Richard Avedon: Fotografen som endret historien

KUNST

Richard Avedon

«Avedons Amerika»

Henie Onstad kunstsenter, Bærum

HØVIKODDEN (Dagsavisen): Det er noen fotografer man ikke kommer utenom. Richard Avedon (1923–2004) endret fotografiets historie. Han ble en stilskaper med sin enkelhet. Ved å forme både sitt eget uttrykk og vårt bilde av Amerika påvirket han vår oppfatning av verden. Dette er rammene for utstillingen «Avedons Amerika» på Henie Onstad Kunstsenter (HOK). Det som ser ut som en oversiktlig, enkel og kanskje litt kjedelig utstilling viser seg fort å romme et vell av historier. Dermed blir den også interessant. Med hjelp fra det medfølgende tekstheftet får du masse informasjon som setter vår nære historie i perspektiv.

Les også: «Fast City»: Morten Andersens Oslo – 20 år senere

Selv om det henger bilder av både presidenter og filmstjerner på veggene, er det de andre bildene som gjør inntrykk. For eksempel det mest utypiske portrettet av kunstnerlegenden Andy Warhol du kan tenke deg. I 1969 strippet Avedon ham for det karakteristiske ansiktet med brillene og det utstående håret. I stedet har fotografen fått ham til å eksponere brystkassen og magen ved å dra opp genseren under skinnjakken. Huden er full av arr og operasjonssår.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Avedon forandret motefotografiet for alltid. Bildet av modellen Dovima med elefantene i Cirque D’Hiver i Paris fra 1955 er legendarisk. Foto: Dovima with elephants, evening dress by Dior, Cirque d´Hiver, Paris, August 1955. Photograph by Richard Avedon ©The Richard Avedon Foundation

Året før ble Warhol angrepet og skutt av Valerie Solanas, feministen som i 1967 utga det legendariske og sterkt omdiskuterte manifestet SCUM. Det er blitt diskutert om ordet er en forkortelse for «Society for Cutting Up Men», noe Solanas ifølge Wikipedia benektet. Manifestet er blitt en klassiker, og i HOKs teksthefte står det at hun «(…) var provosert av Warhols negative tilbakemelding på et teaterstykke hun hadde skrevet.» Hun ble senere diagnostisert med schizofreni.

Slik ruller et enkelt, men svært slående, fotografi opp en historie som går rett inn til kjernen i en av de viktigste politiske omveltningene i nyere tid. Kvinnekampen har preget etterkrigstiden, og sjelden har den fått så sterke utslag som i konfrontasjonen mellom Solanas og Warhol. Solanas manifest er blitt stående som en klassiker. Selv om manifestet oppfattes som ekstremt, er det liten tvil om at de ideene hun presenterte bidro til å heve kvinners selvtillit og var en viktig faktor i kvinnekampen.

Det kan synes en smule ironisk at det er bildet av en mannskropp som viser seg å være det viktigste, feministiske bildet i utstillingen. Men det er liten tvil om at Avedon var oppriktig opptatt av og respekterte kvinner. Selv om de gjerne fremstår som glamorøse er de sett og fotografert med et medmenneskes blikk. Se bare på det store portrettet av fangen fra fengselet i San Antonio, Texas. Fengselets navn står trykket på skjorten. Det lange håret flagrer, hun har smykker rundt halsen og brystene anes under den åpne skjorten. Kvinnen stråler av selvtillit.

Les også: Stikker hull på norske verkebyller

Men stopp en hal – den korte teksten ved siden av bildet forteller at dette er en mann. Robert Gonzalez stod frem som en avviker i fengselet, der de fleste Avedon fotograferte var opptatt av å vise typiske, maskuline markører som muskler og tatoveringer. Derfor er dette bildet ett av 120 bilder Avedon publiserte i etterkant av prosjektet «In the American West». Fra 1979 til 1984 reiste han rundt på oppdrag fra et museum og tok over 800 portretter.

