Dokumentarist Selena Blake undersøkte homofobi på Jamaica, og viser resultatet i dag på Skeive Filmer i Oslo. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Reggae-stjernene stakk

Da Selena Blake lagde film om homofobi på Jamaica, skydde reggae-stjernene unna. I dag vises filmen på Skeive Filmer-festivalen i Oslo.

- Når de skjønte hva filmen handlet om, fikk de panikk. Hvor mange det var snakk om? Minst ti sa nei til å bidra med musikk. Minst ti sa nei til å bli intervjuet: Ziggy Marley unngikk meg, Buju Banton gjorde det samme... jeg vil ikke si navnene på de andre, smiler Selena Blake.

I dag viser hun sin dokumentarfilm «Taboo Yardies» under Skeive Filmer-festivalen i Oslo. Den dokumenterer den voldelige homofobien i Blakes fødeland Jamaica. Homofile og lesbiske forteller om å bli trakassert, voldtatt, beskutt og knivstukket, mens politiet snur ryggen til.

Debatten om homofobi på Jamaica nådde Oslo for fullt i vår, da reggae-artisten Sizzla ble møtt med protester og nektet å spille på Rockefeller, på grunn av sanger som oppfordret til vold mot homofile.

«Taboo Yardies» kostet Selena Blake fem års hardt arbeid, og var ferdig i 2011. Neste uke skal Blake vise filmen på filmfestival i Trinidad. Men ennå er den ikke vist på Jamaica.

- Jeg venter fortsatt på en invitasjon. Jeg håper den kan bli vist på Jamaica, for målet med filmen er å skape dialog. Men jeg har ikke hørt noe, sier Blake.

Hun er født og oppvokst på Jamaica, men flyttet fra øyriket 16 år gammel og ble fotomodell i New York. De siste årene har hun etablert seg som dokumentarfilmskaper i New York.

- Da jeg vokste opp, hadde vi en nabo som var homofil. Alle visste det, men ingen snakket om det. De voldelige angrepene på Jamaica startet først på 80-tallet, da homofile kom fram i dagslys og ikke lenger ville leve i skjul, sier Blake.

 

Statsminister

Daværende statsminister på Jamaica, Bruce Golding, er intervjuet i filmen. «Det aller meste av vold mot homofile på Jamaica er utført av de homofile selv», uttaler statsministeren. Videre sammenligner han homoseksualitet med incest og dyresex.

- Jeg var sjokkert der jeg satt og hørte på. Kameramannen og jeg så på hverandre: «Vil vi få slippe ut av denne bygningen med dette på tape? Vil vi få slippe ut av landet?!?» tenkte vi. Han er for øvrig ikke statsminister lenger. Uten at det hadde noe med dette å gjøre. Men det er klart, en politiker som kan si sånt, er ikke egnet til å være statsminister, sier Blake.

 

Slaveri

Flere av de som er intervjuet i filmen legger skylden for Jamaicas voldskultur på 300 år med kolonialisme, undertrykkelse og slaveri.

- Jeg er bare dels enig: Jamaica som nasjon har ikke fått post-slaveri-terapi. Det er et raseri i det jamaicanske folket, vi må forstå årsakene til dette raseriet, og lære oss å håndtere det. Koloni-fortiden har noe å si. Samtidig har alle et individuelt ansvar. Vi trenger å endre mentalitet. Når folk blir drept for sin legning - hvor ble det da av «one love»? spør Blake

 

Marley

Mannen bak «one love-»-refrenget, Bob Marley, var selv en praktiserende rastafarianer. Den gammeltestamentlige trosretningen preker ild og svovel - «fire and brimstone» - over de vantro, som inkluderer homofile. «Blood and fire»-retorikken er gjennomgående i jamaicansk musikk helt fra 70-tallets roots reggae. Mange lurer på hva Bob Marley hadde sagt i dag, om han hadde vært i live.

- Vi kontaktet Ziggy Marley for å høre hva han trodde faren ville syntes om situasjonen for homofile på Jamaica. Men Ziggy vek unna. Som folk flest på Jamaica, de vil late som om problemet ikke eksisterer. Men spørsmålet må stilles. Ville Bob Marley forsvart å synge om «shoot battyman» og «burn battyman»? Jeg har vanskelig for å tro det. Men jeg vet ikke.