nasjonalsanger

Nr 4: «Barn av regnbuen» (1973)

Artist: Lillebjørn Nilsen

Tekst: Lillebjørn Nilsen

Melodi: Pete Seeger

Lillebjørn Nilsens «Barn av regnbuen» er en sang som alle kan. I en stor og god sangbok er den Lillebjørns aller mest populære. Hvorfor liker barna den så godt? Tidlig i livet deres er det fordi den handler om «barn », «stjerner», «blomster» og selvfølgelig «regnbuen», og de små som synger så fint i koret. Senere forstår de mer av innholdet. Og så glemmer mange av dem innholdet igjen. Dessverre er det fortsatt for få som har innsett alvoret. For «Barn av regnbuen» handler om å redde verden. Sangen er en bønn om miljøvern. Budskapet er klart: Det haster nå.

I dager med nye dystre klimameldinger er det forstemmende å tenke at dette var noe barna lærte for 40 år siden: «Dette er vår siste sjanse» til å ta vare på jorda. Generasjonen som vokste opp med «Barn av regnbuen» bestemmer i dag. En spørreundersøkelse før påske viser at halvparten av nordmenn ikke bekymrer seg for klimaendringer i praksis. En femtedel tviler på at de er menneskeskapte. Noen tror det ikke nytter. Andre kaster tida bort med prat. Noen tror visst vi kan leve av plast og syntetisk mat.

«Barn av regnbuen» var en umåtelig stor suksess i 1973. Den lå 21 uker på VG-lista, 11 av dem på førsteplass, på bekostning av andre populære viser som «Angie» med Rolling Stones og «Knocking On Heaven‘s Door» med Bob Dylan. Men var den ment som en sang for barn? Sangen var ikke, som vi først trodde vi husket, fra Lillebjørn Nilsens barneplate «Og Fia hadde sko» fra 1974. Men fra «Portrett», året før. Den amerikanske folkesangeren Pete Seeger lagde originalversjonen «My Rainbow Race» i 1967. Som så ofte var han opptatt av Vietnamkrigen, og sang noen linjer om bomber med gift, og en advarsel om at man ikke kan drepe sine meningsmotstandere. Disse er i Lillebjørns versjon erstattet av en mer generell linje om unge som «er sendt ut for å slåss».

«My Rainbow Race» ble sjelden nevnt blant Pete Seegers viktigste sanger, før den fikk ny betydning under rettssaken etter 22. juli. Anders Behring Breivik brukte «Barn av regnbuen» som et eksempel på kulturmarxistisk indoktrinering i skolen. Noen dager etterpå var Youngstorget fullt av mennesker som sang sangen sammen med Lillebjørn Nilsen. «En sang som druknet hatet fra rettssalen», slik den britiske folkesangeren Billy Bragg skrev i avisen The Guardian. Sjelden gjør norske oversettelser av utenlandske sanger seg bemerket internasjonalt, men nå fikk veldig mange med seg «Barn av regnbuen». Bragg mente at folket ved å synge «Barn av regnbuen» formidlet stemningen bedre enn de aller fleste avisartikler og blogginnlegg fra den vanskelige tida.

Disse hendelsene er en viktig parentes i historien om «Barn av regnbuen». Nå må vi hente fram det opprinnelige budskapet igjen. En from tanke om å dele «et håp og en jord». Lillebjørn Nilsen begynte tidlig å synge «ennå har vi en sjanse» i stedet for «dette er vår siste sjanse». Vi får håpe at han fortsatt har rett. Så si det til alle barna, og til hver far og mor.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen