Åsne Seierstad besøker Norsk sakprosafestival lørdag. Her snakker hun om boka «To søstre», som handler om hvordan vestlig ungdom radikaliseres.

Sakprosa og poesi i Oslo

Til helgen arrangeres to litteraturfestivaler i Oslo. Litteraturinteresserte kan boltre seg med Oslo Internasjonale Poesifestival og Norsk sakprosafestival.

Kultur

 

– Vi ønsker å løfte sakprosalitteraturen, sier Ida Skjelderup.

Hun er prosjektleder for Norsk sakprosafestival som arrangeres på Litteraturhuset i Oslo kommende lørdag.

– Under festivalen setter vi blant annet fokus på det litterære ved sakprosaen. Ofte ligger hovedfokuset på tematikken i bøkene, men hvordan vi skriver sakprosa er også verdt å diskutere, sier Skjelderup.

– Har det å skrive sakprosa lavere status enn å skrive skjønnlitterært?

– Det var nok slik før, men dette er i endring. Det er oftest like viktig for sakprosaforfattere å jobbe med den litterære formen som det er for skjønnlitterære forfattere. På festivalen har vi blant annet med Erika Fatland, som har fått internasjonal anerkjennelse og som regnes som en av de nye, store stemmene, til tross for at hun ikke skriver skjønnlitteratur. Hva som gjør sakprosa til sakprosa og skjønnlitteratur til skjønnlitteratur ligger i kontrakten mellom leser og forfatter. Forfatteren og leseren blir på en måte enige om man skal se på teksten som virkelighet eller fiksjon – det er ofte ikke i selve teksten, men i konteksten man finner forskjeller, sier Skjelderup.

Sakprosa som påvirker

Norsk sakprosafestival arrangeres av Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Årets festival er den fjerde i rekken. Under festivalen kan publikum få med seg foredrag og debatter med blant annet Åsne Seierstad, Ivo de Figueiredo, Harald Eia og Dag O. Hessen.

– Blant annet vil Harald Eia ta utgangspunkt i essayet hans skrev i Morgenbladet, om søsterens rusmisbruk. Han møter den amerikanske essayisten og redaktøren Sarah Resnick. De to skal snakke om hvordan sakprosa kan skape endring, og påvirke måten vi tenker og snakker på.

Blant foredragene finner vi også flere internasjonale navn. Den tyrkiske forfatteren Ece Temelkuran vil snakke om situasjonen i Tyrkia etter kuppforsøket i sommer. Temelkuran er en av Tyrkias mest frittalende forfattere og er aktuell med boka «Turkey. The Insane and the Melancholy». Ellers kommer også amerikanske Hope Jahren, som er med på Times liste over «100 Most Influental People». Jahren skal snakke om sin siste bok, «Lab Girl».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Populærvitenskapelige bøker

De siste årene har flere og flere bestselgere vært sakprosabøker, slik som «Hel ved», «Trærnes hemmelige liv» og «Sjarmen med tarmen». Festivalen ser blant annet nærmere på sakprosaens særegenheter.

– Sakprosabegrepet favner ganske bredt og omfatter biografier, populærvitenskapelige utgivelser, forskning og lærebøker. I en paneldebatt vil blant annet Dag O. Hessen diskutere fordeler og ulemper ved å popularisere og forenkle forskningsstoff, sier Skjelderup.

Poesifestival

Denne helgen arrangeres også Oslo Internasjonale Poesifestival. Som navnet antyder, er fokuset i hovedsak på internasjonal poesi.

– I Norge har vi en tendens til å være opptatt av hva som skjer i Norden eller i USA–derfor synes vi det er veldig viktig å introdusere poesi fra andre verdensdeler, sier festivalsjef Birgit Hatlehoel.

Hun trekker særlig fram den makedonske forfatteren Nikola Madzirov.

– Madzirov er født på Balkan, men flyttet med familien sin til Makedonia. Han skriver mye om hvordan det er å vokse opp med tilknytning til to slagmarker og hvordan minner overleveres, sier Hatlehoel.

Kai Miller fra Jamaica gjester også festivalen.

– Han er stor i England og har blant annet skrevet diktsamlingen «The Cartographer Tries to Map a Way to Zion». Den handler om samtalene mellom en rastafarianer og en kartmåler, og handler om hvordan den vestlige vitenskapen tror at alt kan veies og måles.

Hatlehoel trekker også fram den amerikanske poeten Kate Ford, som har skrevet dikt om hvordan det var å bo i New Orleans da orkanen Katrina herjet.

– Det de alle har til felles, er at de har en sterk historisk bevissthet og et veldig musisk språk. De er sterke scenepersonligheter som er gode å ha på scenen, sier Hatlehoel.