Kultur

På verdenstoppen i e-bokmoms

Norges sats på e-bokmoms er blant de høyeste i verden. Regjeringspartiene var for nullmoms i opposisjon, men kulturministeren mener det er for tidlig å si om de skal gjøre noe med saken.

Bilde 1 av 2

Regjeringspartiene Høyre og Frp prøvde seg i 2010, men fikk nei fra den rødgrønne regjeringen. Med ESAs godkjenning av nullmoms for elektroniske nyhetsmedier, forventer bokbransjen at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) skal ta tak i e-bokmomsen. Men det har hun ingen umiddelbare planer om.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi nå får momsfritak for nyheter på nett. Det er forståelig at bokbransjen ønsker nullmoms på e-bøker, men det er for tidlig å si om vi skal vurdere en slik ordning. Nå ser jeg fram til mange gode møter med aktørene i litteraturfeltet, og gleder meg til å diskutere mulighetene som ligger i digitalisering, sier Helleland til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Kinoene frykter moms-bombe

Dobbel moms

I dag er det slik at papirbøker er fritatt for moms, mens e-bøker er underlagt avgift på 25 prosent.

  • Ifølge en undersøkelse gjort av International Publishers Association i juli 2015 er Norge blant landene med høyest momssats for e-bøker. Kun Ungarn har høyere moms, med 27 prosent, mens Norge er på en annenplass sammen med land som Danmark, Sverige og Kroatia.
  • Gjennomsnittet for alle de 79 landene er en e-bokmoms på 12,2 prosent.

«Selv i land der papirbøker har nullmoms eller redusert moms, har e-bøker en høyere sats kun fordi de er levert digitalt. Forskjellsbehandlingen holder utviklingen i e-bokmarkedet tilbake, spesielt i ikke-engelsktalende- eller minoritetsspråkmarkeder,» skriver International Publishers Association i undersøkelsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Politisk flertall

– Det bør betales merverdiavgift ved nedlasting av filmer og e-bøker mot betaling, uavhengig av om produktet kjøpes fra tilbyder etablert i Norge eller utlandet. Vi må ha like konkurransevilkår, sa daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011.

I 2010 foreslo Frp-representantene Solveig Horne, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg å innlemme e-bøker i momsfritaket for papirbøker. De hadde da støtte fra Høyre, Venstre og KrF, men flertallet, som da var Ap, SV og Sp satt foten ned. Blant argumentasjonen var at et fritak ville bety betydelig inntektstap for staten.

Da forslaget ble nedstemt skrev Høyres Arve Kambe i en uttalelse: «Høyre oppfordrer statsministeren til å skjære gjennom og bidra til å fjerne moms på e-bøker, slik kulturministeren åpenbart ikke makter.»

Siden den tid har både Ap og SV snudd i saken, og begge partiene støtter nå nullmoms for e-bøker.

– Det er et naturlig neste skritt å innføre nullmoms for e-bøker. Arbeiderpartiet mener det ikke skal være moms på det trykte ord, og mener det er passivt at ministeren har en avventende holdning. Dette arbeidet må hun nå sette i gang, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson i Ap.

LES OGSÅ: - Rart å vente med bokmoms

Ny notifikasjon

Direktør for Den norske Forleggerforeningen sa til Dagsavisen fredag at håpet deres er at nullmomsen kan komme allerede i statsbudsjettet for 2017. Men tross at både Høyre og Frp, og samarbeidspartiene, har støttet nullmoms på e-bøker, kan det ta tid før bokbransjen får sitt ønske oppfylt.

Gårsdagens vedtak i ESA, om nullmoms for elektroniske nyhetstjenester, skal omfatte: «tjenester som inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmennheten.»

Ifølge ESAs vedtak vil ikke nyhetstjenester som kun gjelder én sektor eller er rettet mot én interessent eller bransje være fritatt, så dermed er blant andre fagpressen ikke omfattet av fritaket. Hvordan ESA vil forholde seg til nullmoms på e-bøker vites ikke, men tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) svarte dette på et skriftlig spørsmål i Stortinget i fjor:

«En utvidelse til å omfatte andre publikasjoner (tidsskrift, bøker) vil kreve en helt ny notifikasjon. En endret avgrensning eller utvidelse av fritaket vil utsette ESAs behandling av saken og dermed også iverksettelsen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester.»

KOMMENTAR: En enklere hverdag

Mer fra Dagsavisen