Picasso-brystvorter avvist av Facebook – nå satser Henie Onstad på egen digitalkanal

«Adult content» mente Facebook om Picasso-bildene som Henie Onstad ville vise. Nå starter kunstsenteret egen digital kanal, for å kommunisere under koronakrisen, og for å ha kontroll på eget innhold

– Picasso-utstillingen vår inneholdt for mye nakenhet for Facebook. Det er svært problematisk for oss. Da er det bedre å formidle innholdet vårt gjennom egne kanaler, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Torsdag åpner Henie Onstad sin egen digitale kunstkanal hvor de vil strømme digitale omvisninger og vise egenproduksjoner med opptak fra senterets 50-årige aktivitet.

Henie Onstad Kunstsenter måtte stenge dørene 12. mars på grunn av koronakrisen. Etter stengingen lagde Henie Onstad en video med digital omvisning i senterets populære utstilling av Picassos såkalte «erotiske suite», «Picasso 347». Den ble sett 50.000 ganger på to døgn og blant annet publisert på Facebook.

– Men Facebook nektet oss å kjøpe annonseplass for omvisningsfilmen, og flere av bildene fra «Picasso 347» ble sensurert av Facebooks annonsetjeneste, så vi opplevde at vi ikke kunne kommunisere vårt eget innhold som vi ville gjennom Facebook. Vi er nødt til å bruke Facebook for å treffe vårt publikum, sier Hansen. 

Utstillingen «Picasso 347» åpnet 3. januar og viser 347 grafiske blad med erotiske motiver lagd av Pablo Picasso i 1968. Henie Onstad-kontoen publiserte bilder og en animert video fra utstillingen på Facebook og Instagram, men fikk problemer da de ville fremme innleggene som annonser. 

På Instagram, som eies av Facebook, måtte Henie Onstad sladde brystvortene på et av Picasso-bildene for å få en animert presentasjonsvideo godkjent som annonse (se video).

«Adult Content»

En av etsingene som viser greske mytologiske skikkelser nakne i naturen, ble klassifisert som «Adult Content» av Facebook Ad Center. I begrunnelsen til Henie Onstad ble Picasso-tegningen sammenlignet med bilder av halvnakne fotomodeller. Etsingen inngikk i omvisningsvideoen som Henie Onstad publiserte etter stengingen. 

– Videoen ble godt likt og fikk uvanlig stor organisk spredning, men vi måtte gi opp å spre den videre som annonse. Vi hadde ikke verken lyst eller ressurser til å tilpasse den etter Facebooks retningslinjer. Siden Facebook regner Henie Onstad som et selskap, blir alle våre publiseringer regnet som annonser, selv om de ikke har som formål å selge et produkt, sier kommunikasjonsdirektør Gunhild Varvin ved Henie Onstad.

 

Fra utstillingen «Picasso 347» på HenieOnstad kunstsenter. Foto: Succession Pablo Picasso / BONO 2019/ Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Varvin skrev i fjor en kronikk i Aftenposten, «Facebook forandrer kunsten», etter at en video som presenterte Henie Onstads utstilling av den amerikanske fotografen Richard Avedon ble klassifisert som «politisk» av Facebook Ad Center, dermed fikk ikke kunstsenteret fremme videoen på Facebook. 

– Vi opplevde også i fjor at Facebook stoppet bilder fra vår utstilling av Richard Avedon, en klassisk fotograf. Sensuren virker vilkårlig, det er vanskelig å vite hva som bryter med Facebooks etiske og moralske standard. Nakenhet og politikk liker de ikke. Dette er vanskelig for kunstfeltet. Det avhjelper problemet at vi lager vår egen kunstkanal, sier direktør Tone Hansen, som også er leder for Norsk Kulturråd.

Facebook er forelagt kritikken fra Henie Onstad kunstsenters direktør gjennom PR-byrået Släger. Dette er retningslinjene Facebook har for nakenhet.

Egen kanal

Først ut på Henie Onstad Art Channel er et konsertopptak fra bandet Ulvers bestillingsverk på Henie Onstad-senteret i 2018.

