Kultur

Rett kvinne på krevende plass

KOMMENTAR: Forventet og overraskende: Astrup Fearnley-museet gjorde det rette da de ansatte Solveig Øvstebø i direktørstillingen. Hun får nok å ta tak i.

Kunstmiljøet er fornøyd når Solveig Øvstebø nå er ansatt som leder for det private museet. Hun har vært det heteste tipset til å overta etter islendingen Gunnar B. Kvaran. Forventningene er store når Øvstebø neste år flytter hjem til Norge. Med syv års erfaring fra en av USAs viktigste kunstinstitusjoner, The Renaissance Society i Chicago, har hun alle de kvalifikasjonene som trengs for å lede Astrup Fearnley-museet i en krevende tid. Før det var hun ti år i Bergen der hun omdannet kunsthallen til en institusjon med internasjonale ambisjoner. Hun er vant til å skaffe og forholde seg til private sponsorer, og hun har en bred kontaktflate internasjonalt.

Begge erfaringer passer som hånd i hanske for Astrup Fearnley-museet (AFM). For hun vil få nok å ta tak i. Museet på Tjuvholmen i Oslo har flere utfordringer. Det viktigste ligger i finansieringen. Etter at de flyttet til Tjuvholmen i 2012 har museet slitt med underskudd. Publikumsoppslutningen har ikke økt så mye som forventet, og eksterne sponsorer har ikke akkurat strømmet til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Derfor har museet forsøkt å gjøre sine hoser grønne hos staten. Det private museet er inne på statsbudsjettet med litt over én million kroner. Det er veldig mye mindre enn institusjoner av tilsvarende størrelse og betydning normalt ville fått. Men det ligger ingen automatikk i at AFM vil få økt offentlig støtte. Bevilgningen har vært omstridt, noe som skyldes at Astrup Fearnley egentlig ikke er et museum. Det er organisert mer som en privat kunsthall der museets grunnstamme – samlingen – langt på vei har vært utenfor institusjonens kontroll. Stiftelsen som eier kunsten har solgt flere verk som har bidratt til museets internasjonale renomme. Slikt gjør ikke et ordentlig museum.

Selv om Øvstebø har vært kandidaten med flest tilhengere, er det like fullt en overraskende ansettelse. Hans Rasmus Astrup (født 1939), som er stifteren og den reelle eieren, er ikke akkurat kjent for å være progressiv. Da en kvinnelig kunstner konfronterte ham med at det var forsvinnende få kvinner i en av utstillingene og i samlingen, skal han ha svart «Det har jeg ikke lagt merke til.»

Før Solveig Øvstebø tiltrer som direktør og sjefskurator i mai 2020 har det bare vært menn i museets ledelse. Gjennom 26 år. Men under Kvaran, som vil gå over i en rådgiverstilling, har det blomstret. Museet har gitt flere unge kvinnelige kuratorer gode muligheter. For eksempel ble Stavanger Kunstmuseums direktør, Hanne Beate Ueland, rekruttert fra AFM. Det vil ikke forundre meg om det i fremtiden kommer flere kvinnelige museumsledere med erfaring fra AFM. Øvstebø vil møte forventninger til de faglige valg hun gjør, både med hensyn til norsk kunst versus internasjonal orientering, kvinnerepresentasjon og andre typer mangfold.

Det har lenge vært en allmenn bekymring i norsk kunstliv for rekrutteringen til lederstillingene i landets kunstinstitusjoner. Nasjonalmuseet ledes av en dansk og en svensk kvinne. Tidligere var to av fire avdelingsledere under direktør Audun Eckhoff utlendinger. Rundt omkring i norske kunstmuseer og andre -institusjoner har det vært flere eksempler på mislykkede ansettelser av utenlandske sjefer. Solveig Øvstebøs etterfølger i Bergen Kunsthall er ett eksempel. Ansettelsen av Øvstebø er et positivt signal som kan gi yngre kvinner mot til å søke lederstillinger.

Private samlere har alltid hatt avgjørende betydning for norsk kunstliv. Men der de i tidligere tider nøyde seg med navnet over døren i et offentlig galleri, skal de nå ha sitt eget museum. AFM er den største og mest betydelige, private aktøren. I Kristiansand raser fortsatt debatten om hedgefondforvalteren Nicolai Tangen og Kunstsiloen, som skal åpne i 2022. På Kistefos opererer Christen Sveaas uten de store kontroversene.

Ansettelsen av Solveig Øvstebø er resultatet av bevisste valg. Astrup Fearnley-museet har ikke satt noen grenser for søket etter direktør. Men styret har kun annonsert i skandinaviske medier, og de har lett etter en kandidat som snakker norsk eller et skandinavisk språk. Om lederens kjønn har vært en del av ønskelisten har ikke styreleder Bjørn Rønneberg sagt noe om. Ansettelsesprosessen har vært grundig og langvarig: Øvstebø sa opp stillingen i Chicago allerede i august. Hun slutter i februar, men inntar sjefsstolen på Tjuvholmen først i mai. Kjenner jeg henne rett vil hun nok være synlig i Oslos kunstmiljø lenge før det.

Mer fra Dagsavisen