OsloMet med krass kritikk av Språkrådet og kulturministeren

OsloMet fikk mye tyn da de byttet til nytt navn i fjor. I et høringssvar til den nye språkloven tar universitetsledelsen et kraftig oppgjør med både Språkrådet og statsråd Trine Skei Grande (V).

Store deler av høringssvaret fra OsloMet, som er signert rektor Curt Rice og dekan Sarah J. Paulson, er formet som et krast oppgjør med Språkrådet og kulturministeren.

Det heter at samarbeidet med Språkrådet er «utfordrende», at rådet ikke svarer på henvendelser, opptrer som en «opponent» med kritiske innlegg i media, og at det «utviser forakt for demokratiske prosesser».

Om statsråd Trine Skei Grande skriver universitetsledelsen at de «finner det uheldig» at hun bruker OsloMet som eksempel på et uegnet, norsk navn som kan stoppes av Språkrådet når det får mer makt med den nye språkloven.

– Det handler om demokrati, at statlige organer har navn som gjør at borgerne skjønner hva de holder på med, sa Grande til NTB tidligere i høst. Men det er Grandes egen regjering som har vedtatt navnet, påpekerOsloMet-ledelsen.

Les også: Navn og logo-tabbe til 15 millioner

Skarpt svar

Bakgrunnen for det skarpe høringssvaret er at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i januar 2018 byttet navn til «OsloMet – storbyuniversitetet».

I debatten som fulgte kom OsloMet i klinsj med Språkrådet, som var kritisk til forkortelsen av engelske «Oslo Metropolitan University» og oppfordret til en annen skrivemåte.

Det ble også gjort narr av navnebyttet, særlig i sosiale medier. Som Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund på Twitter: «OsloMet. Bane NOR. Norec. Snart bytter vel partiet mitt navn til NorKon».

Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan navnet også kan fungere dårlig i møte med utvekslingsstudenter, da det betyr "Oslo Mislykket" på fransk.

Uvanlig

OsloMets rektor Curt Rice innrømmer at det kan være uvanlig å komme med kritikk i et høringssvar til departementet.

– Dette handler om konteksten, som er den nye språkloven og hvilken rolle Språkrådet skal ha i framtida. Der har vi fersk erfaring som viser at samarbeid med Språkrådet ikke er så enkelt. Det mener vi er relevant i et høringssvar, og for diskusjonen framover, sier rektor Curt Rice til Dagsavisen.

– Det er krevende når Språkrådet tar på seg en rolle som politisk aktør og blir en motpart i debatten. Det gir ingen god stemning for rådgivning, mener Rice, som legger til:

– Vi mener også at det blir forvirrende at statsråden i denne prosessen poengterer at OsloMet-navnet er et dårlig navn når det er regjeringen som har vedtatt det. Jeg forstår verken den faglige eller den politiske hensikten med det, sier Rice, som mener at OsloMet-navnet er en forkortelse for et ord som kan ha både norsk og engelsk opphav.

– «OsloMet – storbyuniversitetet» er vårt fulle navn. Navnet er informativt og bryter ikke rettskrivningsreglene. Jeg kan ikke se at det ville blitt stoppet med den nye loven, mener Rice, som tror navnet nå har «satt seg» blant folk.

Ønsker ikke ny runde

Åse Wetås, som er direktør i Språkrådet, er enig i at dette er et uvanlig høringssvar.

– Vi i Språkrådet kjenner oss ikke igjen i OsloMets beskrivelse. Jeg tror verken OsloMet eller Språkrådet er tjent med at det blir en ny runde med debatt og polemikk i denne saken, sier Wetås til Dagsavisen.

Hun vil derfor ikke kommentere Rices påstander, som at Språkrådet opptrer som en politisk aktør og ikke svarer på henvendelser.

– Det som står i høringssvaret får stå for deres regning. Det fins mye korrespondanse mellom oss og OsloMet her hos oss. Jeg vil også legge til at den første språkfaglige konsultasjonen mellom oss skjedde så tidlig som 1. februar 2016, på vårt initiativ, sier hun.

Heller ikke kulturminister Trine Skei Grande vil kommentere kritikken fra OsloMets ledelse. Via sin statssekretær Jan Christian Kolstø sier hun at hun har lest svaret, men :

– Ettersom dette er synspunkt som kommer fram i et høringssvar, finner vi det ikke riktig å gå inn i en diskusjon om enkeltheter. Departementet vil gå gjennom alt som har kommet inn av synspunkter i høringen og vurdere ulike hensyn før saken fremmes for Stortinget, etter planen våren 2020, skriver hun, men presisrerer likevel at i forslaget til ny språklov er det en regel om at «statsorgan skal ha namn på norsk, både bokmål og nynorsk, som følgjer offisiell rettskriving».

hanne.mauno@dagsavisen.no