– Ulver gjorde to utsolgte konserter og vi kunne lett solgt ut mange flere. Nå får publikum anledning til å se et opptak fra konserten, sier Tone Hansen, direktør for Henie Onstad kunstsenter.

Fra bandet Ulvers bestillingsverk på HenieOnstad-senteret april 2018
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Fra bandet Ulvers bestillingsverk på Henie Onstad-senteret april 2018. Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Kanalen vil også tilby omvisning i utstillingene som nå er stengt – «Picasso 347» og fotoutstillingen «New Visions». Henie Onstad Art Channel er blitt til i samarbeid med digitalselskapet Feed og designerne Anti.

– Vi har lenge diskutert hvordan vi kan formidle kunsten vår gjennom alle kanaler. Korona-krisen fikk fart på oss, sier Tone Hansen.

Henie Onstad-senteret på Høvikodden i Bærum er en privateid stiftelse som får offentlige tilskudd fra stat og kommune. Fra 12. mars måtte de stenge dørene på ubestemt tid.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

På kunstkanalen framover vil Henie Onstad-senteret tilby opptak med konserter på kunstsenteret med artister som Lindstrøm og When.

– Henie Onstad-senteret har en lang historie med tverrkunstnerisk aktivitet som er godt dokumentert, fra NRK gjorde opptak her på 70-tallet fram til i dag, hvor vi dokumenterer selv. Det er et rikt materiale å velge fra, som vi nå vil gjøre tilgjengelig gjennom vår digitale kanal, sier Hansen. 

– Det er viktig for oss å være tilstede for publikum også mens dørene er stengt, vi vil ha med oss folk videre når vi åpner dørene igjen. Det er også viktig for oss å betale kunstnerne. Dette gir oss ingen inntekter nå, så får vi se på finansieringen videre, sier Hansen.

Les også: Det Norske Teatret sender Ane Dahl Torp hjem til deg 

 – Krisen får konsekvenser for oss på flere områder: Den store sommerutstillingen med Niki de Saint Phalle er vi nødt til å utsette på ubestemt tid. Så lenge den offentlige støtten ligger i bunn vil vi være her, men 50 prosent av inntektene våre er billettinntekter. 

– Vi er en liten aktør sammenlignet med de store nasjonale museene, og har ikke de samme ressursene til å drive digital formidling. Vi hadde egentlig bestemt oss for å satse analogt på HenieOnstad, få folk bort fra skjermene og ut til kunstsenteret. Så er situasjonen plutselig snudd på hodet, og nå satser vi digitalt, konstaterer Tone Hansen.

Gjør det selv

En rekke av verdens ledende museer har virtuelle omvisninger tilgjengelige gjennom tjenesten Google Museum. Henie Onstad-sjefen har valgt å gjøre det selv:

– Mange museer gir bort rettighetene til Google Museum. Det vil ikke vi gjøre. Den diskusjonen må man nå ta på en bredere basis. Når vi lager vår egen kanal, eier vi innholdet og kan styre bruken selv. Vi har publisert mye i sosiale medier, men der møter vi uforutsigbare sensurinngrep.

Les også: Konsertstrømming: – Et tilbud til dem som liker å gå på konsert, men også til artistene

Facebook svarer: - Vi fortsetter å ha noen restriksjoner

Gjennom sitt norske PR-byrå Släger gir Facebook denne kommentaren til kritikken fra Henie Onstad Kunstsenter:

«Det er viktig for oss at museer og andre institusjoner kan promotere kunsten og utstillingene sine på Facebook og Instagram. Det er årsaken til at vi tillater enkelte former for nakenhet i annonser for kunstverk».

«Likevel er samfunnet vårt globalt, som er årsaken til at vi fortsetter å ha noen restriksjoner rundt nakenhet i kunst, som respekterer mangfoldet av bakgrunner til personene som bruker Facebook og Instagram verden rundt. Vi forstår at ikke alle er enige i standpunktet vårt, og de respekterer vi. Det er grunnen til at vi alltid ser etter måter å videreutvikle retningslinjene våre, og hvorfor vi har et dedikert team som snakker med eksterne eksperter for å forstå eventuelle bekymringer.»