Quentin Tarantino strammer grepet om Cannes, men kan han vinne Gullpalmen?

Førstkommende lørdag offentliggjøres vinneren av Gullpalmen og de øvrige prisene under filmfestivalen i Cannes, og med det de heteste titlene for resten av dette filmåret. Nå mot slutten av festivalen begynner det å tegne seg noen klare favoritter, og rapportene tyder på at det er den europeiske filmen som først og fremst har vunnet kritikernes og filmbransjens hjerter.

Det til tross for at dette er en Cannes-årgang med flere innslag av amerikanske filmer i hovedkonkurransen enn på lenge. Terrence Malicks «A Hidden Life» ble vist i løpet av den hektiske første festivalhelgen, mens Jim Jarmuschs zombiebrudulje «The Dead Don’t Die» åpnet hele denne 71. årgangen i Cannes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tilda Swinton svinger sverdet i «The Dead Don’t Die». Foto: Cannes film Festival

Malicks film av året er i stil blitt sammenlignet med hans Gullpalme-vinner fra 2011, «Tree Of Life», men få spår at den nye vil gi den eksentriske regissøren sin andre Gullpalme. Jarmuschs sjangerlek synes sjanseløs i dette prisracet der kunstfilmen nesten alltid stikker av med prisene, mens konkurransens fjerde amerikanske film, Ira Sachs «Frankie» med allestedsnærværende Isabelle Huppert i rollen som dødssyk skuespiller, har fått minst en kritiker til å påstå at filmen er, ja nettopp, dødelig kjedelig. Dermed setter amerikanerne sin lit til rebellen Quentin Tarantino.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra «Once Upon A Time … In Hollywood». Foto: Cannes Film Festival

Bønn til publikum

Tarantino kom til Cannes med en klar oppfordring til kritikere og publikum: Ikke avslør handlingen i «Once Upon A Time … In Hollywood», og ba om at også det framtidige publikummet skulle få sjansen til å oppleve filmen på samme måte som det eksklusive festivalpublikummet.

Så langt har de aller fleste fulgt oppfordringen, også de kritikere som har vært overveiende svært positive til Tarantinos nostalgiske blikk på Hollywood, fra en gitt periode da filmbyen undergikk enorme omveltninger og Charles Mansons «familie» skapte sjokkbølger for evigheten med kultdrapene på fem personer i luksusskrenten nord for Beverly Hills. Blant ofrene var Roman Polanskis gravide kone og skuespiller Sharon Tate.

Det er ingen hemmelighet at denne blodige hendelsen spiller en vesentlig rolle i filmen, og det er nettopp hvordan Tarantino løser dette han selv vil at alle skal oppleve uten forbehold og «spoilere».

Les også: Morricone krevde full frihet – og fikk det

Pulp-jubileum

«Urovekkende og briljant» kaller britiske The Guardians kritiker Peter Bradshaw filmen, og gir full pott til det han kaller en «svart komedie som forholder seg til Manson-marerittet på et Pulp Fiction-aktig og forløsende vis».

«Once Upon A Time … In Hollywood» følger en B-westernskuespiller og en stuntmann – spilt av henholdsvis Leonardo DiCaprio og Brad Pitt – gjennom noen måneder i 1969, hvor TV-rutas stadige tyngre innflytelse på Hollywood blir avgjørende i en tid da studiosystemet kollapser. Det er ikke vanskelig å se parallellene til dagens filmklima, hvor kinofilmen trues av TV-dramaenes stadig sterkere hegemoni via strømmetjenestene.

