Kultur

– Regjeringen har berøringsangst

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) vil ikke uttale seg om Julian Assange-saken. Norsk PEN mener regjeringen lider av berøringsangst i saker som angår våre allierte.

«Det er britiske myndigheters og rettsvesens ansvar å behandle spørsmål om utlevering av Assange basert på en konkret utleveringsbegjæring. Dette er ikke noe norske myndigheter kan uttale seg om», skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) 7. mai i sitt skriftlige svar til Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som vil ha Solberg-regjeringen på banen i Assange-saken. Samtidig sier Søreide:

«Jeg er bekymret over at ytringsfrihet og uavhengige medier er under økende press internasjonalt, også i etablerte demokratier».

Les også: Regjeringen vil ikke uttale seg om Julian Assange

Må kunne mene

Norsk PEN er en ytringsfrihetsorganisasjon som har engasjert seg sterkt i Julian Assange, som nå sitter fengslet i Storbritannia mens USA krever ham utlevert. Nestleder Rune Ottosen mener det er bra at utenriksministeren uttrykker bekymring for journalisters kår, og at «vi trenger utenriksministeren som alliert i viktige spørsmål om ytringsfrihetens kår». Men han syns hun kunne sagt noe om Assange-saken.

– Det er tidligere uttrykt bekymring for om utviklingen i andre land, som Tyrkia. Men det ser ut som om regjeringen har berøringsangst når det er saker som angår våre nærmeste allierte, Storbritannia og USA, mener Ottosen.

– Det er klart at norsk UD på generelt grunnlag kan uttrykke bekymring for pressefriheten også i denne saken. Vi mener Assange-saken berører viktige prinsipper for ytringsfriheten, og det må også regjeringen kunne mene noe om, sier han til Dagsavisen.

– Vi i PEN mener at dette er en sak som uansett har store implikasjoner for ytringsfriheten. Det å iverksette en prosess med utlevering til USA av en statsborger fra et annet land der bakgrunnen til sjuende og sist er publisistisk virksomhet, det åpner for en farlig presedens. Når man ser engasjementet fra menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner, bør man kunne slutte seg til en slik bekymring, selv med respekt for domstolens arbeid, – Saken berører våre nære allierte, Storbritannia og USA. Men nettopp disse landene tilhører også den kultursfæren som tradisjonelt har hegnet om viktige prinsipper i pressefriheten. Det er ikke noe grunnlag for å være for forsiktig her, sier Ottosen om utenriksministeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke forbud

Førstelektor ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo, Stian Øby Johansen, mener det juridisk sett ikke er noe i veien for at utenriksministeren uttaler seg om Assange-saken spesielt. Som jurist har han merket seg spesielt en av Søreides formuleringer i svaret til Rødts Bjørnar Moxnes.

– Jeg undrer meg over påstanden om at dette «er ikke noe norske myndigheter kan uttale seg om», sier Johansen til Dagsavisen.

– Det er ikke noe forbud mot at Norge for eksempel protesterer ovenfor Storbritannia i denne saken, understreker han, og utdyper:

– Visst nok går det en grense for hvor langt det er tillatt for en stat å blande seg inn i en annen stats indre anliggender. Men internasjonal sedvanerettspraksis viser at stater rutinemessig fordømmer andre staters handlinger, fordi handlingene påstås å krenke menneskerettighetene eller lignende. Norge gjør fra tid til annen dette selv, sier Johansen, men legger til:

– Når det er sagt, har Norge neppe noen plikt til å protestere i en sak som dette. Det er et politisk valg for regjeringen om den vil protestere mot behandlingen av Assange eller ikke. Sånn sett burde nok utenriksministeren formulert seg annerledes, og mer ærlig, ved å si rett ut at norske myndigheter ikke ønsker å uttale seg om Assange-saken, sier Johansen.

Les også: Pamela Anderson besøkte Julian Assange i fengsel: – Han er verdens mest uskyldige mann

– Stilltiende aksept

Rødts Bjørnar Moxnes er ikke fornøyd med svaret han fikk fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Det bekymrer at Solberg-regjeringa stilltiende aksepterer at Trump-styret nå forfølger varslervirksomhet utenfor egne grenser. At USA kan få WikiLeaks-grunnleggeren arrestert i Europa, for journalistisk virksomhet som også norske medier til nå har kunnet praktisere, er en trussel mot vår pressefrihet, som regjeringa burde tatt tydelig avstand fra.

Les også: Donald Trump forbyr å offentliggjøre en usladdet versjon av Mueller-rapporten

Mer fra Dagsavisen