Oslo like bra som New York, disse utstillingene skal du se i galleriene nå i april

Det er noen måneder siden Nasjonalmuseet gikk i dvale da Nasjonalgalleriet stengte i januar. Frem til ett eller annet tidspunkt i 2020, når nybygget åpnes på Vestbanen, er en vesentlig del av nasjonens hukommelse utilgjengelig. Heldigvis har det ingen innvirkning på det høye nivået i byens gallerier. For selv om landets kunstmuseer knapt nok har penger til innkjøp, og antallet visningssteder varierer fra år til år, holder norsk samtidskunst et høyt nivå – også i en internasjonal sammenheng. Det ser vi ved at norske kunstnere blir invitert til å stille ut ved prestisjetunge gallerier, museer og biennaler i utlandet. Sist med Kunstnernes Hus-aktuelle Frida Orupabo, som i sommer er aktuell både på Moderna Museet i Stockholm og Venezia-biennalen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nylig publiserte Kulturrådet en rapport, ført i pennen av professor Jorunn Veiteberg, der det slås fast at landets kunstmuseer er alt for like i sine innkjøp, og at de kjøper for sent og for dyrt. Etter at Kulturrådets innkjøpsordning for samtidskunst ble nedlagt i 2007 bruker halvparten av museene pengene de nå får overført til drift. En tung aktør som Henie Onstad Kunstsenter har ikke noe innkjøpsbudsjett, mens Nasjonalmuseet troner ensom på toppen med ti millioner i året. Dette beløpet går, vel å merke, ikke bare til kunst, men skal fordeles på alle områdene museet har ansvar for. Og en stor andel av kunsten Nasjonalmuseet kjøper er historisk viktige verk som skal tette hull i samlingen. Det er ofte snakk om dyre kunstverk, noe som bevirker at midlene til innkjøp av samtidskunst er få og små. Men direktøren har begynt å debattere dette, så det er kanskje en endring på gang?

Derfor er det private samlere og andre privatpersoner som holder liv i store deler av samtidskunstscenen. Norsk kulturliv er vel utstyrt med stipend- og støtteordninger som mangler sitt sidestykke i resten av verden. Det har medført at den kommersielle delen av kunstmarkedet blir uglesett i deler av bransjen. Men samtidig sørger stipendordningene for at kunstnerne har et økonomisk fundament som gir dem mulighet til å jobbe seriøst. Det de lager havner ofte i galleriene. Faktum er at uten de kommersielle galleriene hadde norsk kunstliv vært mye fattigere.

Så hva er det vi har? Tar du deg en gallerirunde i Oslo i eller etter påske vil du finne et mangfold av kunstopplevelser. Enkelte vil kanskje huske Dagsavisens rapport fra kunstmesseuken i New York nylig. Den bød på et mangfold av inntrykk som viste både de etablerte stjernekunstnerne og en ung kunstscene som overrasket med stor vitalitet. Min påstand er at det er nesten like spennende å vandre i Oslos galleriverden. Mange av kunstnerne du kan se i Oslo nå ville gjort seg bemerket i New York.

Les også: Kjendisens inntogsmarsj

I fremste rekke står Steinar Haga Kristensen i Galleri Brandstrup. Han har en hang til å spre seg på mange sjangre, og lager gjerne totalinstallasjoner som fyller gallerirommet til bristepunktet. Slik er det også med «Jubileum» (åpent i dag, lørdag 13. stengt påskeuken, siste dag 11. mai), en utstilling du må åle deg gjennom for å komme rundt skulpturrekken og se alt han har funnet på. Og ja, det er virkelig et overflødighetshorn av en utstilling. Den teller grafikk, maleri og skulptur, og trekker linjer tilbake i det relativt unge kunstnerskapet. Maleriene viser et mylder av historier i en klaustrofobisk stil, alt rammet inn i en illusjonistisk late-som-materialitet som får plast til å se ut som betong. For øvrig er det flere fine utstillinger på Tjuvholmen, som har etablert seg som galleriområde rundt Astrup Fearnley-museet.

