Film

Rapport fra en fransk provokatør

- De beste filmene er de som får publikum til å stille spørsmål, sier François Ozon. Med filmen «Ung & vakker» utfordrer franskmannen ungdommelig modning på ukonvensjonelt vis.

CANNES (Dagsavisen): François Ozon (46) har selv blitt kalt den «unge og vakre» innen fransk film, men i hans kunstneriske prosjekt er det snarere uroen og de menneskelige lastene som råder. I «Ung & vakker», som går på norske kinoer nå, er hovedpersonen Isabelle en oppegående, intelligent og bedrestilt tenåring som verker etter å miste dyden. Etter at det skjer mens hun er på sommerferie med familien, tar skolejenta et drastisk valg om i all hemmelighet å prostituere seg, uten noen form for tvang, nød eller påtrykk utenfra.

- Isabelle er den drivende kraften i sitt eget liv, og skuespilleren Marine Vacth er den drivende kraften gjennom hele filmen. Marine bruker sin rolle som ungt og vakkert blikkfang aktivt. Det hun gjør, er ikke risikofritt, men «Ung & vakker» er ikke historien om prostitusjonens farer, det er fortellingen om en tenårings nokså ukonvensjonelle modningsprosess. Alle modningsprosesser har noe potensielt destruktivt over seg. Og tenåringer eksperimenterer. Slik jeg ser det, er ikke nødvendigvis prostitusjonen i seg selv poenget. Det kunne vært narkotika, det kunne vært mat, anoreksi. Ungdomsårene er en periode i livet hvor du er åpen og uredd for eksperimentering uten å nødvendigvis skjønne konsekvensene. Det er en periode hvor man utkjemper sterke slag med seg selv, sier Ozon når Dagsavisen møter han i Cannes.

Brutal oppvekst

Vi har møtt Ozon en rekke ganger opp gjennom årene, men utfordrende og provoserende filmer til tross, sjelden har han vært i åpenbar forsvarsposisjon som når han snakker om «Jeune & Jolie», som filmen heter på fransk, som med sitt blikk på en ung jente kan oppfattes provoserende.

- Det var viktig å lage en film om dette temaet. Særlig innen fransk film er oppveksten en nærmest ikonisert og idolisert periode av livet. Jeg, derimot, har knapt annet enn dårlige minner fra oppveksten, og jeg ønsket å lage en film som viser en mer kompleks side ved det å bli voksen, sier Ozon, som selv er den eldste av tre søsken i en akademisk familie fra Paris.

- Hva var det verste med å vokse opp for din del?

- Absolutt alt! Det å vokse opp er for meg forbundet med desillusjoner. Du oppdager at du er en annen enn den du tror du er, og at alle andre ikke er hva de utgir seg for å være. Du skjønner at foreldrene dine har løyet for deg, og det er brutalt. Og alt dette samtidig som kroppen din endrer seg som om du var en figur i en horrorfilm, og du blir avhengig av å beskytte din egen intimitet gjennom å lukke baderomsdøren og gjemme deg for andre. Det er veldig plagsomt å gå fra barn til voksen, fastslår han.

Mye research

- Hva gjorde du for å sikre filmens troverdighet?

- Spesielt når det gjelder denne filmen var det helt bestemte spor jeg måtte gå opp for å kunne gjøre historien troverdig. Noe av det viktigste var å oppsøke politifolk og sosialarbeidere som jobber direkte med mindreårige og prostitusjon. Jeg måtte vite om denne jentas oppførsel var i tråd med det de opplever. I tillegg samarbeidet jeg med en kjent psykolog, Serge Hefez, som spiller seg selv i filmen og som i Frankrike er mye brukt i forbindelse med mindreårige med tilpasningsvansker. Han kunne bekrefte at det skjer oftere enn man tror, at jenter uten finansielle problemer tyr til prostitusjon for spenningens skyld. Ofte kommer disse jentene fra borgerlige hjem, hvor religion har spilt en dominerende rolle i oppveksten. Dette er jenter som har behov for å flykte, og som velger en destruktiv utvei.

- Moren i filmen (Géraldine Pailhas) spiller en sentral rolle. Hvilke reaksjoner har du fått for framstillingen mor/datter?

