Politiet redigerer politiseriene

I kveld vises «Hundepatruljen Oslo» på Viasat4. Snart kommer «Lov og orden» på TVNorge, og sesong 5 av «Nattpatruljen», serien på Max som følger politifolk i arbeid landet rundt i en mer hverdagslig setting. Hundepatrulje-serien viser en mer dramatisk side av politiarbeidet, og flere lignende dokusåper er underveis.

For å få være med de uniformerte på jobb inngår produksjonsselskap og TV-kanaler kontrakter med Politidirektoratet og politidistrikt, som innebærer at politiet kan kreve at opptak endres eller fjernes før en serie er ferdig redigert og blir vist på TV.

Personvern

Politiets gjennomsyn skjer i samarbeid med TV-kanalene, som på sin side har redaktøransvar for dokusåpene. Slike avtaler mellom politi og medier er helt vanlig, understreker produsenten av «Hundepatruljen Oslo», Kjetil Johnsen i Novemberfilm. Han har laget flere lignende serier, blant annet «Kripos» for NRK.

– Alle pressefolk som har vært med politiet på jobb vil si at dette er helt vanlig. Det handler om etikk og personvern. Politiet har taushetsplikt i forhold til det meste de gjør. Jeg ser dette som en bra ting. For å få tilgang til politiet, må man ta med seg flere på råd i forhold til hva som skal med i en serie, sier Johnsen.

Det er laget en rekke doku­såper om politi på jobb etter at Politidirektoratet åpnet for dette tidlig på 2000-tallet. Vårens nye serier er de mest actionbaserte til nå.

– Politiet er en arena hvor det skjer mye, her får vi tempo, mange situasjoner og sterke historier. Politiet er ofte også flinke til å formidle og forklare, sier han. «Hundepatruljen Oslo» er laget i samarbeid med Oslo-politiet.

– Vi gjør avtale med politi­ledelsen, som følger med på avstand når fotograf og reporter er med ute i felten. Når opptakene går i klippen blir det påsyn med politiledelsen vi inngikk avtale med. Politiets gjennomsyn skal sikre anonymiteten til de m politiet er i kontakt med eller pågriper mens kamera går. Politiet har også siste ord i forhold til opptak som kan avsløre deres arbeidsmetoder, sier TV-skaperen.

Gode historier

Han avviser at «Hundepatruljen Oslo» viser et glansbilde av politiets arbeid. Skulle en politibetjent begå feil eller handlinger i strid med politiets egne instrukser for åpent kamera, vil dette også komme på TV, i følge Johnsen.

Han sier samtidig at han ikke har opplevd politifolk begå feil i tjeneste mens kamera har gått.

– Jeg har heller aldri opplevd at politiet har ønsket å tildekke noe. Min opplevelse er at de er veldig skvære. Vi står fritt til å vinkle journalistisk som vi vil, fortelle virkeligheten. Politiets innsigelser går på etterforskningsarbeid og anonymisering, ikke andre ting. Mitt inntrykk er at politiet ønsker å vise et ærlig virkelighetsbilde, sier Johnsen.

«Hundepatruljen Oslo» lanseres av Viasat4 som en serie hvor de unifomerte befinner seg i «svært farlige situasjoner». Om en måneds tid får Oslo-serien konkurranse fra TVNorges «Lov og orden», som ifølge omtalen byr på pågripelser og razziaer, patruljering på land, i sjø og lufta, og viser spennet i politiets oppgaver, fra ungdomsarbeid til Kripos, livvakttjeneste og helikoptertjeneste.

Ingen skjønnmaling

Politidirektoratet (POD) opplever stor pågang fra TV-bransjen som ønsker å fokusere på den dramatiske siden av politijobben. PODs mål er derimot at TV-serier om politiet skal vise alle sider av virksomheten deres, opplyser seniorrådgiver Anne Margrete Alværn i PODs kommunikasjonsstab.

– Vi ønsker å være åpne overfor media og publikum, og gi publikum innsyn i politiets viktige samfunnsoppdrag. Det gjelder også virksomheten som ikke er så synlig, og den mange vil kalle kjedelig, som nattpatruljer hvor det ikke er noe action, sier Alværn.

– Når vi opererer med visse krav til mediene er det av hensyn til anonymitet, rettssikkerhet og personvern for tredjepart, og til etterforskning. Vi har ikke retten til, og kan ikke redigere eller instruere mediene. Vi anerkjenner redaksjonenes rett til å redigere sine sine produksjoner, sier Alværn.

POD har ingen motiv om å skjønnmale politiets virksomhet i TV-seriene, understreker seniorrådgiveren.

– Så enkle er vel ikke mediene heller, sier hun.

Hva om en politibetjent begår alvorlige feil eller handlinger som bryter med politiets egne instrukser, eller en politihund som skambiter en person mens kamera går?

– Da er det opp til den enkelte TV-kanal å publisere, sier POD-rådgiveren.

– Kjenner du til om det har forekommet episoder under TV-opptak som har fått konsekvenser for en politibetjent i ettertid?

– Nei, det har jeg ikke hørt om. Jeg tror jeg ville kjent til det om så hadde vært tilfelle. Det vi er mest opptatt av er hensynet til tredjepart. At de blir anonymisert og sladdet, om de ikke har gitt samtykke til filming, sier Alværn.

Greit samarbeid

TVNorge opplever heller ikke kravene fra POD og politidistriktene som vanskelige. Ettersom politi og medier har samme etiske regler for anonymisering forekommer det sjelden uenigheter om «Nattpatruljen» og «Lov og orden», opplyser kommunikasjonsdirektør Espen Skoland i TVNorge.

– Seriene følger politiets arbeid tett, og vi er prisgitt politiets åpenhet og ønske om samarbeid. Samarbeidet er tuftet på noen grunnsprinsipper. Politiet får se gjennom alle episodene før de går på lufta for å sikre anonymisering og at de ikke inneholder informasjon som kan kompromittere etterforskning. Ellers har vi full redaksjonell frihet. Utover dette er det kanal og produksjonsselskap som har meninger om innholdet, sier han.

I følge TVNorge har det ikke forekommet episoder som politiet har krevet fjernet fra deres dokusåper som er laget de siste ti årene.