Pønkens hjerteslag

Så var de borte alle fire. Joey, Johnny, DeeDee - og nå Tommy Ramone. Han ble 65 år før kreften tok han, og nådde den høyeste levealderen av de fire opprinnelige Ramones-«brødrene», som altså ikke var i slekt. Han som gikk først varte med andre ord lengst, men så var det da også han som var gruppas hjerteslag, som ga en hel generasjon ny puls og drivkraft, og en ny retning både musikalsk, sosialt og kulturelt. Hans rastløse, kaotiske, minimalistiske og frenetiske slag med stikkene skulle forme lyden av pønken og av ungdommelig angst, forvirring og rastløshet. Han skrev den første versjonen av «Blitzkrieg Bop», første spor på gruppas debutalbum «Ramones» (1976). Renere enn den blir ikke rocken. Det eneste skjæret av pubertal romantikk på denne platen sto også Tommy for ene og alene: «I Wanna Be Your Boyfriend».

Tommy Erdelyi het han egentlig, født i Budapest av jødiske foreldre som hadde overlevd Holocaust og søkte en ny framtid i USA. Han var sentral i dannelsen av Ramones sammen med high school-kamerat John Cummins (Johnny Ramone), som han hadde spilt i garasjeband sammen med i Forest Hills, et overklasseområde i New York Citys Queens-distrikt. Cummins og Jeffrey Hyman (Joey Ramone) grunnla bandet sammen med Douglas Colwin (DeeDee Ramone). Lydmannen og kamerat Erdelyi var musikalsk konsulent.

Etter et skifte i besetningen hvor Erdelyi ivret for at Hyman skulle bytte ut trommene med vokalen, tok han selv over stikkene. Han ble vel aldri den beste trommeslageren i Ramones han heller, men i begynnelsen var han den beste musikeren og staket ut veien i kaoset, en vegg av lyd som traff lytteren som en rambukk etter nedtellingen til fire. De ble raskt en del av byen som ifølge han selv var det perfekte sted å vokse opp som nevrotiker, med andre ord New York og pønkmiljøet rundt klubben CBGBs.

Debutplaten «Ramones», med titler som «Judy Is a Punk» og «Now I Wanna Sniff Some Glue», ga sonisk gjenklang over en hel verden. Fire gutter med lange mopper av garasjepunkhår, jeans, T-skjorter og svarte skinnjakker mot en murvegg. Hey Ho, Let‘s Go. Fotografiet skulle bli ikonisk, og ett av verdens mest kopierte. DeeDee ble den første til å ta navnet Ramone. Det ga dem ytterligere image, de ble en myte, et rockens Brødrene Dalton. Platene deres ble aldri listeklatrere, men «The Ramones» og de to påfølgende platene «Leave Home» og «Rocket To Russia» (begge 1977) var blant historiens få som reelt endret rockens retning.

Ramones skulle turnere nærmest uavbrutt i 22 år, men Tommy Ramone skjønte fort at bandets genialitet lå i øyeblikkets overrumplende kunst. Han forlot bandet etter de tre første platene. De tre beste, og viktigste, før det meste ble repetisjon. Han fulgte Ramones tett siden, både som manager, produsent og inspirator, og han er selvsagt å høre på «It‘s Alive»-konsertalbumet som ble innspilt i 1977, produsert av ham selv. Erdelyi viet seg ellers til musikkproduksjon, og til bluegrassduoen Uncle Monk sammen med kjæresten Claudia Tienan. Tommy Ramone var ifølge DeeDee den «normale» blant brødrene, han som fikk ting til å henge sammen uten galskapen og misbruket som preget resten av bandet, både originalbesetningen og de stadige innhopperne. Tommy selv kalte vitterlig de øvrige tre for sine brødre. Den mest uflidde, høylytte, destruktive, obsternasige og elskelige brødreflokken rocken har sett. Nå er de historie.

mode.steinkjer@dagsavisen.no