- Jeg tror filmen reiser flere spørsmål enn det selv jeg som regissør er i stand til å besvare. Den første visningen vi hadde i Frankrike var for venner og kjente, deriblant mange mødre, og det første mødrene gjorde da de kom ut fra kinosalen var å ringe døtrene sine: «Hvor er du?», «hva gjør du i kveld?», «vi må snakke sammen!». De fleste foreldre føler en sunn angst når det gjelder barnas seksualitet og framtid, og det er fint om filmen kan bidra til dialog mellom foreldrene og deres tenåringer. Jeg ville vite hvorfor en tenåring kan velge å prostituere seg uten noen synlig grunn, og psykiaterens tese var at jo mer pervertert en jentes oppførsel er, jo mer nevrotisk er sannsynligvis forholdet til moren. Så jeg valgte å belyse denne spesielle overføringen mellom en mor og hennes datter, mellom Isabelle og Sylvie. Ifølge Hefez er mor/datter-driften så sterk at menn ikke har forutsetning for å skjønne den.

- Hvor kommer følelsene inn i bildet for Isabelles del?

- Når du eksperimenterer med seksualiteten i begynnelsen i tenårene, er følelsene underlegne nysgjerrigheten. Ekte følelser tar tid. Man må kjenne seksualiteten for å kunne kombinere den med kjærlighet. For å si det litt sleivete er kanskje Sylvies erfaringer med på å hjelpe henne videre i livet, til å kunne skille ekte begjær fra det falske. Det kan hjelpe henne til å finne seg selv.

Arven fra Godard

I filmen er førstegangsskuespiller Marine Vacth den bærende rollen, og i krevende sexscener med menn som er tre ganger så gamle som henne.

- Hun stolte på meg. Vi repeterte mye. Hun var involvert i castingen av mennene. Fortida hennes som modell hjalp henne helt sikkert når det kom til nakenscenene og det å kunne gjøre dem. Vacth fikk rollen fordi hun tillater deg å innbille deg andre ting enn det som faktisk skjer foran kamera. For en regissør er det alltid verdifullt å arbeide med skuespillere med et sterkt indre liv. Jeg opplevde det samme med Charlotte Rampling da jeg møtte henne for første gang. Charlotte er en god venn av meg, og «Ung & vakker» er en film om overføringer - mellom mor og datter, og mellom to av skuespillerne i filmen, Charlotte Rampling og Marine Vacth, sier Ozon.

- Med denne filmen returnerer du til ditt tidlige varemerke, de mørkere sidene ved begjær og seksualitet.

- Men jeg er ikke interessert i å lage pornografiske filmer. Jeg er opptatt av å lage realistiske scener uten at de føles skitne. I denne filmen var ideen å følge Isabelles utvikling på en naturlig måte. Som regissør er det interessant å lage slike scener ut fra det perspektivet at skuespillerne ofte er engstelige og urolige, og det kan gi scenene større intensitet, sier Ozon, som knytter filmens persongalleri til tidligere filmer: Charlotte Rampling spiller en liten, avgjørende rolle. Musikken er gjennomgående Francoise Hardy, som Ozon kaller «melankoliens og desillusjonenes stemme». Og selvsagt har «Ung & vakker» klassiske franske filmreferanser. Luis Buñuels «Belle de Jour» er den første som faller en inn.

- «Belle de Jour» er en film om fantasier, og mer om borgerskapet enn om det å bli voksen. For meg er prostitusjon et alvorlig tema. Den filmen jeg hadde i tankene, var Maurice Pialats «À Nos Amours», en vakker film og et av de sterkeste portrettene av oppvekst og seksualitet som jeg vet om, sier Ozon.

- Hva med Jean-Luc Godards «Vivre sa Vie», om en ung kvinnes vei inn i prostitusjonen?

- Jeg elsker Godards filmer. Det hans film har til felles med «Ung & vakker», er at heller ikke han feller en moralsk dom over sin hovedperson. Helt fra jeg fikk ideen til filmen, jobbet jeg ut fra overbevisningen om at jeg ikke ville dømme noen av figurene og deres handlinger. I «Vivre sa Vie» lar Godard kameraet med overlegg forelske seg i Anna Karina, og på samme måte lar jeg kameraet forelske seg i Marine Vacth.

mode.steinkjer@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen