Slik husker mange Anders Lange: I partilederdebatten på NRK i 1973, der han røykte pipe og drakk eggelikør.

Sagaen om Anders Lange

Anders Lange hadde ikke likt dagens Frp i regjering, mener hans biograf Øyvind Strømmen. Og så med et kvinnfolk som sjef, på toppen av det hele.

 

– Spør du meg, så tror jeg ikke Anders Lange hadde likt dagens Frp. For ham tror jeg de ville fremstått litt for mye som Høyre, det Høyre han opponerte mot. De ville vært for strømlinjede, for mye av et parti, for lite av en bevegelse, sier Øyvind Strømmen til Dagsavisen.

– Lange likte verken vedtekter eller landsmøter. Likevel stiftet han sitt eget politiske parti, Anders Langes Parti.

– Ville Lange likt at kvinnfolket Siv Jensen var partileder, da?

– Det stemmer at han var veldig skeptisk til kvinner i politikken, men han endret syn på dette etter at han kom inn på Stortinget i 1973. Der ble han faktisk imponert av både SVs Berit Ås og KrFs Bergfrid Fjose, hevder Strømmen.

Eggelikør på TV

Journalisten og forfatteren Øyvind Strømmen kommer nå med en ny bok om Anders Lange, mannen som gjerne blir betraktet som Frps grunnlegger. Du vet, han med eggelikøren på 70-tallet. Den politisk ukorrekte, eksentriske hundeelskeren og rabulisten som folk opplevde som en skikkelig fargeklatt i 70-tallets noe livstrøtte, norske sosialdemokrati.

– Mange vet bare akkurat dette om Lange: At han var han gærne fyren som drakk eggelikør på TV. Sånt var helt uhørt i 70-tallets Norge, sier Strømmen, som selvsagt vet atskillig mer etter å ha arbeidet med boka «Anders Lange. En norsk historie».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For apartheid

Han skrev en gang en kronikk om påstandene om at Anders Lange finansierte sitt parti og sin avis med penger fra apartheidregimet i Sør-Afrika. Lange hadde både venner og forbindelser i det hvite regimet, og var frustrert over at mange norske politikere var motstandere av apartheid. «Nesten alle her holder med den farvede voldsforbryter. Man oppmuntrer alt og alle som kan ødelegge den hvite rase», skrev han i Anders Langes Avis i april 1963.

– Etter å ha arbeidet med boka, har jeg ikke funnet noen bevis for at Anders Lange fikk penger fra apartheidregimet. Men det finnes mange indisier på det, sier Strømmen.

Svaret på dette kan ligge i en mappe i Riksarkivet, men Frp nekter fortsatt journalister og historikere adgang til partiets historiske papirer.

– Selv tviler jeg på at det ligger noen beviser der. Mange av dem som sto Anders Lange nærmest mener også at de ville visst det, dersom han fikk sørafrikanske penger. Med mindre det ligger dokumentasjon godt gjemt i et sørafrikansk arkiv, tviler jeg på at vi noen gang får vite svaret.

Flørt med fascisme

I boka om Anders Lange følger Øyvind Strømmen hans politiske liv – helt fram til han dør 18. oktober 1974. Særlig har Strømmen lagt vekt på Langes formende år i organisasjonen Fedrelandslaget på 1920- og 1930-tallet. Dette var en stor nasjonalistisk organisasjon som ville samle alle borgerlige krefter for fedrelandets sak, og mot alt som smakte av kommunisme, bolsjevisme og det stadig voksende Arbeiderpartiet. Fedrelandslaget var skeptiske til parlamentarismen på Stortinget og det norske, demokratiske partisystemet, som på særlig på 1920-tallet var preget av partisplittelser og hyppige regjeringsskifter. Fedrelandslaget flørtet også med europeisk fascisme, særlig Mussolini i Italia.

– Forholdet til fascismen var ambivalent. På den ene siden lot man seg imponere over resultatene. På den andre siden var Fedrelandslaget skeptisk til diktaturet. I ungdomsbevegelsen var det imidlertid flere som mer åpent sympatiserte med både fascismen og nasjonalsosialismen, iallfall i en periode på 1930-tallet.

På et tidspunkt hadde Fedrelandslaget over 100.000 medlemmer.

Frps forløper

Framstående medlemmer i Fedrelandslaget var nasjonalhelten Fridtjof Nansen, og tidligere Venstre-statsministre som Christian Michelsen. I denne borgerlige folkebevegelsen finner man også Vidkun Quisling, som etter hvert stiftet Nasjonal Samling, og altså den unge Anders Lange. Det var særlig på 1930-tallet Lange var svært aktiv i Fedrelandslaget. Men da 9. april 1940 kom, og flere av hans venner – blant annet hans egen bror – gikk inn i NS på okkupasjonsmaktens side, ble Anders Lange jøssing og motstandsmann.

– Han innrømte selv seinere at han flørtet med fascismen på 30-tallet, og sa han angret på det. Han sa også at han «prøvde å bli antisemitt», men ikke greide det, sier Strømmen, som kaller Anders Lange «den siste 30-tallspolitikeren» i Norge.

– Han brant på talerstolen, og kalte seg selv en ekte agitator og demagog, sier Strømmen, som mener at det er Carl I. Hagens Reformpartiet, stiftet etter at han brøt ut av Anders Langes Parti, som historisk sett er Frps egentlige forløper.

– Men det ville vel ikke blitt noe Frp uten Anders Lange?

– Jeg vil heller si: Det ville nok ikke blitt noe Frp om ikke en ung Carl I. Hagen hadde kommet inn på Saga kino i april 1973, og fikk oppleve Anders Lange på talerstolen, mener Strømmen.