Kultur

På tåspiss i tempelet

En berømt ballerina flykter fra Sovjetunionen. I bagasjen har hun en ballett som inntil da har vært gjemt bak jernteppet. Nå instruerer hun Nasjonalballetten i samme stykke, deres mest krevende klassiske oppsetning hittil.

– Hva er det mest utfordrende og krevende vi kan gjøre nå? Jo, «La Bayadère». Den har helt fantastiske roller for danserne. Er spektakulær og vakker, med fakirer og tigre og gull og glamour. Men også genuint gripende. Jeg tror oppsetningen blir en «var du der»-hendelse folk snakker om også etterpå, sier Ingrid Lorentzen til Dagsavisen.

Hun har vært ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett siden 2012, etter en lang karriere som danser, blant annet som solist ved nettopp Nasjonalballetten.

Les også: Cathrine Winnes er første kvinne i graven (Dagsavisen+)

Sovjetisk avhopper

Lørdag har «La Bayadère» norgespremiere i Bjørvika. Tittelen betyr «tempeldanser», og handlingen utspiller seg i en indiskinspirert tempel, der tempeldanseren kjemper mot en prinsesse om den samme krigerprinsens gunst.

– Den er klassisk ikke bare i den forstand at den danses på tåspiss. Dette er en av ballettene som ble skapt i St. Petersburg på 1870-til 1890-tallet, som for eksempel «Svanesjøen» og «Tornerose». I Vesten var ikke «La Bayadère» kjent før Natalia Makarova tok den med seg og løftet den fram utover 1970- og 80-tallet. Hun var en verdensberømt ballerina, og avhopper fra Sovjetunionen. Nå er «La Bayadère» blitt en del av det klassiske kjernerepertoaret, forklarer Ingrid Lorentzen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Russisk iscenesetter

Det er Natalia Makarovas (78) versjon Nasjonalballetten danser, med Makarova selv som instruktør, og Olga Evreinoff som iscenesetter. Danserne kommer fra hele verden og mange ulike skoler, med solister fra Bulgaria og Sør-Korea, USA og Japan, i tillegg til Norge.

– Olga Evreinoff reiser verden rundt som ekspert på klassisk ballett. Hun var min coach første gang jeg skulle danse «Svanesjøen», og jeg ønsket meg veldig henne hit til denne oppsetningen. Det er nydelig at hun kom, sier ballettsjefen.

Ekstremt krevende

Noe særlig tidligere hadde det neppe gått å sette opp akkurat denne svært teknisk krevende forestillingen med Nasjonalballetten.

– Den krever så mange dansere, med ekstremt høy presisjon. De store russiske kompaniene har 200–250 dansere som alle har samme stil og skolering. I Norge er det ikke sånn. Vi er færre, har mer variert bakgrunn, og har drevet mye med å lage scenekunst på vår måte, med mange moderne oppsetninger. Det er også krevende, men på en annen måte. For å spille «La Bayadere» må man jobbe ekstremt mye med den store gruppen dansere som kalles corps de ballet. Målet er å danse som én kropp. At man puster sammen, har felles intensjon, felles presisjon. Det er vanskelig, for å si det forsiktig, sier Lorentzen.

God kritikk

Desto større var gleden da Nasjonalballetten viste fram drømmescenen fra 2. akt på en Mesteraften, og fikk strålende kritikk også fra internasjonale anmeldere.

– Jeg har grudd meg litt. Tenkt at det kom til å bli vondt. Men så har det motsatte skjedd. Arbeidet har vært veldig tilfredsstillende. Det er sterkt, når danserne smelter sammen. Når kritikeren i prestisjetunge «Dancing Times» skryter spesielt av corps de ballet, og norske aviser drar fram «hyperpresise fellespartier», er det helt fantastisk. Hadde jeg satt opp «La Bayadère» i min første sesong her, hadde nok folk begynt å lure. Men nå er vi modne, både jeg og kompaniet. Vi er klar, sier ballettsjefen.

Les også: Verden kaller på Nasjonalballetten

Mer fra Dagsavisen