Pestklassiker på ny: – Forbløffende mange paralleller

Igjen kom pesten til Italia fra Austerlandet. Dermed ble «Dekameronen» aktuell på ny.

– Det var en wow-opplevelse å lese dette igjen. Skildringen av pestens logistikk har forbløffende mange paralleller til vår tid, sier Jon Rognlien.

Litteraturkritikeren og italiensk-oversetteren har gjort et utvalg av fortellingene i storverket «Dekameronen» (1353) til en ny og koronaaktuell pocketutgave, som utgis på Samlaget nå.

I «Dekameronen» er Svartedaudens ankomst til Europa rammen rundt hundre eventyr og fortellinger, skrevet av – med Rognliens ord – den lærde røveren Giovanni Boccaccio fra Firenze.

Ti unge mennesker, sju kvinner og tre menn, flykter fra pesten som herjer Firenze, og isolerer seg i en villa utenfor byen. Her spiser, drikker og forteller de hverandre historier, ti hver i ti dager.

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (Dagsavisen+)

«Den dødelige pesten»

«Dekameronen» har gjennom tidene vært kjent og likt for sine burleske, vitale, ofte sterkt erotiske fortellinger. Men i år er det Boccaccios innledning som har fått størst oppmerksomhet: «Byllepesten i Firenze 1348» kan vel karakteriseres som dokumentarisk, eller «true death».

«Den dødelige pesten nådde den herlege by Firenze, som er gildare enn nokon annan by i Italia. Farsotta hadde byrja nokre år tidlegare i Austerlanda, anten ho no var skapt av himmellekamars uheldige innverknad eller send av Guds rettferdige vreide for å refse oss dødelige for våre urettvise gjerningar.

I Austerlanda hadde ho teke livet av ei tallaus mengd menneske, og utan stans vandra ho frå stad til stad og hadde med sorg og jammer spreidd seg til Vesterlanda» skrev Boccaccio.

– Svartedauden er den største dokumenterte pesten i historien. Den ankom Europa i 1348 i Firenze, og 1349 til Norge. Det var mye reising på den tida, silkeveien til Kina var åpnet, og man regner med at pesten kom herfra. «Dekameronen» ble utgitt bare fem år etter, i 1353, sier Rognlien.

– Boccaccio må regnes som et øyenvitne. Han skriver om likhauger, massegraver – den typen elendighet som vi nå får rapporter om fra andre land, sier Rognlien.

– Og han beskriver hvordan folk isolerte seg, eller dro ut av byen for å unnslippe pesten. De hadde ikke munnbind, men de bar urtekvaster foran munnen – trolig for å slippe likstanken, men det var også smart for å redusere smittefaren. Mens andre ga faen og bare festet, i hus som sto tomme fordi eierne var døde.

– Men dette er ikke en protokoll eller krønike over pestforløpet. Boccaccio er en dikter. «Dekameronen» er et fullendt litterært verk, på 1000 sider.

Tirsdag på Litteraturhuset forteller Rognlien om «Dekameronen» i Litteraturhusets serie Pestlitteratur. Samtidig lager Litteraturhusets podkast en serie fire korte fortellinger fra «Dekameronen» lest av skuespillere. Den første fortellingen blir tilgjengelig samme dag som foredraget.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Allemannseie

«Dekameronen» har vært gjenstand for et utall nytolkninger, utgivelser, oversettelser og dramatiseringer. Bildene til denne saken er fra Nationaltheatrets storslåtte oppsetning av «Dekameronen» i 2017.

Oversetter og filologi-professor Magnus Ulleland oversatte hele «Dekameronen» til nynorsk, i tre bind utgitt mellom 1969 og 1971. Det er herfra Rognlien har gjort et utvalg på 12 historier pluss et utdrag fra Boccaccios innledning.

– «Dekameronen» er like kjent for italienerne som «Peer Gynt» er for oss nordmenn. Det er allemannseie. Nå har italienerne igjen tatt fram «Dekameronen» fra skolepensumet. De leser og deler og snakker om pestskildringen som innleder verket.

– Jeg leste «Dekameronen» for lenge siden som pensum på italienskstudier. Jeg visste at verket handlet om Svartedauden, men jeg hadde knapt lest eller tenkt over innledningen før. Det er fascinerende at både Svartedauden og koronaepidemien kom til Italia først. Men Italia er og har alltid vært et transittland for mennesker, varer og teknologi, sier Jon Rognlien.

Les også: 73 år etter er «Pesten» blitt en uventet bestselger

Tidligere i år ble Albert Camus’ «Pesten» fra 1947 en bestselger i mange land, og nyoversettelsen til norsk som ble utgitt like før påske, har også gått inn på de norske bestselgerlistene.

«Lys og ettertanke i pestens tid» heter forordet til Jon Rognlien i «Dekameronen: 13 historier». Det er mer enn bare pesten som kan minne om nåtiden, skriver Rognlien her

– Kvinnene som møtes i villaen tilhører den nye borgerklassen. Dette var en veksttid der borgerskapet fikk en sterk posisjon i samfunnet. Havner og handelsruter ga omfattende kontakt med forskjellige kulturer. Italia var et multikulturelt, multireligiøs samfunn der jøder, arabere og kristne utvekslet varer og lærdom, og fortellingene i «Dekameronen» har en åpen, pragmatisk modernitet ved seg, sier Rognlien.

– Historiene minner om eventyrene våre, for eksempel Askeladden, med smarte, kløktige vanlige folk som lurer gamle, griske menn. Fremtidsrettet er også de sterke damene, som får det som de vil gjennom kløktige påfunn. Det er enkeltmennesket som seirer over «the man» gjennom klokskap.

Les også: Det kan være oppløftende å lese om pest og isolasjon - her er de beste bøkene