– Partykulturen som har inntatt påskefjellet har nesten blitt tragikomisk

Krevende skigjester og afterski-glade ungdommer er blant utfordringene som oppstår når påskefjellet inntar det store lerret i oppfølgeren til klassikeren «Fjols til fjells» – 63 år senere.

2020-filmversjonen er satt til et moderne påskefjell, og har pent lite til felles med originalversjonen av regissør Edith Carlmar, mener Petter Holmsen, som for anledningen spillefilmdebuterer som regissør:

– Dette er absolutt ikke en remake. Det er en oppfølger som kommer 63 år seinere. Vi har ingen av de samme karakterene, vi er på et nytt fjell, vi møter nye fjols. Men så har vi Herbert Nordrum i hovedrollen som barnebarnet til Leif Juster sin karakter fra 1957-versjonen. Han heter også Poppe som Justers karakter, og blir dermed Poppe den tredje. Han drømmer om at påsken skal være som på 50-tallet. Og vil kjøpe tilbake bestefarens hotell, forteller Holmsen.

Les Dagsavisens anmeldelse av filmen her: «Fjols til fjells»: Like flat som kram snø under en tråkkemaskin (Dagsavisen+)

– Kjempeinntog i fjellet

Regissøren mener et godt bilde på påskefjellets utvikling fra 1975 til i dag, er Hurumhei høyfjellshotell i originalfilmen.

– Det hadde 13 rom. Hotellet der vår film utspiller seg, har tusen rom, og det er ett av veldig mange hoteller på samme fjell, påpeker regissøren.

– Det har skjedd et kjempeinntog i fjellet. Det har blitt allemannseie. Den partykulturen som har inntatt påskefjellet, har nesten blitt tragikomisk. Det å da putte en gammel karakter som Poppe, som egentlig bare drømmer om å gå på treski og spise kvikk-lunsj og drikke toddy, inn i et sånt afterski-mekka, der ligger det mye humor. Litt av kjernen i prosjektet er å tøyse med dette gjennom forventninger som brytes, sier Holmsen.

Saken fortsetter under bildet.

Christian Skolmen og Janne Formoe i nye «Fjols til fjells» som kommer på kino denne uka.
Foto: Stig og Stein Studio/ Nordisk Film

Christian Skolmen og Janne Formoe i nye «Fjols til fjells» som kommer på kino denne uka. Foto: Stig og Stein Studio/ Nordisk Film

– En romantisk idé

– Brudd med forventninger er jo noe av det gøyeste som finnes. Å se alle komplikasjoner som oppstår mellom mennesker som kjemper innbitt for å holde på det de tror på, sier Janne Formoe, som sammen med Christian Skolmen spiller et ektepar som tviholder på det tradisjonelle i form av å bo på en nabohytte uten innlagt strøm og vann, og med utedo.

– Det ekteparet står som bilde på mange nordmenn som har en romantisk idé om det tradisjonelle hyttelivet. Men er man der en uke så er det ikke så romantisk med utedo, sier Holmsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nytt liv til klassikere

«Fjols til Fjells» er en av flere nytolkninger og re-adaptasjoner av kjente filmklassikere som har kommet i perioden 2018-2020, sammen med «Norske byggeklosser» (2018, sett av rundt 264.000), og «De dødes tjern» (2019, sett av omtrent 17.500). Det er også planlagt en nytolkning av den «norske» juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott», med Cecilie A. Mosli på regi. Filmen er opprinnelig østtysk-tsjekkoslovakisk – selv om Knut Risans velkjente stemme vil ha deg til å tro noe annet.

Det har også vært flere filmatiseringer av kjente barneklassikere, som «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant», «Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul», «Mormor og de åtte ungene i byen», samt Askeladden-filmatiseringene fra 2019 og 2017.

– En liten kommentar

– Hva er fordelen med å låne et kjent navn og merkevare til å lage en frittstående film om dagens norske høyfjellshotell og dets utfordringer?

– Det at vi refererer mye til den gamle filmen, gir den et bein å stå på som gir filmen litt tyngde, men uten at det skal bli en gimmick. Det viktigste for meg er at vi låner narrativ og tematisk styrke fra den gamle filmen. Det er gjennom sammenligning mellom 1957 og 2020, at vi kan gi en liten kommentar til hvordan den norske folkesjela og den norske fjellheimen har utviklet seg, sier Holmsen.

– Det meste av handlingen utspiller seg på et stort hotell og handler om de ansatte. Tror du den gjengse hotellarbeider kjenner seg igjen?

– Vi får vente og se hvor mange som kommer på kino kjenner seg igjen i disse karakterene. De er jo klart, de er komiske karakterer, så de er «larger than life». Men jeg mener absolutt at det ligger noe veldig ekte i vår vaskehjelp, vår kokk og vår portier, avslutter Holmsen, som innrømmer at han identifiserer seg mer med en Poppe-figur som liker langrenn og ludo, fremfor slalåm, afterski og Kygo.