Kultur

Salig julekaos

Hemningsløse påfunn og iboende samfunnskritikk til tross – «Faens nisse» forblir en ganske løs masse.

Dagsavisen anmelder

4

TEATER

«Faens nisse»

Av Gunnar Germundson

Regi: Catrine Telle

Scene 3, Det Norske Teatret

Ja da, nå er det jul igjen. Vi skriver riktignok bare november, men i markedskreftenes tegn har tidlig-jula tydeligvis kommet for å bli. Og i takt med at de første nissene om dagen kryper fram på Glasmagasinet, byr Det Norske Teatret på sin nye julesatsing «Faens nisse». Og her får markedskreftene kjempe mot selveste Jesus.

I «Faens nisse» utspiller en ganske hemningsløs verdikamp seg i den fiktive bygda Bangstad. Hit kommer presten Ingrid (Hilde Olausson) med datteren Maria (Tiril Heide-Steen), og her lurer også Joachim Rafaelsens Jesus i kulissene hvor han kjemper om plassen med nissene Nikko og Ljos (Jon B. Devik og Eivin Salthe). Men bortsett fra at en noe påklistret kjærlighetshistorie finner sted mellom Ljos og Maria, som en parallell til historien om Josef og Maria, så skjer det egentlig ingenting her. Det er helt åpenbart at alle karakterene representerer enten Gud eller mammon, og at de alle synes jula og bygda skal være preget enten det ene eller det andre, men forestillingen har ingen tydelige protagonister og antagonister med klare prosjekter som resulterer i en spennende handling vi kan følge. Å se dette stykket utspille seg på scenen oppleves som å riste på en glasskule med snø inni, hvor karakterene fyker fram og tilbake i vilt kaos, akkurat som snøen, før den legger seg på bunnen og alt er som før.

Catrine Telle er en svært rutinert og dyktig regissør som vet å trykke på de rette humorknappene. Hun greier å forløse en masse av humoren som ligger i dette ganske rotete stoffet, og når det engang skal være kaos, så kan det i det minste være skikkelig hemningsløst. Og det er det. Men denne forestillingen viser også et trekk ved Telles regi som jeg har sett i flere av hennes seneste forestillinger, nemlig at skarpheten, satiren i et samfunnskritisk materiale slipes ned til nesten ikke noe. I stedet er det bare morsomt. Selv om Bangstads sleske ordfører (Ola F. Furuseth), som vil samle bygda om det som «djupast sett er oss», tuftet på kristne verdier og tradisjoner, får fjorårets Facebook-julehilsen fra kulturminister Linda Hofstad Helleland til mer enn bare å lure i bakhodet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Faens nisse» er en forestilling som til sjuende og sist sier ja til både Jesus og nissen, eller som i alle fall anerkjenner at deres kamp om plassen nærmest har blitt et trekk ved den moderne jula. Den ene hadde liksom ikke klart seg uten den andre. Samtidig åpner deres kamp mine øyne for hvor mange slags juler det finnes der ute, hvor mange ulike verdier, tradisjoner og gleder folk vil ha plass til under en og samme julemerkelapp. At det ikke finnes noe fasitsvar på jula, bortsett fra at den må være raus.

Hvis man vil se noe klin kokos gøy for å lade opp til årets julefeiring, kan «Faens nisse» anbefales. Det er glitter, tant og fjas, julemusikk, snurrige karakterer og høyt tempo. Men noen egentlig fortelling, det får man aldri. Og akkurat det er et stort savn i denne forestillingen.