– Presselosjen betalte for mye fyll og spetakkel

For å gå rett på sak, slik en journalist skal: Fyll og fanteri først. Torsdag lanseres en bok om Stortingets presselosjes 100 år gamle historie. Kan vi nå få vite hva som er sant i de mange fyllehistoriene fra 70-tallet?

– Mye er sant. Alkoholen fløt. Journalistene lot seg invitere i hytt og pine, og ble påspandert mat, drikke og reiser i inn- og utland. På en tur til Voss ble det både røkt sigarer og knust vinduer. Presselosjen betalte for mye fyll og spetakkel, forteller pensjonert stortingsjournalist Terje Valestrand. I sin nye bok «Mellom makten og æren» skriver han at det var politikeren Anders Lange som først tok opp dette i offentligheten. «Han skrev om journalister som kommer til Stortinget nattestid: «De er halv- eller helfulle, og har med seg kvinnfolk. Det er jo sofaer på kontorene».

– Var dette sant?

– Ja, det var jo det.

Djevelutdrivelse

Men Valestrand forteller også om Presselosjens første kvinnelige leder, den religiøse Hjørdis Ånestad Tiltnes fra Stavanger Aftenblad. Hun fikk strammet dem opp. «Hun drev en slags djevelutdrivelse fra Presselosjen, etter år med fyll og umoral», skriver Valestrand. Selv kom han til Stortinget for Bergens Tidende under regjeringskrisen i mars 1986, da Gro Harlem Brundtland kom til makten. Så gikk det 30 år. Sin aller siste spørretime dekket han 25. mai 2016. Som pensjonist fikk han tid til å skrive bok. Han presiserer veldig tydelig overfor Dagsavisen at han ikke har skrevet en faghistorisk bok om Stortingets presselosje. Dette er en bok om stortingsjournalister, skrevet av en stortingsjournalist. For sikkerhets skyld har Valestrand fått en faghistoriker til å kvalitetssikre de første kapitlene, som trekker linjene tilbake til tida før det var noen som hadde organisert seg i noe som het Stortingets presselosje. Første referat fra Stortinget kom i 1821, og ble skrevet av en redaktør i Morgenbladet som også var prest. Slike opplysninger har altså blitt sikret av denne historikeren.

– Manuset kom tilbake med mange røde streker, innrømmer Valestrand, som selv oppsummerer tida fram til 1940 på ekte journalistisk vis: «Vi var ikke med i 1814. I 1905 lot vi oss lure til taushet. I 1940 møtte bare én av oss fram på Østbanen da storting og regjering rømte med toget til Hamar. Og som alltid, også 9. april måtte vi stole på NTB».

Saken fortsetter under bildet.

Et  flokkdyr på Løvebakken: Tidligere Bergens Tidende-journalist Terje Valestrad og hunden Sissi. Foto: Privat

Da Gro gikk

Den tidligere journalisten foreslår at Dagsavisen kan spørre hvorfor boka heter «Mellom makten og æren».

– Jo, det skal jeg fortelle deg: Vi skal avsløre og finne nyheter om makten, men vi skal ikke være en del av makten. Vi skal skrive om æren, men ikke ta del i den, sier Valestrand, som mener at det å ha journalister på Stortinget i siste instans handler om å sikre demokrati og åpenhet. Han trekker fram at et stolt øyeblikk var da de på 90-tallet fikk gjennom at stortingshøringer skulle være åpne for offentligheten. Det var også Presselosjen som sammen med stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl fikk i stand den første spontane spørretimen.

– Før var jo de spørretimene drittkjedelige, både spørsmål og svar var skrevet ferdig på forhånd. Da vi alle satt der i presselosjen 23. oktober 1996, og ventet spent på den første spontanspørretimen, gikk Gro opp på talerstolen og sa at hun gikk av. Aldri har det kokt verre i Stortinget. Det var det mest dramatiske øyeblikket gjennom mine 30 år der, sier Valestrand.

Les også: Da avisen ble stengt