Kulturminister Thorhild Widvey (H) har fått pepper fra norsk kulturliv for at hun ikke opprettholder de rødgrønnes mål om én prosent av statsbudsjettet til kulturformål. FOTO: ARNE OVE BERGO

Så mye bruker de på kulturlivet

Kulturministeren vender blikket utover og har spurt europeiske land om hvor mye de bruker på kultur, og hvor mye private midler de får inn.

Dagsavisen har fått innsyn i Kulturdepartementets henvendelser til en rekke europeiske ambassader angående utviklingen i kulturbudsjettene. Ambassadene fikk i slutten av oktober to dager på seg til å skaffe informasjon til kulturministeren om utvikling i kulturbudsjettene. Dette fikk hun til svar:

Frankrike

Reverserer kutt: I 2016 vil budsjettet ligge på 7,3 milliarder. Siden 2012 har kulturbudsjettet vært kuttet, men i budsjettet for 2016 økes kulturdelen med 2,7 prosent. Kuttene som har vært gjort tidligere inngår i et spareprogram etter krav om nedskjæringer for å fylle EUs krav om begrensede budsjettunderskudd. Ambassaden mener mye kan tyde på at Charlie Hebdo-angrepet har tydeliggjort kulturens viktighet for politikerne. Svak økonomi har gjort privat finansiering mer aktuelt, men det er ingen tradisjon for dette i Frankrike.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Danmark

Økning: Utvikling i de statlige bevilgningene har falt med 100 millioner danske kroner siden 2013, og ligger på 6,3 milliarder danske kroner i 2016. Samlede utgifter til kultur, i kommune og stat, har økt, på grunn at stigende bevilgninger til kommunene. Kulturbudsjettet utgjør omtrent én prosent av statsbudsjettet. Private fond bidrar med to milliarder årlig.

Sverige

Stabilt: Fra 2010–2014 gikk budsjettet fra 6,4 milliarder svenske kroner til 6,8 milliarder. Kulturen utgjør 0,77 prosent av statsbudsjettet. Små andeler av de ulike institusjonenes midler kommer fra privat sponsing. Private er mer forsiktige med å sponse etter finanskrisen.

Nederland

Kutt: Før 2013 var det stabilt, men så kom et kutt i kulturbudsjettet på 21 prosent i 2013. 76 organisasjoner ble helt kuttet ut fra budsjettet, 41 av dem er fortsatt aktive. Av totale inntekter til kulturformål er 10 prosent fra private. Regjeringen har forsøkt å få mer private penger til kultur, men økonomisk krise hindrer det.

Irland

Reversering av kutt: I budsjettet for 2016 økes kulturen med 12 prosent, da Irland har hatt økonomisk vekst de siste to årene. Kulturinstitusjonene hadde imidlertid forventet mer enn den økningen de får. 5,6 promille av statsbudsjettet går til kultur. Privat støtte er minimal.

Tyskland

Økning: Har kun en samlet statistikk fra 2011, som viser økning siden 2005. Men budsjettet har fortsatt å øke også etter dette. I 2011 gikk 1,69 prosent av statsbudsjettet til kultur. Det er også en lang tradisjon for sponsing av kultur. Omtrent 20 prosent av inntektene kommer fra private.

England

Kutt: Det har vært kutt, men i år mindre enn i tidligere budsjetter. På grunn av kuttet i Arts Council fra 2010 til 2011, fikk mange kulturinstitusjoner kutt i sine overføringer. Privat «fundraising» er viktigere enn før. For hvert beløp i offentlig støtte genereres halvparten fra private.

Det norske kulturbudsjettet er på 13 milliarder kroner i 2016.

 

– Norsk kulturliv må forberede  seg på kutt

Norges kulturbudsjett er på 13 milliarder kroner i 2016. Norsk kulturliv må belage seg på kutt i årene framover på grunn av krisen i Europa, mener forsker.

Kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Georg Arnestad, mener at norsk kulturliv kan måtte oppleve kutt i årene framover.

– Også kulturlivet i Norge må selvsagt forberede seg på kutt i bevilgningene når flyktningstrømmen vokser, slik den nå gjør. Det er allerede gjort mindre kutt i kulturbudsjettet for 2106 i det forslaget regjeringen la fram for halvannen uke siden. Flere vil komme, sier han, selv om han understreker at kulturbudsjettet for 2016 er høyere enn noensinne.

Signaler

– Henvendelsene er rettet til en del av Norges ambassader for at departementet skal ha et faktagrunnlag om kulturfeltets situasjon i andre land, svarer Kulturdepartementet når Dagsavisen spør hvorfor kulturministeren spør andre land om utvikling i kulturbudsjettet og andel privat finansiering.

I henvendelsen sendt til ambassadene spør departementet om myndighetene i det aktuelle landet har økt eller kuttet i bevilgningene, og om hvilken effekt det har hatt på kulturlivet. I tillegg spør de om i hvilken grad privat finansiering forekommer.

Widvey holdt åpningstalen for Kulturrådets årskonferanse i forrige uke, og fokuserte der på viktigheten av å få mer private penger til kultur. Overfor Aftenposten forrige uke understreket hun at hun ikke har ambisjon om å kutte i bevilgningene til kultur, men hun sa:

– Grønne gren

– Vi er fortsatt på den grønne gren i Norge, men jeg spør meg stadig om norsk kulturliv er forberedt på hvordan vi skal møte den store humanitære katastrofen i Europa.

I tilleggsproposisjonen til regjeringen er kulturfeltet blitt kuttet i form av reduksjon i pressestøtte på 15 millioner kroner, kutt til Kulturrådet på 3 millioner kroner og et kutt på filmfeltet på 1,9 millioner kroner.