Ren motesamvittighet

Økomote er ikke lenger bare noe man forbinder med alternative gevanter i hamp og vev – mange av verdens mest eksklusive motedesignere søker nå nye og mer miljøvennlige måter å produsere klær på. Marianne Mørck, som designer eksklusive klær i skinn fra laks, reinsdyr og geit under merket Mørck, er en av rundt 30 motedesignerne som er spesielt invitert til å vise klær på en stor motevisning i Paris under klimakonferansen. Helt siden 2004 har Frankrike hatt en Ethical Fashion Fair og etter ønske fra den franske ministeren for økologi arrangerer de nå to dager med miljøfokusert mote, med et seminar mandag og moteshow tirsdag. Det er spesielt Mørcks plagg i lakseskinn som Paris-arrangørene er nysgjerrige på.

– Oppdrettslaks avlegger et lavt karbonutslipp og det kan være en av årsakene til at de oppfatter det som mer ok enn reinsdyrskinn. Nå vil jeg påstå at reinsdyr er vel så miljøvennlig ettersom de spiser lav og det de finner i naturen, men for Paris ble det problematisk. De valgte derfor ut to antrekk fra oss som er designet i lakseskinn, forteller Marianne Mørck.

LES OGSÅ: – Klær har lenge vært del av en global handel med veldig lite regulering

Marianne Mørck har bakgrunn som ortopeditekniker med spesialisering innen ortopediske korsetter og lang erfaring med utforming og mønsterkonstruksjon, og motemerket Mørck driver hun sammen med datteren Monika Mørck Hauge som er tekstilkunstner og designer all strikk og print. Lakseskinnene kjøper de fra et garveri på Island, og de kommer fra oppdrettslaks, både islandsk og norsk.

– Den islandske laksen lever i kaldere vann så skinn fra det tar det lengre tid å produsere, derfor kjøper vi skinn fra land som har etiske oppdrettsregler vi kan stå inne for, som for eksempel Norge.

– Dessverre har vi ingen norske garverier som kan levere, men det er en hemmelig drøm jeg har, ikke minst fordi det passer inn i ideen om kortreiste klær, sier Marianne Mørck.

– Oppdrettsnæringen for laks får også mye kjeft for å slippe ut mange miljøgifter?

– Ja. Og det har vært noe berettiget og noe uberettiget. Blant annet har det vært fokus på bruk av antibiotika, så nå er det regulert. I tillegg har de flyttet halvparten av oppdrettsmiljøet på land slik at de ikke slipper ut miljøgifter og forurenser sjøen og andre fisker.

– Nitti prosent av fisken selges med skinn, og 10 prosent av skinnet deles mellom næringsmiddelindustrien og bioprodukter. Da blir det bitte litt igjen som går til tekstilindustrien. Så foreløpig er det en veldig eksklusiv vare.

Marianne Mørck har som langsiktig mål å få til produksjon i Norge. Designer Solveig Hisdal som står bak strikkemerket Oleana, og har bygd opp sin egen fabrikk, er stort forbilde.

– Målet er å produsere kortreist mote, men i et land uten tekstilindustri er det nærmest umulig. Norge har derfor en særlig utfordring, men vi har prøvd å bruke underleverandører fra våre naboland. De baltiske landene har vært en god samarbeidspartner for Mørck. Hun har besøkt fabrikkene de benytter for å danne seg et bilde av at det foregår innenfor rammen av det som er forsvarlig.

KOMMENTAR: Er den nye flyseteavgiften avlat uten miljøgevinst? (Christine Baglo)

– Er det mulig å drive klesproduksjon i industriell skala uten å forurense?

– Å si at mote kan bli hundre prosent bærekraftig skurrer litt i mine ører. Men vi kan gjøre mye for at det skal bli minst mulig forurensende.

Hos Mørck har hun utarbeidet egne etiske retningslinjer for hvordan hun ønsker å drive.

– Vi er opptatt av livssyklusen til produktet, så når det gjelder råvarer er vi opptatt av det miljømessige med utslipp av kjemikalier, og så er det dette med CO2-utslipp, og nærhet til råvarene for å minske transporten som er en forurensende faktor. Vi er også opptatt av det miljømessige når det gjelder produksjon, menneskene som jobber med våre produkter skal behandles etter EUs HMS-regler slik at all vår produksjon er i Europa. Vi besøker alle våre produsenter, og jeg ber spesielt om å få gå inn i fabrikklokalene for å se hvordan forhold det er, der og snakke med dem som jobber der.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Når det gjelder forbruksaspektet er også det tatt med i visjonen:

– Vi ønsker vi å lage produkter som varer. Vi er imot bruk- og kastmentaliteten som har regjert i landet vårt de siste 30–40 år, og når det gjelder avfall så skal alle klærne vi lager ha god passform og være slitesterke. Når de en dag skal kastes vil vi at materialene skal kunne gjenbrukes på forskjellige måter.

Norge har mange motedesignere som ønsker å produsere miljøvennlig og etisk. best kjent er Leila Hafzi, men også nyere merker som Age of Enlightenment og Kvist og Kvae har valgt å designe med en sterk miljøprofil, lik den særlig Stella McCartney har frontet internasjonalt. Og kjendiser som Livia Firth har lansert tanken om grønn løper-kjole, ved å velge økologiske kjoler når hun blogger for vogue.com og poserer sammen med ektemannen Colin Firth på filmpremierer og prisutdelinger. Men, er vanlige forbrukere interessert i etisk mote, eller er det bare en trend? Marianne Mørck mener bevisstheten er der, men at vi har et stykke igjen når det gjelder handling.

– Folk er intellektuelt oppdaterte og engasjert i etikk og miljøspørsmål, men i det øyeblikket de skal åpne pengepungen og betale det ekstra som det faktisk koster å produsere klær der hensyn til miljøet er tatt, så gjelder ikke alltid disse prinsippene. Men flere og flere butikker har begynt å etterspørre klær som er produsert på en miljøvennlig måte, og jeg syns det er ekstra gledelig at mote omsider har fått en plass på klimakonferansen siden tekstilindustrien er en av de største miljøsynderne i verden, sier Mørck.

LES OGSÅ: Balmain-lansering i Oslo