Kåre Willoch var blant dem som møtte opp Da Tor Bomann-Larsen lanserte bind sju av sin storslåtte kongebiografi i oktober i år.

Presidenten og kronprinsessen

President Roosevelt var så begeistret for kronprinsesse Märtha at det påvirket hans forhold til Norge, hevder Tor Bomann-Larsen i sin nye bok.

 

– Roosevelt fremstilte nærmest Norge som en stormakt under krigen, sier Tor Bomann-Larsen.

I går ble det syvende bindet i Tor Bomann-Larsens biografi om Kong Haakon lansert. Den har fått tittelen «Hjemlandet» og handler om krigsårene 1940-1945. I boken går Bomann-Larsen blant annet inn på vennskapet mellom den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt og kronprinsesse Märtha – et vennskap som skulle få stor betydning for den rollen presidenten tilla Norge under krigen.

Les Dagsavisens anmeldelse av boka: En solid sammenfatning av Norges mørkeste kapittel

Nye kilder

– I tillegg til de kongelige arkivene har jeg med mange nye kilder i boken, sier Bomann-Larsen til Dagsavisen.

Han nevner blant annet dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og dagboken til kronprins Olavs adjutant i London. Adjutant Østgaards kone var kronprinsesse Märthas hoffdame i eksil i USA.

– Vi ser et komplett bilde av hvor omfattende og nært forholdet mellom Märtha og Roosevelt var, sier Bomann-Larsen.

Bomann-Larsen går langt i å antyde at vennskapet med Märtha bidro til å holde presidenten i live.

– Under annen verdenskrig var Roosevelt en meget syk mann. Hele andre verdenskrig var omtrent som et sykeleie for Roosevelt. Han søkte kronprinsessen kontakt og nærhet. Han trengte henne, som menneske og som dødssyk mann.

I utgangspunktet ønsket ikke Märtha å ha noen fremtredende posisjon under eksilet i USA.

– Hun ønsket å leve tilbaketrukket i USA, men ble presset til en aktiv rolle i propagandatjeneste. Hun ikke i utgangspunktet en offentlig rolle overfor Roosevelt. Hun var i sin karakter veldig privat, og hennes kontakt med Roosevelt hadde også en veldig privat karakter, med lunsjer, te og utflukter, sier Bomann-Larsen.

Men at treffene var av privat karakter betyr ikke at de ikke spilte en viktig rolle.

– Hvert minutt med Roosevelt hadde stor betydning. Under krigen kom generalene og banket på døren hans. Og hva gjør Roosevelt? Jo, han sitter ved peisen og drikker te med Norges kronprinsesse!

– Da Pearl Harbor ble angrepet, måtte Roosevelt ringe til Märtha for å si at han dessverre ikke kunne drikke ettermiddagste med henne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En beilers blikk

Roosevelts begeistring fikk betydning for hans fremstilling av Norge under krigen.

– Roosevelt så på Norge med en beilers blikk. Vi har jo den berømte replikken «Look to Norway» – eller «Look to Märtha» som jeg kaller det. Han skaper et bilde av Norge som vi annekterer og går ut av krigen med, som vårt eget selvbilde. Her fremstilles Norge nærmest som en stormakt under krigen, og Roosevelt gir dette bildet legitimitet.

Snart ferdig

Tor Bomann-Larsens kongelige biografi-maraton nærmer seg slutten. Etter 20 år, 4.000 sider og 120.000 solgte eksemplarer gjenstår kun det åttende og siste bindet i serien. Hva han skal gjøre etterpå er han ikke sikker på.

– Det er ikke godt å si. Nå har jeg brukt så mange år på å se verden fra Kong Haakons skrivebord. Jeg har måttet identifisere meg med ham, og se ting fra hans vinkel. Kanskje jeg skal skrive min selvbiografi? Den kan jo få tittelen «Mitt liv som Haakon VII» humrer han.

Dagsavisens anmeldelse av «Kongens nei»: En medrivende historietime