Kultur

Prisen for poesien

Feil å måtte konkurrere med Kjartan Fløgstad om samme pris, mener poeten Cecilie Løveid. Hun er en av to nominerte lyrikere til årets Bragepris for skjønnlitteratur.

- Lyrikk burde være en egen Bragepris. Det går ikke an å sammenligne Hatløy med Vaage, eller Løveid med Fløgstad. Det er ikke samme greie, fastslår Cecilie Løveid.

I kveld kan hun vinne Bragepris i kategorien skjønnlitteratur for diktsamlingen «Flytterester». I år er to romaner og to diktsamlinger nominert i den prestisjetunge klassen for skjønnlitteratur: Kjartan Hatløy for «Kjøkkendikt», samt Løveid, og romanene «Nordaustpassasjen» av Kjartan Fløgstad og «Syngja» av Lars Aamund Vaage. Lyrikk har ikke vært en egen Brage-kategori siden 1996.

- Jeg er nominert i en klasse der prisen nærmest utelukkende har gått til romaner. Det er jo morsomt og litt ironisk. Så kan man jo se positivt og optimistisk på det. Kanskje er det en litteraturpolitisk handling fra Bragejuryen å nominere 50/50 dikt og romaner, mener Løveid.

Menn i «brageklubben»

Løveid regnes blant Norges fremste diktere og dramatikere, og til hennes 60-årsdag i fjor kom festskriftet «Til Cecilie» med bidrag av blant andre Dag Solstad og Jan Erik Vold. Hun bokdebuterte i 1972 med romanen «Most» og fortsatte med sjangeroverskridende tekster i grenselandet lyrikk, prosa og dramatikk utover 70- og 80-tallet. På 2000-tallet har hun konsentrert seg mer om poesi og gitt ut fem diktsamlinger på Kolon Forlag. Hun ble nominert til Brageprisen også for diktsamlingen «Nye ritualer» i 2008. Løveid mener Brageprisen er både manns- og romandominert.

- Ser man på statistikken siden 2000, er det bare tre kvinner blant de 11 som har fått Brageprisen for skjønnlitteratur. Det gir en kvinneandel på under 30. Og bare en av disse igjen har gått til en poet - Inger Elisabeth Hansen i 2003. Så kan man jo igjen se positivt på det: Det er så lenge siden sist en kvinnelig lyriker vant, at nå er det på tide igjen, sier Cecilie Løveid.

- Men det er jo sånn at prisen nesten bare går til romaner av kjente menn. Ser vi på listen her, er det Espedal, Knausgård, Petterson, Saabye Christensen, Petterson igjen ... - det er Brageklubben på denne siden av 2000-tallet. Og det gjenspeiler jo ikke norsk skjønnlitteratur i denne perioden, påpeker Løveid.

Elefantkoffert

«Flytterester» ble til da hun pakket sammen og flyttet fra København, der hun har bodd det siste tiåret, og tilbake til fødebyen Bergen.

- Mens jeg var opptatt av å få ryddet opp, måkt ut og pakket ned, oppsto det så mange absurde situasjoner, så jeg begynte å skrive ned alt som hendte. Hele livet mitt ble brettet ut.

I Løveids tilfelle ble for eksempel «Elefantkoffert fra 1957» til et dikt, andre kan handle om svømmeføtter, tapet eller en rød divan. Også Kjartan Hatløys Brage-nominerte dikt beskriver konkrete huslige gjenstander - oppvaskkosten, kjøleskapet, en brokkoli i stram plast.

- Dikt blir nesten alltid best når de tar utgangspunkt i det konkrete. Dikt har lett for å sveve ut når de bare beskriver abstrakte følelser, mener Løveid.

Dikt i livet

Løveid protesterer mot synet på poesi som et elitefenomen, og er uenig i at ny norsk poesi ikke når ut til publikum.

- Jeg tror det er veldig usant at publikum ikke er opptatt av poesi. Å lese en diktsamling fra perm til perm er det kanskje ikke så mange som gjør. Men i mange av livets viktige situasjoner - bryllup og begravelser - leser man jo lyrikk. Lyrikken er til stede i folks liv, understreker Løveid. - Og det kommer riktig mye publikum på opplesningsarrangementer. Folk er glad i å høre dikt.

Tvunget til Oslo

I dag reiser hun fra Bergen til Oslo for å delta på Brage-utdelingen, riktignok noe motvillig.

- Jeg er tvangsinnkalt til utdelingen, sier hun. - Jeg er glad for å være nominert, samtidig er det en dobbelthet i det: Jeg må jo stålsette meg for at jeg ikke vinner. Jeg har vært nominert før uten å vinne. Det blir litt sånn Oscar-aktig: Hvordan ser man ut i trynet når man ikke vinner? Alle vennene mine sier jeg ikke skal bry meg om det, men jeg klarer ikke helt å la være.

«Blir ikke 
sammenlignet»

- Lyrikk utgjør en liten del av skjønnlitteraturen sammenlignet med romaner. I år er det to diktsamlinger nominert. Det utgjør en god andel lyrikk blant årets Brage-nominasjoner, sier Elisabeth Steen, leder for styret i Brageprisen, og forlegger i Piratforeningen.

Hun forteller at priskategoriene stadig er under vurdering.

- Styret får stadig henvendelser fra ulike deler av Bok-Norge som ønsker å ha en egen kategori utover de vi har. I fjor var det oversetterforeningen som ønsket en egen Brage-pris for oversettelser, det fant vi ikke naturlig. Hvis en lyriker eller et forlag ønsker å foreslå en Brage-pris for poesi, vil vi vurdere det, sier Steen.

Da Brageprisen ble startet i 1992, var lyrikk en av de faste kategoriene. Siden 1996 har lyrikk vært del av skjønnlitteratur. I 2001 var lyrikk åpen klasse, siden har det ikke vært delt ut noen Bragepris for lyrikk.

- Jeg kan ikke svare for tidligere Brage-styrers beslutninger, så jeg kan ikke svare på hvorfor lyrikk ble tatt bort som egen klasse. Men systemet i dag med fire kategorier fungerer godt.

- Cecilie Løveid mener det er feil å sammenligne dikt og romaner?

- De blir jo ikke direkte sammenlignet. Brage-elektoratet leser fire bøker i en kategori, og gir poengsum til hver bok uavhengig av hverandre. Det blir jo ikke å sammenligne.

De øvrige nominerte:

Lars Amund Vaage med "Syngja"

Kjartan Fløgstad med "Nordaustpassasjen"

Kjartan Hatløy med "Kjøkkendikt"

Mer fra Dagsavisen