Kultur

Paula flyktet alene som 14-åring

Det er 75 år siden folk i Finnmark ble flyktninger i eget land. Det er tema for en rekke bøker i høst, blant dem den sanne historien om Paulas flukt.

Bilde 1 av 3

«Paulas reise» er en barne- og ungdomsbok om en 14-åring som blir tvangsevakuert fra Ingøy i Vest-Finnmark. Den bygger på en sann historie, og handler om forfatteren Torunn Berges egen svigermor Paula, som døde for to år siden. På slutten av sitt liv fikk hun slag og mistet språket. Men Paula rakk likevel å fortelle svigerdatteren historien om da hun 14 år gammel ble tvangsevakuert av tyskerne, som en av rundt 50.000 mennesker i Finnmark og Nord-Troms.

– Hun levde hele sitt voksne liv i Oslo, og fortalte lite om krigsopplevelsene sine til familien sin, sier Torunn Berge, som for 15 år siden ble gift med en av Paulas to sønner.

– Jeg begynte å spørre Paula om krigen en kveld. Jeg kjente at jeg ble nysgjerrig på dette med tvangsevakueringen av Finnmark, forteller hun til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tenårig hushjelp

I tillegg til de 50.000 som ble tvangsevakuert, regner man med at mellom 23.000 og 25.000 greide å stikke seg bort og overvintret i huler og gammer.

Det spesielle med Paulas historie er at hun opplevde denne flukten alene som ung tenåring, uten familien sin rundt seg. Da tyskerne kom jobbet hun nemlig som hushjelp hos en annen familie på Ingøy, en to timers reise unna familiens gård. Berge har i boka forsøkt å formidle hva dette innebar av redsel, uro og vansker for den da 14 år gamle jenta.

Det skulle også gå lang tid før hun traff familien sin igjen. Etter krigen kom Paula hjem til Ingøy, men ble etter hvert en av de unge fra Finnmark som etablerte seg i sør.

– Vi lærte lite, om noe, om dette på barneskolen, så det var mye som var nytt for meg, sier hun, og forteller at bare tre måneder etter at de begynte å snakke sammen fikk svigermoren slag.

– Etter det var det ikke så mye å få ut av henne om dette. Men jeg lovet Paula at historien hennes skulle bli skrevet ned. Det likte hun tydelig å høre, sier Berge.

Å være flyktning

Som research for boken undersøkte Berge tidligere krigslitteratur og arkivet ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Hun dro til Ingøy og snakket med folk, og støttet seg på opplysninger fra Paulas gjenlevende søsken. Boken er også full av korte faktatekster om livet i Finnmark, om evakueringen og om krigen i Norge.

– Jeg håper denne boken kan lære ungdom i dag om krig og om hvordan det er å være flyktning, sier Berge, som til høsten skal inn som foredragsholder om temaet i Osloskolen, i forbindelse med den kulturelle skolesekken.

Overgriperens versjon

NRK-journalist Per Kristian Olsen har tatt for seg de dypereliggende årsakene til hvorfor tyskerne brente ned en femtedel av Norges areal og samtidig jaget så mange på flukt sørover i 1944. «Alle» har i årene etter krigen hørt og lest at tyskerne ville brenne Finnmark for at Sovjetunionens fremrykkende røde armé ikke skulle få tilgang på infrastruktur og forsyninger. At tyskerne følte de hadde russerne i hælene, og at det hastet.

– Men dette stemmer rett og slett ikke. Dette er overgriperens versjon av historien som har fått feste seg, sier Olsen til Dagsavisen.

– Jeg har kilder som viser at tyskerne godt visste at russerne ikke fulgte etter dem. Tyskere kunne selv stå på Tana bru og se at den røde armé stoppet der, langt øst i Finnmark, sier han, og legger til:

– Alle som kjenner Finnmarks arktiske klima og geografi, skjønner også at det ikke er mulig å rykke så raskt fram over tøffe fjelloverganger vinterstid.

Tysk uenighet

Olsen har gått til arkivkildene i et forsøkt på å finne ut hvorfor tyskerne bestemte seg for å jevne et helt fylke med jorden helt på tampen av krigen.

– Ingen har forsket skikkelig på dette før. Men jeg mener jeg nå kan dokumentere hvorfor nazistene og Quisling-regimet bestemte seg for å brenne og evakuere. Jeg har tenkt å punktere denne myten – en gang for alle – om at tyskerne iverksatte «den brente jords taktikk» fordi det var militært nødvendig for tyskerne, sier Olsen til Dagsavisen.

– I virkeligheten var det intern uenighet blant tyskerne om brenningen. Det var fløyer som kjempet om Hitlers gunst, og som var for og imot brenning og tvangsevakuering. Her kan man også se i kildene at Vidkun Quislings regimer var meget aktivt for dette, sier Olsen, som mener Finnmark ble utsatt for krigsforbrytelser ingen er dømt for.

Les også: Høytrykk på dramafronten i høst

Krigsforbrytelser

Olsen forteller at i årene rett etter krigen var de som tok til orde for at brenningen og evakueringen av Finnmark og Nord-Troms burde etterforskes med tanke på å få noen dømt for krigsforbrytelser.

– Det ble stoppet av den daværende riksadvokaten. Han kommer ikke godt ut av det i min bok, understreker Olsen, som ellers også forbereder en flere timer lang direktesending som skal gå på NRK 25. oktober, årsdagen for den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark.

Evakueringen av Finnmark er tema for flere bøker i høst. Dagsavisen skrev i vår om Kjartan Fløgstads nye roman «Due og drone», der Sovjetunionens militære frigjøring av Finnmark høsten 1944 er et sentralt motiv.

Den boka kommer i august.

Senere på høsten kommer NRK-journalisten Per Kristian Olsens bok «Jevnet med jorden», som inneholder nye arkiv funn forfatteren mener dokumenterer at beslutningen om å iverksette «den brente jords taktikk» og tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark i 1944 var en ren krigsforbrytelse ingen har blitt stilt til ansvar for.

Mer fra Dagsavisen