Anna Lotterud fra Gjøvik, kjent verden over som Anna Of The North. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Pop for 2015: Nord og opp med Anna

På denne tida i fjor fantes ikke Anna Of The North. Etter to millioner avspillinger av «Sway» er Anna Lotterud (25) klar til å kjøre på i 2015.

 

- Vi hadde ikke forestilt oss noensinne at én låt skulle få oss så langt opp og fram, sier Anna Lotterud, nå bedre kjent som Anna Of The North, egentlig en duo.

For et halvt år siden hadde Anna Lotterud knapt stått på en scene, og knapt delt musikken sin med noen. I juni la hun ut låten «Sway» under artistnavnet Anna Of The North, på musikkdelingstjenesten Soundcloud.

Responsen lot ikke vente på seg. I løpet av kort tid hadde flere hundre tusen spilt låten, og meldingene begynte å hagle inn. På høsten la Anna Of The North ut en remiks av «Sway» gjort av den amerikanske EDM-duoen Chainsmokers, som snart runder to millioner avspillinger. I sitt nye nummer har det amerikanske trendmagasinet Nylon oppslag på Anna Of The North som ett av «five bands that are going to rule your 2015».

- Jeg har fått masse henvendelser fra utlandet - booking, management, plateselskaper. Det slet litt på meg til å begynne med - det var så mye å forholde meg til, og jeg kjenner ingen i musikkbransjen. Det har vært veldig rart, sier Anna Lotterud.

 

Musikk, ikke mailer

Hun kommer fra Gjøvik, og er vokst opp med en far som er yrkesmusiker (pianist Jon Lotterud, spiller bl.a. med Viggo Sandvik). Uten at Anna Lotterud så for seg å følge i fotsporene som artist. De siste årene har hun jobbet som grafisk designer hjemme på Gjøvik.

- Det å bli musiker har aldri vært en drøm engang, det virket for stort å drømme om, sier Lotterud.

Dermed begynte historien om Anna Of The North så langt sør det går an å komme, i Australia. I 2013 studerte hun grafisk design i Melbourne, der hun møtte produsenten og musikeren Brady Daniell-Smith.

- Jeg har egentlig aldri drevet med musikk utover å spille inn ting med GarageBand for å høre på det selv etterpå. Men vennene mine i Melbourne visste at jeg hadde laget noen låter. Så var vi på en pub der Brady holdt konsert, etterpå ble det jamming, og vennene mine sa at jeg burde gå opp og spille noen låter. «Er dere klin gærne? Aldri» sa jeg først, men utover kvelden gikk jeg opp på scenen med Brady likevel, forteller Anna Lotterud.

- Så begynte vi å snakke sammen om å gjøre noe musikalsk. Han var en god veileder, jeg sendte musikk til ham jeg aldri hadde vist mine nærmeste engang. Brady er halvparten av Annie Of The North. Han er med i studio og på scenen, under artistnavnet Little Dreamer. Han har flyttet til Norge for å jobbe fulltid med Anna Of The North.

I løpet av høsten har Anna Of The North signert managementavtale med PR- og artistbyrået Haaland Eidsvaag Strøm, som har bl.a. Big Bang, Karpe Diem og flere andre av Norges største artister i stallen.

- Nå har jeg begynt å knytte til meg folk så jeg kan konsentrere meg om å lage musikk og ikke bare svare på mailer. Det er jo musikk jeg skal leve av, ikke mailing, sier Anna Lotterud.

 

Pop i grenseland

«Sway» er i et døsig grenseland mellom elektropop og r & b. Der ligger også de par-tre andre sporene hun hittil har delt med offentligheten. Inkludert en trofast og likevel underlig tidsriktig cover av 90-tallshiten «Always Forever» med Donna Lewis. På den mer rap-inspirerte låten «Since You Got On» deltar Brady Daniell Smith som gjesterapper. Men mest markant i all sin stillfarenhet er Lotteruds hviskende vokal.

- Min favorittvokalist nå er James Blake, sier Lotterud.

- Da jeg var liten, hørte jeg masse på Céline Dion. Jeg kan alle sangene hennes utenat. Men det er jo en helt annen måte å synge på enn det jeg holder på med. Brady har lært meg at stemmen er et instrument, det handler om mer enn bare å synge.

- Å lage musikk er noe veldig sårbart også. Man tror kanskje man ikke er bra nok, man er redd for at andre skal dømme. Lenge torte jeg ikke dele låtene mine med andre. Det angrer jeg på nå. Det har jo gått bra. Dørene står åpne. Nå er det bare å kjøre på, fastslår Lotterud.

- Jeg gleder meg til å få gitt ut mer, vise mer av hvem Anna Of The North er. Og jeg gleder meg til festivalsommeren, vi har fått noen festivaljobber allerede, og jeg har egentlig aldri opptrådt på festival. Jeg spilte på Øyanatt i sommer, det var min andre konsert noen gang. Bylarm blir min fjerde.

 

Klar for Bylarm

Anna Of The North står øverst på den alfabetiske artistlisten på Bylarm 2015 (4.-7. mars). På årets Bylarm er det for første gang med artister også utenfra Norden. Det er en fordel for Anna Of The North, tror Anna:

- Å få spille på Bylarm er viktig. Nå som det også kommer internasjonale artister til Bylarm, tiltrekker det seg flere musikkbransjefolk fra utlandet. Gjør du det bra på Bylarm, får du medvind.

De siste månedene har Anna og Brady vært i studio med produsent Erlend Mokkelbost (se ved siden av), uten at et album nødvendigvis er noe mål.

- Det er mulig vi gir ut en EP snart. Men først og fremst vil vi slippe et par låter som viser forskjellige sider ved Anna Of The North. Jeg er mest glad i enkeltlåter, det er lenge siden jeg har hatt tålmodighet til å høre et helt album. Jeg lager mine egne album på Spotify. Ofte er det ikke artister jeg er ute etter, men låter.

 

 

Erlend om Anna
 

Erlend Mokkelbost er artist, gitarist, DJ og produsent. Han er kjent som utøver fra band som JR Ewing, Turns og nå Montee, og som produsent har han jobbet med bl.a Jonas Alaska, Turboneger og Atlanter. I høst har Anna Of The North vært i studio med Mokkelbost som produsent. Her er hans synspunkter på Anna Of The North:

– Anna lager en veldig fin form for elektronisk musikk som ikke er så utbredt i Norge ennå, som heller mer mot nye former for britisk og amerikansk klubbmusikk: Med mer soul, lengsel og hjerte, enn den kjølige distansen som preger en del norsk og nordisk elektronisk musikk. Tekstene hennes er ærlige, rett på sak, musikken forfriskende lite pompøs.

– Soundcloud-generasjonen henger seg ofte opp i ett spesifikt sound, for å nå gjennom. Anna og Brady er hypp på å eksperimentere mer, det er noe av styrken deres. Og de er moderne i hvordan de tenker om å gi ut sterke enkeltlåter framfor album.

– Jeg synes de fanger tidsånden. Går du ut på byen, merker du at mange ikke vil ha bare David Guetta, de vil ha elektronisk musikk med bra og dansbar beat, men som også er skeiv og atmosfærisk. Musikk som ligger et sted mellom undergrunn og blodkommers får ofte god respons, det synes jeg er spennende.