Kultur

Presidenten under palmene

– Jeg er jo først og fremst filmelsker, sier Joachim Trier, jurypresident i prestisjeprogrammet Kritikeruken i Cannes.

CANNES (Dagsavisen): Han har vist to av filmene sine i Cannes, og med «Louder Than Bombs» ble han første nordmann i hovedkonkurransen på tre tiår. Nå skal han selv bedømme film på verdens største filmfestival. Som jurypresident i Kritikeruken i Cannes vil han bokstavelig talt utpeke en filmskapers framtid siden det kun gjelder filmer laget av første- og andregangsregissører.

– Kritikeruken er jo et sted hvor mange store filmskapere har vist sine første filmer, sier Joachim Trier til Dagsavisen.

Vi møter han på et av de idyllisk rolige «boutiquehotellene» like bak Croisetten, der kjendissteder som Hotel Carlton og Majestic Barriere ligger på rekke og rad. Det var der han bodde sist gang, da han konkurrerte i selveste hovedkonkurransen. Når han i år entusiastisk langer ut under lysekronene på Carlton, selve navet i festivalsirkuset, er det som en 44-årig Cannes-veteran. «Oslo, 31. august» ble vist i Un Certain Regard-programmet, mens «Louder Than Bombs» brakte han inn i det aller helligste. Skuffelsen var desto større da hans hittil siste film fikk tommelen ned.

Les også: Det er opprørsstemning i Cannes

Trengte ikke Cannes

– Ser du det som en anerkjennelse fra Cannes at de velger deg som jurypresident på tross av at «Thelma» ikke kom med i fjor?

– Det har skjedd mye i året som har gått siden «Thelma». Da vi sendte inn en tidlig versjon av «Thelma» var vi usikre på om vi ville få filmen ferdig. Da vi ikke ble valgt så var jeg selvfølgelig veldig lei meg. Du får alle tankene om hvorvidt den blir solgt til de landene du drømmer om, og om den vil bli sett på som mindre viktig i filmverket. Det er mye redsel forbundet med Cannes, sier Trier.

Det han fikk i stedet for Cannes-premiere, var tre måneder til å lage «Thelma» ferdig, omklippet fra den versjonen som festivalen først fikk. Og han endte opp med å reise verden rundt til festivaler og premierer.

– Den ålreite oppdagelsen var at jeg ikke trengte Cannes-festivalen. Selv om jeg har enorm respekt for festivalen, mener jeg som kunstner at vi må gjøre oss uavhengige av for mange institusjoner. Jeg må jo ærlig innrømme at «Thelma» ikke ble laget med tanke på at den skulle være den store europeiske Cannes-filmen, men mer et personlig eksperiment der jeg ville leke med sjanger og visualitet. Jeg følte jeg slapp litt godt unna, sier han, og legger til: – Hadde du spurt for et år siden hadde jeg ikke villet snakke om det fordi det var trist. Jeg begynner å skjønne den følelsen mange eldre kolleger snakker om, som har et ambivalent forhold til Cannes.

Trier sier at det var mye viktigere for han at «Oslo, 31. august» kom til Cannes enn «Thelma», fordi det har hjulpet enormt på hans karriere og gjort at både «Louder Than Bombs» og hans siste film ble «utsolgt» i verdenssammenheng.

– Men kunstnerisk er du jo selvsagt veldig sårbar hver gang.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nytt selskap

Nå sitter han og skriver på nye manus sammen med sin faste manuskollega Eskil Vogt. Hva det blir mener han er for tidlig å snakke om, annet enn at det parallelt er både en norsk film som han brenner veldig for, og internasjonalt prosjekter som har dukket opp særlig etter «Thelma». Som et ledd i det har han og Vogt blitt en del av Oslo Pictures, som inntil for få dager siden het Film Farms. Under Oslo Pictures samles en rekke produsenter og filmskapere, og Trier og Vogt har opprettet en egen filmlabel kalt Reprise Pictures – etter gjennombruddsfilmen.

– Vi er nødt til å tenke bærekraftige strukturer for å lage personlig film, altså ikke oppdrags- og sjangerfilm, men det som vokser ut av filmskaperens behov for å lage akkurat den filmen. Mye av det jeg har gjort har fungert fordi det er solgt internasjonalt, sier Trier, men understreker at de sårt trenger de offentlige støttemidlene de får fra Norsk filminstitutt.

– Men med de siste filmene jeg har laget så utgjør pengene fra Filminstituttet de viktige første 20 prosentene, og så finansierer vi videre derfra.

Trier peker videre på hvordan selskaper, produsenter og strømmetjenester som Apple, Amazon og Netflix har ført til at landskapet er helt forandret på bare de siste fem årene, ikke bare i konsum av film og TV-serier, men også innen produksjonen.

– For den typer filmer jeg lager teller man ikke bare publikumstallene på kino, det er det som skjer etter at kinopremierene, lanseringene og intervjuene som er spennende. I USA gikk ikke «Thelma» så veldig godt på kino, men etter at den hadde gjort seg ferdig der lå den som nummer en på Apple en god stund, og da er alle fornøyde, sier han.

– Filmskapere er blitt mer hardcore og opptatt av storlerrettsærpreget, og det syns jeg er gøy. Med alt som skjer rundt oss nå får vi et spark i rumpa, slik filmskaperne i sin tid gjorde da TV-en kom, og det er jeg glad for. Filmen kommer ikke til å dø ut, den lever som bare det og så kan avisene hype som bare det at filmen er mindre interessant, men det er bra for da får vi den diskusjonen vi behøver.

Les også: Joachim Trier vant Nordisk Råds filmpris

Demokrat

Selv skal han bedømme film i Cannes etter noen av de kriteriene han tegner opp som viktige for hvordan han tenker rundt film i tida framover.

– Det jeg vektlegger mer og mer etter hvert som jeg har laget flere filmer, er mot, og ikke bare resultat. Hvordan har noen prøvd å ta sjanser med form, prøvd å lage noe som er vanskeligere, vakrere og kanskje mer utforskende enn det å lage film etter de forventede malene. Jeg er en filmentusiast, forsikrer Trier, som skal lede en jury på fem.

Sammen med han sitter skuespillerstjernen Chloë Sevigny, Nahuel Pérez Biscayart som har hovedrollen i norgesaktuelle «120 slag i minuttet», festivaldirektøren Eva Sangiorgi fra Wien og den franske kritikeren Augustin Trapenard. Sterke personligheter med mange meninger om hva en film skal være.

– Jeg er en norsk demokrat i mitt hjerte og vil jo gjerne at alle skal bli hørt, men også holde fokus på hva som er den faktiske filmen. Det er lett å miste seg selv i konteksten rundt en film. Min oppgave er å sørge for at vi holder oss så rene som mulig og diskuterer filmene som de filmekspertene vi er blitt valgt til å være.

– Hva er drømmefilmen din i årets kritikeruke?

– Jeg stiller meg åpen og håper det kommer en film som har særpreg, mot og som rører meg ikke minst. Hvis noen gir form til en menneskelig følelse gjennom film, så får de min stemme.

Les også: Dette skjedde med "Oslo, 31. august"

Mer fra Dagsavisen