Rapper og godhetstyrann

– Jeg har lenge følt at jeg snakker på vegne av oss som bor her, og at vi kjenner på et større fellesskap som oppstår i alt drittsnakket om Groruddalen.

Jonas Benyoub er både sulten og trøtt i trynet når Dagsavisen møter ham på endestoppet til linje 2 Ellingsrudåsen. En måned med faste har kanskje ikke den beste innvirkningen på konsentrasjonen, eller nattesøvnen, når man skal gjøre et intervju. Men foruten ramadan, skal han feire at debut-EP-en «Godhet for svakhet» har kommet ut. Energien er derfor ikke så laber som han antok.

Les portrett med Don Martin: – Vi må kvitte oss med de lederne som er villige til å sende bombefly på SMS (Dagsavisen+)

Hyller ungdomsklubben

Signert på Def Jam/ Universal er han en av de store satsingene innen norsk hiphop, etter at han gjorde gjestevers på Don Martin-singlene «Løvehjerter» og «Ordfører», blant andre. Drømmen om å kunne drive med musikk, var et frø som ble sådd alt da han begynte på ungdomsklubben på Ellingsrud og Furuset. For der hadde de lydstudio. Ungdomsklubben har vært avgjørende for både han og de andre barna i området, mener han.

– Det har holdt folk vekk fra å drive med kriminalitet, mener han bestemt.

– Og det har uten tvil gitt folk ting å engasjere seg i, samtidig som det har vært et sted å møte nye venner. Det har skapt et større og sterkere samhold her.

Der møtte han også på en annen Oslo-rapper, Temoor, som han har hatt ulike prosjekter sammen med. Det var også her Benyoub ble snappet opp av rapper og Oslo øst-patriot Don Martin.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hyller fotballspiller

Men egen karriere er ikke alt som betyr noe for Benyoub, og det speiles i hans ferske EP.

– Jeg er en fyr som er glad i å hjelpe andre, jeg har ofte strakt ut en hånd. Men det har folk også utnytta iblant. Jeg synes ofte folk tolker det å være god og medmenneskelig som en svakhet. I samfunnet vi lever i nå, sees godhet som en svakhet. Jeg ser jo at man oppfordrer folk til å være egosentriske, det er blant oss hele tiden, det er sånn du kommer deg opp og fram. Men jeg kommer til å fortsette å spre kjærlighet, og vise at godhet er det vi kommer lengst med. Å være god, det er en styrke.

I tillegg til å mene han er en god fyr, sammenligner Benyoub seg selv med David Sergio Trézéguet. Den fransk-argentinske fotballspilleren har fått et eget spor, blant de seks, på EP-en, med etternavnet i tittelen.

– Det er en hyllest til en undervurdert fotballspiller, som kanskje har gjort noen feil i sin karriere, men som er kjent for å score viktige mål.

For eksempel avgjorde han EM-finalen mot Italia, og han var en god spiller i Frankrike på 2000-tallet.

– Han sammenligner jeg meg selv med fordi folk i bransjen «sover» på meg. De har anerkjent at jeg er flink og har noe å komme med, men samtidig føler jeg ikke at jeg har nådd så veldig mye ut. Folk rundt meg sier «du er jo kjendis nå» og sånn, men jeg er jo ikke 25 prosent på vei dit en gang.

Fulgte drømmen

Debut-EP-en er derfor en viktig milepæl for 25-åringen fra Oslos grønneste kant.

– Jeg vil vise at jeg både kan synge og rappe, i tillegg til å snakke om interessant tematikk, forteller han.

Det er noe blant annet låta «Visjonær» handler om: Det å følge drømmen. For det gjorde han selv – og på bekostning av andre ting. «Skolen ble ikke viktig» synger han om på en av sine siste singler «Nahnah». Å ikke fullføre videregående, for å i stedet satse på musikken, falt ikke i så god jord for faren hans.

– Pappa kom til Norge fra fattigdom i Marokko. Han jobbet hardt på lav lønn, og så en bedre fremtid for meg her, hvis jeg tok mer tradisjonelle valg. Det har vært vanskelig for ham å akseptere at det var det her jeg ville drive med, i stedet for å bli lege. Jeg har skjønt at han ønsket en trygghet for meg, og at det er risikabelt å drive og satse på musikk. Men nå smiler han litt mer over valget jeg har gjort, og viser musikken min frem til familien min i Marokko. Det er stort for meg. At folk som betyr noe ser at det ikke bare er en hobby jeg driver med, Og at det er mulig i et land som Norge å jobbe med, og til og med kunne leve av musikk.

Moren har derimot støttet Benyoub fra start.

– Jeg setter pris på å ha hatt en mor som støtter meg i de valgene som kanskje ikke er de mest vanlige å ta.

Les også: Christine flyttet til Groruddalen: – Jeg hadde fordommer. Men de ble kjapt revet i filler. (+)

Kollektiv tankegang

Vi har ikke trasket så langt fra T-banen, før vi er ved Benyoubs mursteinsrøde blokk. Her har han bodd i 24 år med moren sin. Derfor er det på tide å komme seg ut litt raskt, mener han.

– Man setter seg som mål i livet å være gift som 25-åring, og ha eget hus og alt, men det går ikke så ofte etter planen, du veit?

– Nei, ikke helt, jeg har ikke sånne mål selv. Men dette har du altså satt deg selv som mål i 20-årsalderen?

– Ja. Men jeg stresser ikke med det.

– Men hvor kommer denne ideen med godhet fra, som tydelig er viktig for deg? Det er ikke akkurat en kjent egenskap i musikkbransjen og showbiz. Det er vel snarere å fronte seg selv, enn å unne andre å ha suksess, det å hjelpe andre?

– Det kommer mest fra at vi har hatt et godt fellesskap og samhold her. Det har vært en etablert kulturell holdning her å støtte hverandre i alt. Du skal ønske det samme for broren din, som du ønsker for deg selv. Det har vært smurt inn i mentaliteten her hele tiden. Samtidig er det så mye dritt som skjer i verden, at det er fint å fokusere på det som er viktig i livet: At man skal ha det bra.

Hvordan det har vært å bo på Ellingsrud, er gjennomgående på plata.

– Det er en kollektiv tankegang her, en type mentalitet. Det handler om samhold. Jeg vet ikke om de har det samme på Oslo Vest. Men jeg har lenge følt at jeg snakker på vegne av oss som bor her, og at vi kjenner litt på et større fellesskap som oppstår i alt drittsnakket om Groruddalen. Denne EP-en forteller litt om dette. Resten av historien kommer senere, lover han.

Men albumet vil først komme i 2020. Før den tid har Benyoub litt dårlig tid til å flytte ut og gifte seg.