Tarantinos film ble vist i Cannes på kvelden tirsdag 21. mai, på dagen 25 år etter at han vant gullpalmen for nettopp «Pulp Fiction», en begivenhet som har gitt han gullbillett til Cannes siden. Selv om kritikerne er positive til hans siste nostalgiske blikk på filmbyens populærkulturelle overflødighetshorn, med skuespillere som Margot Robbie, Dakota Fanning og Al Pacino i mindre roller, er det likevel få som snakker om at Tarantino vil gå ut som seierherre to tiår senere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leonardo DiCaprio som avdanket westerskuespiller i «Once Upon A Time … In Hollywood». Foto: Cannes Film Festival

Les også: Cannes – 70 år under stjernene

Solid joker

Så langt er det Europa som leder an på kritikernes favorittlister, uten at det behøver å ha noen betydning for dommen til jurypresident Alejandro González Iñárritu («Birdman», «The Revenant») og hans sterke lag bestående av blant andre skuespiller Elle Fanning og prisvinnende regissører som Alice Rohrwacher («Lykkelige Lazzaro»), Robin Campillo («120 slag i minuttet»), Pawel Pawlikowski («Cold War») og Giorgos Lanthimos («The Favourite»).

Filmmagasinet Screens kritikerpanel regnes som det «offisielle», og her er det veteranen Pedro Almodóvar som leder an med filmen «Pain And Glory», trolig godt hjulpet av solide tilbakemeldinger rundt innsatsen til særlig Antonio Banderas men også Penélope Cruz på skuespillersiden. Nærmest denne i favorittsjiktet har franske Céline Sciammas «Portrait Of A Girl On Fire» ligget, det vil si før tarantino kom inn en hårsbredd foran. Likevel er nok vinnersjansene større for Sciammas 1800-talls kostymedrama fra kunstnermiljø - og nok et sterkt kvinneportrett fra regissøren bak oppsiktsvekkende «Girlhood».

Les også: Rått og ømt om å bli voksen

Skulle hun vinne Gullpalmen vil hun være tidenes andre kvinnelige regissør som tar denne gjeve prisen, og det i en konkurranse som i alle år har fått sterk kritikk for sin favorisering av mannlige filmskapere. I år er deltakelsen av kvinnelige regissører rekordhøy, selv om de ikke teller mer enn fire av i alt 21 som kniver om prisene i hovedprogrammet.

En som har fått rollen som solid joker foran lørdagens prisutdeling er spillefilmdebutanten Mati Diop og hennes surrealistiske flyktningromanse «Atlantique» med handling fra Dakar. Diop er allerede historisk som Cannes-konkurransens første svarte regissør, og filmen scorer så langt høyere på kritikerbarometrene enn for eksempel veteranene Ken Loachs britiske samtidsdrama «Sorry We Missed You» og Dardenne-brødrenes «Young Ahmed», hvor de belgiske samfunnsrefserne tar for seg ung radikalisering.

Les også: Margreth Olin: – Denne historien er berørende og spennende. Og noe annet enn det jeg har gjort før

Sør-Korea

Både Loach og Dardenne-brødrene tilhører den sjeldne klubben som har vunnet Gullpalmen to ganger tidligere, men lite tyder på at de vil få den historiske tredje. Fortsatt er det noen filmer igjen på visningslisten i Cannes, og blant dem sterke navn som Cannes- yndlingen Xavier Dolan («Mommy»), franske Arnaud Desplechin og ikke minst «Blå er den varmeste fargen»-regissør Abdellatif Kechiches nye firetimers «Mektoub, My Love: Intermezzo». Dette er den mellomste filmen i det som er sagt å være en trilogi, noe som kanskje ikke taler til hans fordel i prissammenheng.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra Bong Joon Ho Parasite. Foto: Cannes Film Festival

Og fra sidelinjen vet vi at den norske filmdistributøren Arthaus allerede har kjøpt filmen «Parasite», regissert av sørkoreanske Bong Joon Ho. Den ble vist nå helt på tampen av festivalen, og den svarte og originale komedien begeistrer ifølge de første kritikkene stort i alle ledd. Arthaus har gjentatte ganger luktet seg fram til Gullpalmevinneren på forhånd, og når vi vet at Bongs merittliste fra før teller originale titler som «Okja» og «Snowpiercer», vil hans nye film holde racet om Gullpalmen helt åpent til siste slutt.

Les også om Arthaus-katalogen: De beste filmene