Dermed ble Avedon satt inn i en tradisjon av sosialt dokumentarfoto som har formet (foto-)historien. Mesteren i denne sjangeren var Robert Frank, som med sin bok «The Americans» fra 1958 dokumenterte Amerika med et tvisynt blikk. Før ham hadde Walker Evans dokumentert depresjonens Amerika på 1930-tallet. Deres sterke bilder står som evigvarende tidskapsler som kombinerer sosial bevissthet med estetisk styrke.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selvportrettet Avedon tok hjemme hos fotolegenden Robert Frank i 1975 avslører ikke hvor han er.
Foto: Richard Avedon, at the home of Robert Frank, Mabou Mines, Nova Scotia, July 17, 1975. Photograph by Richard Avedon ©The Richard Avedon 

Avedons gjeld til sine forgjengere fremgår av et selvportrett han tok da han var og fotograferte Robert Frank i 1975. I motsetning til Evans og Franks bilder er Avedons selvportrett fotografert mot en nøytral, hvit bakgrunn. Det er ingen ting som avslører at han har tatt det hjemme hos Frank. Du må bare stole på bildets tittel. Det samme gjelder bildene som presenteres fra hans «In the American West». Signaturen i Avedons livsverk er en nøytral, hvit bakgrunn (eller dominerende sort som i portrettet av Donald Trump fra 2001) rammet inn av storformatkameraets karakteristiske, sorte ramme.

Les også: Lee Miller – helt rå

Det er gått 12 år siden jeg så en utstilling med Avedon sist. Det var på danske Louisiana, og jeg husker det som det var i går. Jeg titulerte anmeldelsen i VG «Den dansende fotografen». Det var fordi utstillingen viste en kunstner som ikke bare var opptatt av bevegelse og fotograferte mange dansere og motemodeller i bevegelse. Nei, han danset også med kameraet selv. Det ser vi i det uskarpt fokuserte, men meget skarpe portrettet av en gjøglende Charlie Chaplin.

Med sine 54 verk kan ikke utstillingen på Henie Onstad måle seg med Louisianas, som hadde over 250 verk. Men det er et godt og poengtert utvalg vi blir presentert for. Ikke minst gjelder det måten de presenterer Avedons sosiale bevissthet. Selv om han fotograferte overdådige motekreasjoner og kjendisene stod i kø for å bli portrettert av ham, sørget han for å oppsøke og fotografere «vanlige» folk. Svarte, arbeidere, homofile, kunstnere, poeter, fengslede, en birøkter og en slakter. Alle er portrettert med en skarpt observert stolthet og verdighet.

Det avgjørende blir måten bildene presenteres på i utstillingsrommet. Her møter du et usedvanlig sterkt bilde av den svarte borgerrettighetsaktivisten Malcolm X ved siden av et gruppeportrett med lederen for det amerikanske nazipartiet. Begge bildene er tatt i 1963, året da Martin Luther King Jr. holdt sin «I have a dream»-tale, (rasistorganisasjonen) Ku Klux Klan sprengte Baptistkirken i Birmingham, Alabama, og president John F. Kennedy ble myrdet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Richard Avedon fotograferte det som fantes av kjendiser. Men han var like interessert I vanlige folk, som birøkteren Ronald Fischer. Foto: Ronald Fischer, beekeeper, Davis, California, May 9, 1981. Photograph by Richard Avedon. ©The Richard Avedon Foundation

Les også: Tempo og polkadotter på Kistefos

Ved siden av Warhol-portrettet henger et bilde av Viva, kjent for å ha vært en del av Warhols «Factory» og skuespiller i hans pornofilmer. Det oppsiktsvekkende ved bildet er at hun viser frem sin gravide mage og holder det ene brystet frem, samtidig som hun stirrer rett i kameraet. Bildet er langt mer provoserende enn Annie Leibovitz’ berømte nakenfoto av den høygravide Demi Moore, som ble publisert på forsiden av Vanity Fair i 1991, tyve år etter Avedons tok fotoet av Viva.

Slik ser vi at verden ikke nødvendigvis beveger seg fremover til enhver tid. Richard Avedons livsverk viser noen av de kampene som er tatt, og gir resultatene av en mer human utvikling et ansikt.