Raja varsler avgift for strømmetjenestene – har hatt møte med Netflix

Ved åpningskonferansen på Tromsø Internasjonal Filmfestival mandag, varslet kulturminister Abid Raja at han i løpet av 2021 sender ut høringsnotat om medfinansiering for internasjonale strømmetjenester.

Det betyr at Netflix, HBO, Disney+ og andre internasjonale strømmetjenester må betale en del av omsetningen i avgift som går til å finansiere norsk film- og TV-produksjon.

– Når internasjonale strømmetjenester spiser store deler av det norske markedet, er det rett og rimelig at disse tilbyderne også bidrar tilbake til det markedet de opererer i, sa Raja i den filmpolitiske åpningskonferansen på Tromsø Internasjonale Filmfestival (18.-24. januar).

Les også: Festivalpremiere på gravid-komedie blir digital

På grunn av koronapandemien foregikk åpningskonferansen digitalt, og kulturministeren måtte avlyse deltakelsen på selve festivalen. I sin digitale åpningstale gjentok han regjeringens intensjon om å sørge for at de store internasjonale strømmetjenestene medfinansierer norsk film. Dette har også vært varslet i statsbudsjettet for 2021.

– Vi er blitt forsinket i dette arbeidet på grunn av pandemien, sa Raja.

– Tilbydere av strømmetjenester må investere en andel av sin omsetning i norske produksjoner. Vi har hatt møte med Netflix om dette, fortalte kulturministeren, som understreket:

– En norsk dramaserie som «Hjem til jul» har vært på seertoppen både i Europa og Latin-Amerika. De globale strømmetjenestene har økt etterspørselen etter norske produksjoner. Det er positivt, det ønsker vi å forsterke.

 Ventet utålmodig

Norsk filmbransje har i flere år etterlyst initiativ fra kulturdepartementet for å kreve internasjonale strømmetjenester for produksjonsavgift. Slike strømmeavgifter er ilagt i en rekke andre europeiske land. En strømmeavgift kan gi inntil 100 millioner kroner til norsk filmproduksjon årlig, anslo Norsk Filminstitutt (NFI) i en rapport allerede i 2017.

Abid Raja svarer: Vil endre reglene etter millionstøtten til «Beforeigners»

– Vi har i mange år etterspurt en medfinansieringsløsning, og har ventet utålmodig på dette siden filmforliket i Stortinget i 2015. Kulturministeren sa i dag at internasjonale strømmetjenester må bidra tilbake til finansiering av nytt innhold, og at departementet tar sikte på å legge fram et høringsnotat i saken i 2021. Det er bra, men en for svak ambisjon, mener Åse Kringstad, leder i Virke Produsentforeningen.

Åse Kringstad, leder Virke Produsentforeningen. Foto: Mimsy Møller

– Kulturministeren bør sette fullt trøkk på saken og få den ut på høring i første halvår. Nå står bransjen i en mer krevende tid enn noensinne. Signalene er at det ikke kan forventes økninger i midlene til filmfondet framover. Da er det ingen tid å miste for å sørge for at vi får flere finansieringskilder så det fortsatt kan produseres norsk kvalitetsinnhold. Vi har meldt inn til kulturministeren at vi gjerne stiller til møte sammen med de andre bransjeforbundene for å gi råd til innretning på ordningen, kommenterer Kringstad.

Norske rettigheter

På åpningskonferansen la Norsk Filminstitutts direktør Kjersti Mo fram NFIs strategi fram mot 2025. Hun understreket at filmbransjen er i rask forandring, og at de omdiskuterte endringene i Norsk Filminstitutts tilskuddsordninger er gjort for å styrke norsk film- og tv-produksjon i møte med internasjonal konkurranse.

NFI-direktør Kjersti Mo. Foto: Mimsy Møller

- Internasjonale strømmegiganter får mer makt. De har kjempebudsjetter å bruke på å bli folks foretrukne innholdsleverandør. Framover vil de bli sterkere. Det skaper press på offentlig finansiering, sa NFI-direktør Kjersti Mo.

I 2020 stoppet NFI utbetaling av støtte til den norskproduserte dramaserien «Beforeigners» med henvisning til at HBO hadde de internasjonale rettighetene. Medieklagenemda påla NFI å utbetale støtten til den norske produsenten likevel. Etter dette har NFI varslet at de vil stramme inn forskriftene slik at produksjonsstøtte bare skal gå til produksjoner der rettighetene er eid av norske produsenter.

- Vi vil fortsatt sette den uavhengige produsents rettigheter som premiss for produksjonstilskudd, understreket Mo.