Rapport til Kulturrådet: Få flere bøker raskere ut til bibliotekene

– Våre studier viser at en automatisk ordning best ivaretar den kulturpolitiske hensikten med innkjøpsordningen: Å få fram litteratur av høy kvalitet, og få bøkene ut.

Dette sier Paul Bjerke, professor ved Høgskolen i Volda.

Tirsdag legger han fram en omfattende forskningsrapport om Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur.

Kulturrådets innkjøpsordning for litteratur har de siste årene har vært under stadig større press, og i 2019 bestilte Kulturrådet en evaluering av tilskuddsordningene. Den r utarbeidet av en gruppe på tre forskere fra Høgskulen i Volda, med Paul Bjerke, Annemari Neple og Lars J. Halvorsen som redaktører og hovedforfattere. «Logikker i strid: Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet» er på 500 sider og gis også ut som bok.

Publikum på bibliotekene må få flere bøker raskere, er en hovedkonklusjonen i utredningen.

Derfor foreslår rapporten flere konkrete endringer, som særlig kommer sakprosafeltet til gode.

Kulturrådet har åtte støtteordninger for litteraturfeltet, fem av dem er innkjøpsordninger for bøker til bibliotekene, der innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er størst.

90 prosent av ny norsk skjønnlitteratur omfattes av innkjøpsordningene. Men på sakprosa er ordningen såkalt selektiv, og rommer bare rundt en fjerdedel av utgitt norsk sakprosa.

Dagsavisen har flere ganger skrevet om hvordan Bragepris-nominerte sakprosa bøker ikke ble funnet gode nok for innkjøpsordningen.

Les også: Prisvinnende historie om innvandrerkvinner blir ikke innkjøpt

Automatisk

Blant endringene som foreslås i rapporten:

* Alle innkjøpsordningene gjøres automatiske etter modell av dagens ordning for ny norsk skjønnlitteratur (oversatt skjønnlitteratur unntatt)

* Kontinuerlig påmelding til innkjøpsordningene for å for å redusere tiden mellom lanseringsdato og ankomst til bibliotekene.

* Gjeninnføre ankenemnda, for å sikre legitimiteten til kvalitetsvurderingene i innkjøpsordningen.

* Fjerne «Kategori 2», der forlag kan få bøker forhåndsvurdert, for å slippe risikoen ved tilbakebetaling om en bok blir avslått. Kategori 2 brukes av mindre, uavhengige forlag, og har hatt sterk økning de siste årene.

22 millioner

Kulturrådet disponerer årlig ca. 200 millioner til litteraturformål, 100 millioner gjennom innkjøpsordningene for skjønnlitteratur.

«Det brukes vesentlig mer på skjønnlitteratur enn sakprosa. En slik prioritering kan man ikke lese ut av de kulturpolitiske målsettingene» påpekes det i rapporten.

Innkjøpsordningen for sakprosa, som ble opprettet i 2008, «har vært en suksess, og har bidratt til å styrke og utvikle allmenn dokumentarlitteratur i Norge», fastslår rapporten. Budsjettet for sakprosa-ordningen har vært stabilt på rundt 22 millioner kroner de siste årene, mens antallet søknader har økt med over en tredjedel. Aktuelle sakprosabøker har ofte lange ventelister på bibliotekene, siden de ikke automatisk blir sendt bibliotekene gjennom innkjøpsordningen.

Les også: Jon Fosses Septologien vil bli stående som et storverk i verdenslitteraturen (+)

– Særlig sakprosa er ferskvare. Med automatisk ordning på sakprosa, kommer bøkene ut til bibliotekene når folk er mest interessert i å lese dem, sier Paul Bjerke.

– Konsekvensen av anbefalingene våre er at innkjøpsordningen må tilføres midler. Det er grenser for hvor mye myndighetene er villige til å bruke på en slik ordning. Men det er politisk vilje til å forbedre sakprosaordningen, og en automatisert ordning vil være bedre og mer effektiv enn en utvidet selektiv ordning, mener Bjerke.

Utfordrer forlagene

Rapporten understreker at norske forlag bør vise disiplin og begrense antall titler som påmeldes, for at ikke innkjøpsordningen skal bli overbelastet.

I år har økningen i antall oppmeldte titler på skjønnlitteratur gjort at kulturrådet har avkortet utbetalingene til forlag og forfattere med 30 prosent.

– Det akutte spørsmålet gjelder innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Den eneste fornuftige løsningen er selvdisiplin. Alternativet er å leve med fortsatte avkortinger. Om en automatisk sakprosaordning ikke skal kollapse umiddelbart, må forlagene legge lista høyere for hva de melder på, mener Bjerke.

Kulturrådet: - Det trengs minst 20 millioner

– Vi er nødt til å gjøre noe med tilskuddsordningene. Rapporten skal ikke plasseres i en skuff, sier Anne Oterholm (bildet), medlem av Kulturrådet, tidligere leder av Norsk Forfatterforening, og nå leder for Kulturrådets fagutvalg.

Oterholm forteller at de vil legge fram forslag til endringer for vedtak i Kulturrådet i løpet av året.
– Rapporten er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle anbefalingene vil bli fulgt. Skal alle innkjøpsordningene være automatiske, trengs det mye mer penger. For sakprosa for voksne minst 20 til 30 millioner. I statsbudsjettet for 2021 er det ingen økning i midlene til innkjøpsordningene, påpeker Oterholm.

Les også:  Opposisjonen om kulturbudsjettet: - Dette er puslete, Raja

– Innkjøpsordningene er den viktigste litteraturpolitiske ordningen vi har. De sørger for bredde og mangfold i norsk litteratur, styrker forfatterøkonomien, og gir alle lesere tilgang til norsk litteratur.
Utredningen gjentar oppfordringen til forlagene om å vise selvdisiplin i påmeldingen av titler så ikke innkjøpsordningen skal bli overbelastet.
– Vi må finne ut hvordan vi kan håndtere et et økende antall påmeldte titler innenfor budsjettet for innkjøpsordningen. Anmodningen om selvdisiplin er bra, men vi må også ha retningslinjer som sikrer at innkjøpsordningen fungerer innenfor budsjett og etter hensikten, sier Oterholm.

Fakta innkjøpsordningen for litteratur

* Statlig støtteordning for litteratur i Norge, forvaltet av Kulturrådet.

* Kjøper inn bøker til utlån på norske biblioteker, 773 eks for voksenutgivelser, 1550 for barn- og ungdomsbøker.

* Innført i 1965 og regnes som en bærebjelke i det norske litterære systemet

* Innkjøpsordningen er delt i fem: Ny norsk skjønnlitteratur, sakprosa for voksne, sakprosa for barn og unge, tegneserier, oversatt litteratur.

* Gjennom de fem innkjøpsordningene for litteratur mottar norske folkebibliotek om lag seks hundre titler i året.

* For 2020 har Kulturrådet avsatt drøyt 132 millioner kroner til innkjøpsordningene

* Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er automatisk, de fire andre er selektive.

* Ny rapport foreslår at fire av fem innkjøpsordninger gjøres automatiske.

Kilder: SNL.no/«Logikker i strid», rapport til Norsk Kulturråd 27.oktober 2020