Reagerer på Michelets bok

– Jeg stiller meg kritisk til deler av Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?». Selv har jeg som historiker fått ganske mild kritikk i boka hennes, der hun ellers kritiserer mange. Men jeg ser at hun har støttet seg til og brukt fakta og forskning fra min bok «Holocaust i Norge», sier historiker Bjarte Bruland til Dagsavisen.

Les også: Marte Michelet går ut mot 98-årig krigshelt i ny bok 

«Uunnværlig»

Marte Michelet refererer til Bruland, hans bok og konklusjoner hele 94 ganger i boka «Hva visste hjemmefronten?», som ble lansert i går. Hun omtaler boka hans som «det første virkelig grundige, akademiske historieverket som tar for seg jødedeportasjonene fra Norge i tilnærmet full bredde». Hans bok «stiller alle tidligere framstillinger i skyggen» med «sin enorme detaljrikdom», der omtrent hver eneste jødiske families skjebne i Norge er omtalt». Et uunnværlig oppslagsverk, mener Michelet.

Men hun er kritisk til noen av hans konklusjoner, som at han hevder at aksjonen mot jødene «kom så plutselig og var over relativt raskt», at motstanden var «betydelig» og det meste måtte organiseres på kort tid. «Passasjen står som en god oppsummering av hvordan aksjonen mot jødene har vært fremstilt og forstått. Funnene i denne boken bryter med hele denne grunnrammen. Aksjonen kom ikke plutselig. Den var ikke over raskt. Motstanden var svak og kom sent».

Les også: Ragnar Ulstein svarer på kritikken fra Michelet: – Hun har ikke forstått krigen

Jøder fikk også hjelp

– Akkurat der er kritikken mot min konklusjon ganske sterk. Men bakgrunnen for min konklusjon er at jeg skriver om den konkrete hjelpen som ble ytt til jødene av motstandsfolk, andre aktivister, og helt vanlige folk. I noen hektiske måneder etter 26. oktober 1942 ble over 900 jøder hjulpet over til Sverige og i trygghet. Jeg syns Michelet nedvurderer denne hjelpen i boka si, sier Bruland.

– Jeg er historiker. Jeg tar utgangspunkt i hva aktørene faktisk gjorde, sier Bruland, som i sin bok også har skrevet om antisemittismen og pengestrømmene i deler av motstandsbevegelsen.

Så «Shoah»

Bruland har interessert seg for jødenes skjebne i rundt 30 år, helt siden han 18 år gammel så Claude Lanzmanns dokumentarfilm «Shoah» på TV vinteren 1987. «Denne filmen må du se», sa moren hans. Han har skrevet hovedoppgave i historie om de norske jødene, og mot slutten av 90-tallet satt han et par år som medlem i det såkalte Skarpnes-utvalget, som kartla hva som skjedde med de norske jødenes eiendom under 2. verdenskrig. Debatten om «restitusjonssaken» var tøff da den sto på i mediene.

– Men den saken brakte også historien om jødene i Norge fram i lyset på en helt ny måte. Før dette var det skrevet lite om denne siden av norsk okkupasjonshistorie, sier Bruland.

HER kan du lese Dagsavisens anmeldelse av Michelets nye bok. 

Doktorgrad og stipendiat

Siden har altså Bruland skrevet det som blir regnet som et standardverk, «Holocaust i Norge» (2017). Sist fredag disputerte han til doktorgraden om samme emne. I avhandlingen legger han vekt på samarbeidet mellom okkupasjonsmakten og Quisling-regimet, og på hvordan deportasjonene kunne skje ved hjelp av norsk politi og byråkrati. Han har også forsøkt å vise hvordan jødene oppfattet trusselen de sto overfor.

Men det kan bli mer forskning om de norske jødene og norsk okkupasjonshistorie fra Brulands side de neste 18 årene. I forslaget til neste års statsbudsjett er han innstilt som statsstipendiat, noe som betyr at 49-åringen er sikret fast inntekt fram til pensjonsalder. I forslaget skriver Kulturdepartementet om Bruland: «Han er både pioner og pådrivar i arbeidet med å synliggjera lagnaden åt den jødiske minoriteten under okkupasjonen. I meir enn 20 år har Bruland utvikla ein database over dei nesten 2200 jødane som var busette i landet ved den tyske invasjonen».

– Jeg er innstilt av regjeringen til å få statsstipend, sier Bruland for sikkerhets skyld, og legger til:

– Dette er en stor anerkjennelse for meg personlig, som jeg setter stor pris på. Men det betyr også en anerkjennelse av dette forskningsfeltet.