En annen utstilling jeg anbefaler alle å se fyller gallerirommet med samme intensitet. Men Siri Aurdals pleksiglassinstallasjon «Conversation» hos Galleri Riis er av det hyggelig og snilt intense slaget. Gjennomsiktige plater i blått og oransje henger fra taket i en åpen labyrint som du beveger deg gjennom. Farger blandes og lyset brytes slik at det stadig oppstår nye opplevelser. Blikket gjennom rommet forandres for hvert skritt du tar. Installasjonen er en bearbeiding av former Siri Aurdal utviklet for 50 år siden. Hun har fått en renessanse de senere årene, med store utstillinger på Kunstnernes Hus og Venezia-biennalen. (Åpent lørdag, tirsdag og onsdag, til 27/4.)

Les også: Pia Myrvold sikter mot solen

En tredje romlig installasjon det er verdt å få med seg er John Rausteins «Når alt faller på plass» i Kunstnerforbundet. Han slo igjennom med strykebrett brodert med ulike verktøy, og siden har han jobbet med tekstil på stadig nye og overraskende måter. Nå fyller han den vakre overlyssalen med en overveldende, grønn tekstilflom som kritikerkollega Øivind Storm Bjerke omtalte som «Ironiske hybelkaniner». I Kunstnerforbundet er det også gode utstillinger med porselenskunstneren Irene Nordli (som stadig overrasker) og fotografen Margareta Bergman. (Stengt i påsken, til 19/5.)

Når du først er i strøket kan en sving nedom Kunstplass anbefales. Etter at de flyttet til Tordenskiolds gate har galleriet markert seg med en rekke gode utstillinger. Johannes Høies separatutstilling «PARA» er en mørk sak, dyktig utførte, pararealistiske malerier med dystre motiver. Men de har noe ekstra ved seg, et ubehag som balanserer på en knivsegg mot det skjønne. (Til 16/5.) I samme strøk viser QB Gallery utstillingen «Three little maids from school», en kollektiv presentasjon med stilsikre modernister.

Herfra er det en kort tur opp til de kunstnerdrevne galleriene i Kvadraturen. Norske Grafikere (effektfull grafikk av Ingebjørg Une Hagen), Tegnerforbundet og Landsforbundet Norske Malere/LNM (imponerende realistiske malerier av Elin Brissman), kunsthåndverksgalleriene Format og Kunsthåndverkerne i Kongens gate (jubileum i år), tekstilgalleriet Soft (viser fantasieggende tekstiler av Irene Myran), Fotografiens hus og de private Kunstverket (stilsikker, nonfigurativ grafikk av Sidsel Westbø) og Oslo Kunstforening (stengt for montering) samarbeider om åpninger og andre arrangementer.

Lenger av gårde byr OSL Contemporary på Frogner på en fin retrospektiv utstilling av den anerkjente skulptøren Aase Texmon Rygh. Med sine uendelige former er hun blant dem enhver kunstinteressert bør kjenne til. Galleri Briskeby viser to grafikere som er inspirert av poeten Hans Børli. Og i Vika har det nyetablerte Oslo Galleri en sprek utstilling med Martin Schreiner. Hos Fotogalleriet i Møllergata kan du se «Women in Three Acts», en utfordrende utstilling om kjønn og identitet. Norsk-sudanske Fadlabi fyller Munchmuseet i bevegelse/Kunsthall Oslo med malerier. Han har vist hos dem før, og slår til nå med en form- og fargesterk utstilling. I kunsthallens hovedgalleri vises fortsatt Ingrid Torvunds flotte filmer.

Har du lyst på en liten utflukt er flere museer i overkommelig avstand fra Oslo åpne i påsken. Preus museum holder åpent alle dager og viser to flotte fotoutstillinger vi omtalte lørdag 6. april. Likeledes har den flotte Charlotte Wankel-utstillingen på Galleri F15 i Moss generøse åpningstider i påsken. Tar du først turen dit kan et stopp innom Kristin Rombergs utstilling på Galleri Røed Jeløy anbefales. Kunstbanken på Hamar viser tre norsk-zambiske kunstnere, mens Lillehammer Kunstmuseum satser ungt med Marianne Hurum. Både Haugar i Tønsberg, Trafo i Asker og Bærum Kunsthall holder stengt frem mot nye utstillingsåpninger i slutten av måneden.