Snorre Ytterstad får hammere til å balansere med overraskende og brå bevegelser i serien «Hvis alt du har er en hammer». Det umulige er mulig med enkle hjelpemidler.

Sa du firkantet?

En hammer som balanserer på høykant skal ikke kunne bevege seg. Men det gjør de i Snorre Ytterstads utstilling.

 

KUNST

Snorre Ytterstad: «The Gaslighting»

Jon Gundersen: «Implosjon/eksplosjon»

Book & Hedén: «Know-How / Show-How»

Tarje Eikanger Gullaksen: «Beholdere»

Kunstnerforbundet, Oslo, 11/1 – 18/2

Kunstlivet kan være nådeløst. «Alle» er enige om Snorre Ytterstads store talent. Han har en særegen evne til å lage humoristisk kunst med underfundig, politisk brodd, og han kombinerer alvorlige temaer med overraskende løsninger som setter hjernen i gir. Fra slutten av 1990-tallet kom utstillingene på rekke og rad, og kunstnerskapet ble kronet med en stor, morsom, alvorlig og høyst fortjent separatutstilling i Museet for samtidskunst i 2011. Så populær var han at ett av kunstverkene, et kronestykke som var skåret til så det kunne brukes som borjern – ble stjålet fra det samme museet i 2007.

Etterpå har det vært stille rundt Snorre Ytterstad (født 1969). Veldig stille. Året etter, i 2012, stengte hans faste galleri, og siden har han vært synlig bare sporadisk. Han har ikke hatt en eneste soloutstilling på syv år. Men han er ikke glemt i kunstmiljøet. I 2014 ble han hasteinvitert til å stille ut ved åpningen av kulturhuset Stormen i hjembyen Bodø. Et lyspunkt kom med nominasjonen til Lorck Schive kunstpris 2015. Den vant Vanessa Baird. Men nominasjonen ga ham 150.000 kroner til dekning av utgifter. Hadde det ikke vært for at han har garantiinntekt hadde han ikke overlevd.

Omstendighetene har gitt ham rikelig med tid på å forberede utstillingen «The Gaslighting» i Kunstnerforbundet. Med det som bakgrunn er det kanskje ikke verdens mest imponerende utstilling. Den bringer ikke mye nytt til torgs. Men det betyr ikke at den er uinteressant. Med serien «The Albers Cover» skaper han et høydepunkt av et tema han har spesialisert seg på, nemlig å lage kvadratiske objekter av ting som opprinnelig har en sirkulær form. Eller omvendt. Og serien kalt «Hvis alt du har er en hammer» er Snorre Ytterstad av beste merke, med underfundig og overraskende humor.

Josef Albers (1888–1976) var mest kjent for sine «Hommage to the Square», en serie malerier og grafiske verk med fargevarianter av kvadrater i ulike størrelser. Han designet også noen plateomslag, og det er disse Ytterstad har fått tak i og omdannet i sitt bilde. De sirkulære LP-platene er kuttet opp og tvunget inn i et kvadratisk format, mens de kvadratiske omslagene er skåret i biter som er komponert til en sirkel. At det i det hele tatt lar seg gjøre er svært overraskende, og gir grunnlag for humrende fundering hos noen og enhver.

Den stillferdige humoren er tydelig til stede i kunsten hans. I serien «Hvis alt du har er en hammer» står altså syv hammere og balanserer på hver sin murstein. Men plutselig gjør de en bevegelse, og tilskueren kan like gjerne gjøre et hopp av overraskelsen. Det hele styres av elektromagneter som slås av og på. Såre enkelt, men svært effektfullt. Og det går rett inn til kjernen av Ytterstads interesse for «manipulasjonens evne til å omformulere iboende verdier».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Halve poenget ligger i tittelen, som tar utgangspunkt i utsagnet «I guess If the only tool you have is a hammer, every problem looks like a nail», som General Wesley Clark skal ha ytret i forbindelse med amerikansk krigføring i 2007. Det er veldig effektfullt som hardtslående argument. Men det glemmer at hammeren som redskap også har muligheten for å dra ut spiker. Slik går det når kunstneren (og pressemeldingen) går seg vill i dårlig gjennomtenkte argumenter – selv om det ikke reduserer kunstverkets verdi.

Jeg nevnte i ingressen at Snorre Ytterstad ikke er den eneste som overrasker i Kunstnerforbundet. Som objektkunstner står han på skuldrene til Jon Gundersen (født 1942). Han har laget overraskende varianter av velkjente objekter i en mannsalder. Men når han nå stiller ut i Vindussalen er det med en serie plansjer (hovedsakelig) fra motejournaler fra 1930-tallet. Her manipulerer han de stilige bildene ved å delvis dekke dem med fargefelt som (med ett unntak) skjuler ansiktene. Resultatet er slående, overraskende, og – ikke minst – urovekkende.

Saken fortsetter under bildet.

Vi er vant til å se skulpturelle objekter fra Jon Gundersens hånd. Denne gangen overrasker han ved å vise manipulerte, todimensjonale plansjer.

Vi er vant til å se skulpturelle objekter fra Jon Gundersens hånd. Denne gangen overrasker han ved å vise manipulerte, todimensjonale plansjer. Foto: Thomas Tveter/Kunstnerforbundet

I rommet mellom Gundersen og Ytterstad har kunstnerduoen Book & Hedén (Ingrid og Carina, født henholdsvis 1951 og 1948) tatt for seg kjøkkenredskaper som er gått ut av bruk. Ved å dokumentere dem som objekter med kliniske fotografier og bruksfunksjonen deres i en saklig video får det hele et komisk skjær. Og til slutt har Tarje Eikanger Gullaksen (født 1973) tatt for seg begrepet «Beholder» og snur det opp-ned og inn-ut i en serie kunstverk som får publikum til å humre og fundere.

Slik supplerer de fire utstillingene i Kunstnerforbundet hverandre. Humor og saklighet går hånd i hånd, og overraskelsene kommer tett som hagl. Dette er ikke kunst som snur opp ned på vår forståelse av verden, men hver på sitt vis bidrar de til å sette tankene i sving. Det kan det komme mange fine opplevelser ut av.