Likstillings- og diskrimingeringsombud Sunniva Ørstavik minner om Høyres Ansgar Gabrielsen i sin tid tok til orde for kvotering av kvinner til styreverv. FOTO: ARNE OVE BERGO

Raser mot kulturministeren

Kulturministerens fjerning av krav til kjønnsbalanse i film provoserer. Å tro at likestilling i bransjen skal komme av seg selv er historieløst, mener likestillingsombud, Sunniva Østavik.

- Det provoserer meg mer og mer at denne regjeringen tror likestillingen skal komme av seg selv, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Siden 2006 har det vært et uttalt politisk mål at norske filmer skal ha en kjønnsfordeling på minst 40 prosent kvinner i nøkkelroller. Men nå er det nye tider. Kulturminister Thorhild Widvey (H) sa til Dagsavisen i går at regjeringen ikke synes likestilling i filmbransjen er noe viktig mål.

 

Ikke av seg selv

Sunniva Ørstavik mener utsagnet til Widvey minner om en gammeldags kulturpolitikk.

- Det skremmer meg som likestillingsombud. Å bryte mønstrene som gjør at menn rekrutterer menn har vi og mange i Norge jobbet for lenge. Filmbransjen er ikke annerledes fra andre bransjer. Dette er en mannsdominert bransje, og et samlet kultur-Norge har gått ut og sagt at vi trenger virkemidler for å få endring, sier hun.

Widvey utdypet utsagnet sitt på Twitter i går etter at det hadde fått en del oppmerksomhet.

- Bransjen må selv jobbe for likestilling. Vi ønsker det, men vil ikke kvotere. Forrige regjering lyktes ikke med 40 prosent tross målsetting, skrev kulturministeren.

Dette er historieløst, mener Sunniva Ørstavik.

- Hvis hun tror likestilling kommer av seg selv, har hun ikke fulgt med i timen. Vi er nødt til å jobbe systematisk og målrettet med alt fra å stimulere til utdanning, til hvem man sørger for at får støtte. Når regjeringen nå tar vekk dette målet - som det har vært bred enighet om - vil det sannsynligvis ikke bli bedre, men kanskje verre, sier Ørstavik.

Det var Trond Giske (Ap) som i 2006 innførte målet om 40 prosent kvinner i nøkkelroller i film. Med nøkkelroller menes produsent, manusforfatter og regissør. Dette tiltaket ble latterliggjort av Erna Solberg på Høyres landsmøte april 2008.

- Norske filmer skal ha 40 prosent kvinner i nøkkelroller. Men hva gjør du hvis du vil lage film om «gutta på skauen», spøkte Solberg.

Men man nådde aldri dette målet innen kinofilm. Tall fra 2012 viste 33 prosent kvinner i nøkkelroller. Dette viser at kampen for kjønnsbalanse i filmbransjen er seig materie, mener Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Arild Grande.

- Vi var på god vei. Bransjen tar ansvar, og mange har tatt store steg, men bransjen har også selv erkjent at de har et kvinneproblem. Det er alvorlig at vi går glipp av mange kvinnelige talenter, sier han.

 

Fratatt styring

Produsent Aage Aaberge, blant annet kjent for «Kon Tiki» og «Pelle Politibil»-filmene, mener det er positivt at Widvey generelt vil ha færre føringer. Han har vært styremedlem i Norsk Filminstitutt (NFI), som forvalter Norges filmmidler.

- Generelt opplevde jeg at det kom stadig flere føringer fra staten, som fratok Filminstituttet mye styring. Norsk film er veldig politisk styrt fordi den er avhengig av statsstøtte, og bransjen må forholde seg til de politiske målene som settes. Nå har det vært mål om å oppnå likestilling, og jeg tror dette har bevisstgjort bransjen, sier han.

Aaberge regner med at NFI vil fortsette å kartlegge kjønnsbalansen.

- Jeg håper den vil sitte i, og at den ikke blir redusert, sier han.

 

Vil teste

Leder for Norsk skuespillerforbund, Hauk Heyerdahl, minner om at det er forskjell på ambisjoner og føringer:

- Jeg tror nok bransjen kan oppleve det som fint at det er mer frihet som følger med midlene.

 

- Men vi skal ikke glemme at det har vært en stygg kjønnsubalanse i bransjen, selv om tallene for de siste to årene er mer positive. Det er ikke nødvendigvis slik at dette vedvarer, sier Heyerdahl.

Han mener det er mye bransjen selv kan gjøre, blant annet ved å holde liv i debatten, og å innføre en test av filmer, lik den testen den svenske kinoen Bio Rio har innført, der filmer måles ut fra om de har to kvinneroller som snakker sammen om noe annet enn en mann. Likevel mener han det er fare for tilbakeskritt i kjønnsbalansen når den nye regjeringen ikke vil legge noen føringer.

- Jeg er redd for at vi kommer dit at brorparten av midlene vil gå til menn, og at det er menns historier som dermed blir fortalt. For dette handler ikke om at vi ønsker at kvinner skal gjøre akkurat det samme som menn, men at vi skal få et mangfold i hvilke filmer som lages, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

 

Kjønn i 
filmbransjen

Det var på bakgrunn av rapporten «Tallenes tale» (2006) og anbefalinger fra Einarssonutvalget at den rødgrønne regjeringen og kulturminister Trond Giske (Ap) gikk inn for at de skulle nå målet om 40 prosent kvinner i nøkkelroller innen 2010. Hvis ikke ville de innføre kvotering.

Dette var en del av den forrige filmmeldingen «Veiviseren».

Ifølge rapporten «Tallenes tale» var det fra 2002 til 2006 kun 18 prosent kvinner i nøkkelroller. I 2012 var andelen 33 prosent.

Den blåblå regjeringen har i sitt tildelingsbrev til Norsk Filminstitutt valgt å ikke legge føringer som at 40 prosent av nøkkelroller må være kvinner.

Kilde: Kilden, Forskningsradet.no, Regjeringen.no