Emma Watson spilte i «Noah» som har filmet scener på Island. FOTO: UIP

Så mange filmer har vi råd til

Kulturministerens 45 millioner kroner til produksjoner som vil filme i Norge, kan bli i snaueste laget. Island har refundert 179 millioner kroner på to år.

– Det har kommet flere henvendelser etter at nyheten om insentivordning kom. Vi venter besøk i løpet av de nærmeste dagene, sier leder for Vestnorsk Filmkommisjon, Sigmund Elias Holm.

I dag skal Stortinget starte sin behandling av kulturminister Thorhild Widveys (H) filmmelding. Representanter fra filmbransjen er invitert til å holde innlegg for stortingspolitikerne, og blant de inviterte er Sigmund Elias Holm, som jobber for å få utenlandske produksjoner til å velge Norge som lokasjon for filmproduksjon.

Et av de viktigste punktene i Widveys filmmelding er bestemmelsen om at regjeringen vil innføre en insentivordning for filmproduksjon i Norge. Dette er en ordning som sikrer filmprodusenter refusjon av deler av kostnadene de har i Norge. Og i statsbudsjettet kom innretningen:

En pott på 45 millioner kroner under Kulturdepartementet skal gå til refusjon av 25 prosent av kostnadene til både utenlandske og norske filmprodusenter som velger Norge som innspillingsland.

LES OGSÅ: Europeisk filmmiljø advarer

Utvide potten

Dagsavisen har spurt både Holm i Vestnorsk Filmkommisjon og Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund om hvor mye film man kan forvente å få for disse pengene.

Holm forteller at filmene som har vært i Norge de siste årene har lagt igjen mellom to og ti millioner kroner. Men da har det vært en liten andel av filmingen som har foregått i Norge. Holm tror en insentivordning vil kunne doble disse summene. Men han håper også at 45 millioner kroner ikke er en endelig grense for hvor mye Kulturdepartementet er villig til å betale utenlandske filmfolk.

Regjeringen har sett til Island for inspirasjon til insentivordningen. Men det som skiller de to ordningene fra hverandre er at Norge har en fastslått ramme på 45 millioner kroner for 2016. Island har lagt opp til en ramme på over 70 millioner kroner i 2015, ifølge Icelandic Review.

– Jeg håper de kan gjøre som Island, ved at de har en ramme som eventuelt kan utvides om det skulle komme inn svært interessante prosjekter, sier Holm. For hvis potten på 45 millioner kroner skal gå til både norske og utenlandske filmer og TV-serier, så er den veldig liten, mener han.

– TV-serier vil ha potensial til å legge igjen store summer. «Fortitude»-serien har for eksempel filmet på Island i et halvt år nå, sier Holm.

Han forteller at typiske «storfilmer» kan legge igjen alt fra 10 til 80 millioner kroner i et innspillingsland.

– «The Girl With The Dragon Tattoo» la igjen 10 millioner euro i Stockholm, forteller Holm. Dette tilsvarer omtrent 90 millioner norske kroner, og en refusjon på 22,5 millioner kroner, med den norske ordningen. Dette ville i så fall spist opp halve potten for 2016.

LES OGSÅ: Ber kulturministeren se til Island

2 ganger «Okkupert»

Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund viser til en rapport laget av den islandske produsentforeningen. Denne viser at innføringen av insentivordningen førte til en vekst i omsetning for filmbransjen på 300 prosent, og fra 2012–2014 har Island refundert hele 179 millioner kroner.

Pedersen viser til to eksempler på hvordan storfilmene kan kreve høye beløp i refusjon:

• Filmen «Oblivion», som delvis ble filmet på Island, hadde et totalbudsjett tilsvarende over en milliard norske kroner i dagens prisnivå. Gitt at den spilte inn en firedel av opptakene på Island, kan vi regne med et forbruk på omtrent 125 millioner kroner, hvis man legger til grunn at halvparten av filmbudsjettet har gått til selve produksjonen. Med den norske insentivordningen ville dette gitt en refusjon på omtrent 31 millioner kroner av potten.

• Filmen «Noah», med budsjett på nesten samme nivå, spilte også inn på Island. Med samme regnemåte estimerer Norsk Filmforbund at forbruket på Island lå på rundt 137 millioner kroner. Med den norske insentivordningen ville den fått over 34 millioner kroner i refusjon.

Utredningen kulturministeren mottok fra Oslo Economics i 2014, konkluderte med at det ikke umiddelbart vil være lønnsomt for Norge med en insentivordning. Men de anslo også at mellom fem og ti filmer årlig vil kunne ta turen til Norge.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!